mandag 26. juni 2023

Leik og alvor

Det var deilig med ferie! 
Sola skinte nesten hver dag. Jeg hoppa rett inn i shortsen, dro T-skjorta over hue, og satte meg på trammen med kaffekoppen hver morgen. Gikk barbeint i grasset.
 Det er sommer, det.


Jeg lagde meg en plass i skyggen og gjorde yoga. Noen ganger ville hønene også være med.


Og Tassen. Han ville vel egentlig bare være der jeg var, og la de andre drive sitt.


Kaninene har blitt husvarme ute. De spiser store mengde grønt hver dag. 
De spiser også humla som jeg hadde håp om ville vokse seg stor og sterk og klatre rundt kaningården 😅

 
Jeg har trent iherdig, men greier enda ikke å stå på hodet som andre folk 😂
Men, men, sommeren har jo bare såvidt begynt!

Etter at Tove reiste forrige torsdag formiddag, snudde været.
 Det var fortsatt trykkende varmt, men mørke skyer bygde seg opp. 

   

Vi hadde ikke vært på Utsikten på år og dag, men stubben sto altså der fremdeles 
😆


Vi venta besøk til kvelds, må vite - så vi måtte ta snarvegen ned igjen. 
Det er forresten mye som tyder på at vi kan takke Madonnaen med barnet, for at helga blei så vellykka.

Det var sommerværet som var utfordringen.
 Den intense heten hadde gjort tilværelsen nesten uutholdelig, spesielt for slike med mye pels og lopper i blodet. Så kom det brått ett voldsomt tordenvær med hagl og regn, og temperaturen sank minst ti grader på ei kort stund. Akkurat det vi trengte. Så da fredagen kom med oppholdsvær og akseptable varmegrader,
 da kom Toivo og Elin kjørende over åsen fra sin dal til vår dal.


Toivo og Findus hadde nemlig blitt enige om å ta noen skoletimer i helga, slik at de kunne få sommerferie etterpå!


Toivo, Tølle og Findus sto for kveldens underholdning 


Toivo hadde vokst mye siden sist, og dessuten hørtes han nå ut som en ekte lapphund. 
De hadde det såååå moro!


Skoletimen begynte ganske presist kl 10. 
Findus hadde bare såvidt rukket å hive innpå litt frokost, og Toivo hadde sovet to timer mer enn normalt - likevel var det to tente skolelys som tok plass på "skolebenken"

   

Hundetrener-Emma hadde programmet klart.
Gutta skulle lære høflige manerer som å høre etter når de ble snakka til, vente med å forsyne seg til det ble sagt Værsågod, de skulle sitte pent og ikke hoppe for å hilse, og så skulle de gå pent i bånd...
De kunne jo alt det der fra før, selvfølgelig, men Elin og jeg trengte noen repetisjoner.


Skoledagen var fra 10 - 12.30.
Akkurat passe lang arbeidsdag, egentlig!


Det ble brennhett utover dagen, og det var ikke så mange spillopper igjen i kroppene da vi gikk en liten runde til kvelds. 


 Ingen orka å leike stort den kvelden, ikke Tølle engang.

 
💙💙💙💙

Mens vi grilla og koste oss med grillmat, lå Toivo og sov i Olabu helt aleine,
En skulle nesten tru guttevalpen hadde blitt voksen etter den første skoledagen.


Det vart tidlig kveld på alle sammen, vi måtte jo stille opplagt og uthvilt til neste skoledag


Opplagt og uthvilt, sa du?


Vi begynte med litt teori, mens gutta tok seg en blund

Så fikk vi prøve banen som Emma har lagd i hagen. 


Det var en labyrint som gikk over stokk og stein, og den største utfordringen var at hundene skulle følge oss så tett som mulig, uten godbiter. De forsto poenget overraskende fort. 
Findus har jo på en måte fått den type trening når vi går på smale stier, men nå var det bare ett bånd som antyda grensene. En artig måte å trene kontakt på!
 Og belønningen var selvfølgelig STOR når banen var fullført 😃


I løpet av dagen skulle de lære LIGG. Toivo hadde ikke vært borti den kommandoen før, men Emma hadde ett lurt knep på lager. 


Etter noen repetisjoner forsto begge klart to hva LIGG betyr på norsk!
foto; Elin Jerdal

Kurset var veldig morsomt og inspirerende. Flaks for oss at det var bare vi som kunne stille opp disse dagene, det var skikkelig luksus å ha Hundetrener Emma helt for oss sjøl.

 Tusen hjertelig takk, Emma!

Med denne helga, så var ferien min slutt. Det ble som vanlig ei knallfin ferieuke i juni. Jeg var takknemlig og glad for alt jeg opplevde av smått og stort, og det plagde meg slettes ikke at ei ny arbeidsuka lå foran meg.

Den skulle ikke begynne før tirsdag, nemlig 😉

søndag 25. juni 2023

Madonnaene i Sigdal

Onsdagsmorgen var de tidlig på'n, Tølle og Findus.


Men jammen var Tove oppe enda tidligere. De fant henne på trammen med tekoppen sin.


Nå har det allerede gått 1,5 uke, og hukommelsen kan spille meg ett puss -
 men jeg tror vi var litt effektive og kom oss avgårde i noenlunde rimelig tid den dagen...?


Det vanskeligste er ofte å bestemme seg for hvor en skal dra.
Valget falt på Sigdal, og det var minst tre gode grunner for det.

1. Tove hadde ikke vært der før.
2. Fin sti med flere geocacher
3. Sherpatrapper!


Målet var Madonnaen, men vi skulle ta det rolig og kose oss hele veien,
og det var ikke vanskelig!


"Vi" gjorde noen forberedelser til å ta en lab-runde baklengs 😅
Jeg hadde full tillit til at Tove ville fikse det greit


Så kom vi i gang med trappegåing!


Trappa var lett å gå, og Tove nøyde seg med Tassen som eneste trekkhund.


Det er helt utrolig hvor fint det har blitt. Jeg husker godt da jeg gikk her for endel år siden, det var faktisk i 2016! Bloggen er kjekk å ha i slike tilfeller. Jeg minnes at stien var veldig sliten og gikk i djupe renner, spesielt gjennom skogen - men jeg var visst ganske fornøyd med turen den gangen likevel 😅


Sherpaene hadde bygget fine sitteplasser langs stien, men vi lot oss ikke friste... 


Vi tok oss tid til å nyte utsikten, sjøl om vi gikk


Greplyngen blomstra her også, og den må en jo bare ta seg tid til å beundre!
 
 

Det var varmt sjøl om det skya til etterhvert - det må ha vært mangeogtjue grader. 
Men nedi dalen var det verre. Det hadde visst vært opp mot 32 denne dagen!


Heldigvis var det vann å finne - ikke akkurat badevann, men.


Jeg er sikkert ikke den eneste som går her og nynner på Stairway to heaven


Tove forsvant i ett viktig ærend da vi nådde toppen, og Tassen var rask til å sprette opp til Madonnaen


Hvor i all verden ble det av henne nå, da???

Tove skulle 'bare', og det gjorde ho - fant cachen, selvfølgelig 😉
Men det er jo litt hemmelig akkurat hvor den er plassert, må vite!

  

Så ble de obligatoriske bildene sammen med Madonnaen tatt 😁


Og en slags selfie av de fromme jomfruene med Gutta Boyz...


Og endelig ble det tid for en matbit eller to!


Vi ble sittende lenge og vel, og utsikten ble beundra i det vide og breie før vi fortsatte på runden.


Naturligvis kom det noen regndråper etterhvert.


De mørke skyene ble tettere og tettere, men det var det ikke noe å gjøre med. 
Tove var bestemt på at det var enda en cache som skulle finnes. Ho gikk så raskt og bestemt oppover trappa, at ho holdt på å kræsje med en elg!


Jeg vet ikke hvem som skvatt mest, men elgen hadde tydeligvis aldri sett/hørt lundehunder før. 
Den forsvant som dugg for solen, og Tove kunne undersøke buskene nærmere.
Cachen ble funnet og loggen signert - før vi fortsatte videre


Da vi like etterpå ble innhenta av ei regnskur, var gode råd dyre
Stakkars vesle Tassen blei skjelven helt ned i alle de seks tærne!


Jeg hadde tatt med regnponchoen bare for å holde regnet unna oss liksom, men nå måtte den på...
Tølle og Findus forstår seg ikke på slikt 😆


Det gikk nå egentlig overraskende greit, og blå himmel åpenbarte seg ganske snart.
Jeg tror Tove ble glad for å få den gamle trekkhunden sin tilbake. 
To slike unge utgaver kan være minst en for mye 😆


Utsikten innover Bjønneskortenatten og Trillemarka var flott, den. Det var mye natur å se.


Det var kjempefint å gå her langs toppen, ca 1000 moh,  på en dag som denne. 
Vi møtte bare ett følge på fire og ett par tidligere på runden. Jeg er redd en går nærmest i kø her i sommersesongen. Det har nok ikke blitt mindre populært å gå her etter at trappene kom


Det var så innmari koselig å være på fjelltur med denne damen igjen, altså.


Det har vært litt av ett år, dette!
Jeg tipper vi ba en stille takkebønn til Madonnaen begge to. 
Rart med det, så mye "åndelig" det plutselig blei disse to dagene 😅


Da vi kom ned fra fjellet, fant vi sannelig ei "gjenglemt" snøfonn meget laglig plassert!
Det var vel tilfeldig at den lå der den lå, men den blei ihvertfall satt veldig stor pris på


Det er noen rare buskevekster i Trillemarka, noen tjukke og noen smale.


Den siste steinsatte delen gjorde turen over myra til en fornøyelse. 
Det er utrolig mye arbeid som er lagt ned på disse totalt ca fem kilometrene, og det trengtes sikkert. 
Det er lett og spennende for de fleste å ta seg en fjelltur på slike steder, og det er jo bra.


Alle cachene ble funnet, og den siste km tilbake til bilen gikk langs grusveien. 


På parkeringsplassen var det tilogmed ett lite hus med ❤ på døra!
Tølle ble øyeblikkelig bekymra for Tove, men det var uten grunn.


Vi stoppa for å beundre Nastadborgen på hjemveien.
Det kunne være moro å ta en tur inn dit en gang!


Vi var altfor seint ute til å rekke innom både Lauvlia og SkredvigHagen, men det blei en stopp og en liten cacherunde på Haglebu. Det var fremdeles varmt og godt i høgda,
og glovarmt var det da vi kom heim til Bergheim...


Torsdagsmorgen hadde Tølle og Findus en munter avskjedsstund med Tove i Olabu. 
Jeg tror nok ho skjønte at vi satte umåtelig stor pris på hennes selskap!
Neste gang er det Tølle sin tur til å være trekkhunden hennes igjen😉