Årets siste Vassfartur

Jeg bare MÅTTE tilbake hit.

 

Ufornuftig, javel - men jeg dro nå likevel.

Vi hadde ikke vært her på en måned, og Tassen nekta plent å bli med inn i Dølahytta.

Han ville være ute i snøen!

 

 Det var ett vanskelig føre. 

Det har vært mildt og kaldt om hverandre her også. 

 

Jeg prøvde å gå på truger i ett nyoppkjørt scooterspor, det gikk forsåvidt greit det

 - men Nalle sank ned gjennom de lagvise skarelaga, og det var nok ikke særlig behagelig for ham. 

 

Jeg turde ikke slippe ham heller, for det var mange spennende spor nede på isen,

og isen er alltid tynn her ved demningen.

 

Han ville ikke gå verken hit eller dit, men hver gang vi snudde

- da byksa han avgårde og hadde ingen problem med å ta seg fram.

 

Det var så mye fint å se på, så det gjorde egentlig ingenting om vi bare gikk litt att og fram.

 

Jeg stakk jevnlig innom hytta og putta innpå en vedkubbe.

 

Skulle brukt ett skikkelig kamera,
men det blei bare mobilbilder denne gangen også.

...og jeg skal hilse og si - det blei ikke få bilder! 

 

Solnedgangen begynte ca halv fire, og de intense fargene varierte fra minutt til minutt.

 De to finaste jeg veit, lagelig plassert midt i mitt paradis.

 

 Snurr film og hør på elvesusen ❤️

Denne bloggen er min minnebok.

 

 Data'n er stappfull av bilder.

 

Det har blitt 781 innlegg siden juni 2008. 

Gjennomsnittlig 7 innlegg pr. måned, røft regna.

 Jeg aner ikke hvor lenge jeg fortsetter.

Noen ganger blir jeg dritlei, og føler det er ett pes - men så tar jeg meg sammen og skriver litt likevel.

Det har blitt ufattelig mange turer i skog og fjell, og nesten alle har blitt omtalt.

Jeg liker jo å gå tilbake i bloggen og mimre litt iblant,

 men det ligger mye tid og arbeid bak hvert innlegg...

 

Så jeg vet ikke.
Jeg burde kanskje bruke den dyrebare tida annerledes.

Men det er jo en hobby dette her også.

Vel, vi får se hva 2017 bringer

Vi stakk iallefall bortom Mathisen rett før mørket senka seg denne onsdagskvelden.

Solnedgangen kunne umulig ha vært så fin hos ham, som borte hos meg  😉

 

Etter en kaffekopp, gikk vi tilbake til den gode, varme Dølahytta

og lagde oss ett herremåltid.

Tassen venta tålmodig....

 

Erter kjøtt og flesk smaker like himmelsk som det lukter,

 så bikkjene fikk som alltid en bitteliten smak oppå tørrforet sitt.

Etterpå la de seg i hver si seng, og jeg i mi - og så tok vi oss en liten blund.

Herlighet.

Jeg våkna utpå kveld, 

skreiv som vanlig noen ord i gjesteboka, og så pakka vi sammen og kjørte heimover.

 

Årets siste Vassfar-tur vart altså bare en liten dagstur 

- men batteriene blei fullada.

Arbeidsdagen idag gikk greit den, og det gjør den nok imorgen også

- før det nye året hilses velkommen sammen med gode venner på lørdag.

TAKK FOR ÅRET SOM HAR GÅTT

og

GODT NYTT ÅR!

Så var det jul igjen

På lille julaften kom det tre langveisfarende gjester farende,

med mat og drikke og mange gaver...

 

Kvit jul kunne vi dessverre ikke tilby, men vi gjorde så godt vi kunne på alle vis. 

De fikk grøt til kvelds, og hver si oppredde seng i Olabu.

 

Så kom den store dagen.

Mens jeg var på jobb, stekte Bjørn ribbe og forberedte julemiddagen. 

De to damene benytta formiddagen til å finne snø, så de tok seg en fjelltur på egenhånd.

 

 Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd det var mulig, 

men på sjølveste juleaften gikk de til fots - "snarveien" til topps på Buhovdnatten!

 

 Klokka var nærmere 15 innen jeg kom meg inn døra heime. 

Bjørn hadde full kontroll på ribba, så jeg fikk kun ansvar for saus og sånn. 

Da klokka var litt over fem, kunne etinga begynne...

(Og siden har vi spist og spist og spist, iallefall føles det sånn...)

Julegjestene kom fra Sverige, og selv om de er Bjørns nærmeste familie, hadde de ikke vært her på flere år. 

Det blei en minneverdig julekveld.

Tilogmed Nissen stakk innom såvidt det var, og julegavene blei rettferdig fordelt.

Nalle og Tassen fikk hvert sitt Nylabone.

 

Det gikk som man ser, som det pleier å gå...

de blir misunnelige på hverandre, og må absolutt bytte.

 

Det er visst ikke størrelsen det kommer an på, men de tror vel at den andre sitt smaker bedre - 

så det endte med at jeg måtte ta beina fra dem etter ei lita stund, som vanlig

 

Vi tobeinte koste oss i fred og fordragelighet med julegavene våre, 

vi stappa i oss riskrem, kaker og masse snop og snaps.

 

💥

Neste morgen åt vi julemiddag til frokost.

Vinden hadde løya litt, men det var mange varmegrader, da vi kledde oss og gikk ut.

Vi gikk Masterunden.

 Her sitter Nalle og Nathalie på Nallenatten!

 

- og Bjørn storkoste seg i selskap med datter og "svigersønn"

På grunn av værgudene, kan vel dette knapt kalles typisk norsk jul, 

 

 -men takket være de tre langveisfarende ,

blei det likevel den koseligste julefeiringen vi har hatt på mange år!

💝💝💝

Det vart tomt og stille da de dro.

I dag har vinden røska i hustaket og snøfillene har virvla vilt omkring. 

 

  

 Vi tok en liten tur til Flå i efta og hilste på mamma og søstera mi med familie,

 beundra juletre og spiste julekaker.

Uværet Urd nærmer seg med stormskritt.

Bjørn dro til Vassfaret i kveld, og jeg drar på jobb i morgentidlig.

  

Joda, det er koselig med jul, 

og Bjarne og'n Olaf kan knapt vente med å sette tenna i Nidars Julemarsipan...

GOD JUL!

Vi var akkurat ferdige med å spise ribbe, medisterkaker og medisterpølser, 

vi var akkurat så stampende mette som vi bruker å være på julaften

- da det plutselig banka på døra....

Nalle og Tassen fikk sannelig besøk av sjølvaste julenissen
Skal si det var to høflige gutter som hilste på fremmedkar'n!

Jeg rakk såvidt det var å ta ett bilde av ham, før han forsvant igjen.
Han hadde mista den ene hosa si, og måtte ut å leite - før han for heim til nissemor.

☺️

HA EI FORTSATT GOD JUL, ALLE SAMMEN!

Deilig er snøen, og julen.

 Jeg har hatt frihelg igjen!

Da vi kom heim fra jobb på fredag, var gjestene på plass i Olabu, og Doffen tok oss vel imot.

Værmelding for lørdagen var meget lovende, så det vart tidlig kveld - og tidlig opp neste dag. 

Som seg hør og bør, for gutta som vil utnytte dagen og snøen maksimalt!

 

Vi fant oss en seterveg i ødemarken, med gamle skispor og dyretråkk.

 

Tassen og Doffen springer side om side og nyyyyter livet

Vi slo oss ned i en utedass. 

De gærne har det godt!

 

Så var det disse småprinsene, da...

 

De sitter selvfølgelig ikke i ro ett eneste sekund.

 

Til forveksling like, disse lundegutta? 

 

Tassen har sele på.

Doffen er mørkere i pelsen, og har breiere prestekrage. 

 

Men ellers er det neimen ikke stort å gi i bytte på disse to kameratene.

 

Nalle koser seg han å.

Slikker sol og bjeffer på småfugler...

 For en gangs skyld blei det en tur på bare drøye 6 km.

...med god tid til nistemat, kaffe, og jevnlige stopp med innlagte foto/skravlepauser, 

så jeg tar den gjerne omatt engang.

Søndagsmorgen!

 

4.søndag i advent. 

Det var noen få kuldegrader, men akk så lite snø heime på Bergheim.

Så vi kjørte til fjells igjen!

 

Himmelen var faretruende, men det var fritt fram for gutta - i fem cm nysnø.

 

Da vi nærma oss Fjølaset, begynte det å regne!

Det var ingen hjemme, men vi lånte tak over hodet ei lita stund 😉

 

Vi vart våte til skinnet da vi traska heimover.

Ingen beklagde seg det grann.

 

Det var først under kjøreturen heim, at misnøye med vær og føre ble "nevnt".

Det var speilglatt!

Da vi kom ned til Ospelund, kvalte jeg motoren,gitt -  og det var sikkert til alles beste... 

Jeg turde ikke kjøre en meter til.

Etter en liten befaring overtok Petter rattet. 

Gamle rallykjørere liker spenning!

 

Vi kom oss heilberga heim til Bergheim, sjøl om vi lå langt etter skjema. 

Og verre skulle det bli for østfoldingene.

Turen til Sarpsborg som vanligvis tar ca tre timer, blei ett fire-fem timers langt mareritt for Doffen og P.

Neimen ikke bare bare, denne førjulstria!

Kan tenke meg de har fått nok av snø og is for ei stund nå 😜

  

🐾🐾🐾

Over til noe heeeelt anna.

Helga var over, og mandagen var grå, med mildvær og tåke.

Her var det litt av hvert å finne på likevel.

Sønnur har endelig fått lov til å vagle seg i lag med tuppene. 

Her er beviset, jeg overraska dem etter mørkets frembrudd 😂

 

Jeg tok en liten rufs i hønsehuset idag, og "redde opp" i verpekassene. 

Nå syns jeg snerpene kan begynne å legge egg igjen!

 

 Kaninene fikk nytt strø idag, de også.

Jeg tok en skikkelig rufs i hele rommet, egentlig! Rydda og kasta både det ene og det andre.

Etterpå fikk Theodor være med inn, og julesveisen tok " bare" ett par timer.

Han er vel verdens søteste!

 

Theodor fikk flytte inn i "nytt" bur etter klippen. 

Varmelampe passa bra der, og buret blei fylt opp med både flis og høy.

Stripa kommer nok til å holde ham med selskap både titt og ofte, tenker jeg.
🐭🐰🐭

 

Det har liksom begynt å lage seg til litegranne her i huset også.

Kjøkkenet har blitt skura og vaska etter alle kunstens regler, vinduer pussa (bare på innsida, riktignok;), 

reine gardiner har blitt hengt opp og adventdstjernene kom omsider på plass.

Skranteleggen blei tydeligvis påvirka av dette her.

Nå er'n i ferd med å finne seg sjæl

 

Vi har hatt det så trivelig i kveld!

 Bjarne Ausehand har fått det som han vil, han å.

 

Vi har hatt juleverksted i stua.

Praten har gått om løst og fast, og gudene skal vite hva som kommer ut av det.

Men en ting er sikkert;

 

 DEILIG  ER  JORDEN 😉