Viser innlegg med etiketten plantefarging. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten plantefarging. Vis alle innlegg

fredag 10. juli 2026

Plantefarge-kurs og mere til


Lørdag den 20.6 var jeg på plantefarge-kurs på Hadeland igjen!


Dagen før tok jeg en tur for å samle fargematerialer i fargesterke og dramatiske omgivelser.


Jeg forventa en tordenskrall hvert sekund, men det kom ikke!


Sola titta fram i korte øyeblikk 


Og vi plukka med oss mer enn nok av røsslyng.


Hjemme hadde jeg rabarbra-blad og hengestry og 700 g garnhesper klare til bruk.
Forventningen var stor før årets første fargedag.


Det var i den spennende hagen til Hege det hele skulle foregå. Jeg hadde greid å friste både Nina og Hanne til å bli med, og vi hadde gleda oss lenge til denne dagen!


Først fikk vi en kaffekopp ispedd teori, en fin kombo på morgenkvisten, det!
Deretter bar det ut i teltet der vi kunne utfolde våre kunstneriske evner…
Teltet var rigga istand med kokeplass til seks deltakere. Noen hadde farga litt før, og noen var helt nye - men Hege kunne garantere at alle ville skape flotte kunstgarn.

…etter at garnet var beisa med alun 😅
Det er som regel en fordel.


Deretter kunne den virkelige moroa begynne!


Garnhespene ble dekorert med f.eks. tørka blomster som gåseblom og stokkrose, løkskall, blåtre, cochenille og krapp


Så tvinna vi hespene med fargematerialet i, hardt sammen


- la dem tett i tett oppi en kjele med forholdsvis lite vann, og lot det «koke» en time.

 

Klart at dette var spennende!


Hege hadde en kjele med indigo som vi kunne dyppe garnet i, og det ble fort kø ved den kjelen. 
Alt måtte prøves!


Blåflekkete ullgarn er fint det!


Litt indigo, litt blåtre og litt rødt løkskall…opp i heksegryta en gang til


Vi lekte oss hele dagen, og det ble så mye fint garn 🤩


Erfaringer ble delt, og garnehespene ble studert og beundra. 

Vesla fulgte med på avstand ❤️


Midt oppi alt kaoset fikk vi besøk av ei fargerik dame! En freidig kurssnylter som gikk rundt og snoka til seg ny lærdom mens ho spiste kake 😅 (Det var hennes egne ord)
Veldig moro at du kom for å hilse på oss 🩷


Etter nærmere seks super-effektive timer begynte vi å bli slitne alle mann. Vi hadde brukt opp en kilo garn hver, og kjøpt med oss både blåtre og krapp og det som var av fristelser.


Jeg kan ikke få lovprist kurs hos Skogens gull nok! Skulle ønske jeg kunne blitt med på alle sammen, og håper så inderlig at jeg får tid til flere kurs etter hvert. Det er ikke umulig det!
Det var ekstra koselig at Hanne og Nina ville være med, og vi satser på å få til noen fargedager sammen i løpet av sommeren. 
Men denne dagen dro Hanne dro heim til sitt, og jeg kjørte Nina heim til Vikersund. 
Jeg måtte jo bli med innom for å hilse på alle de tre uker gamle angorakanin ungene hennes


Det var nesten umulig å få tatt bilde av de ni små hoppesprettene, før de samla seg rundt matfatet. Den tålmodige kaninmamman delte gladelig på kveldsmaten med alle ungene sine.


Noe så nusselig 😍


Dette var det jeg hadde med meg hjem fra kurset, som jeg var mest fornøyd med…


Dagen etter ble det mere farging, og Lykkebua mi ble innvia som plantefarge-bu 


Jeg kokte gul suppe på røsslyng og gulgrønn på rabarbrabladene 

Nuvel, gulfarger er ikke favoritten 


Eksperimenteringen fortsatte 

 
Røsslyng-gult ullgarn med cochenille og rødløk, rabarbragult angoragarn med blåtre og krapp?

 
Det blå angoragarnet fikk valnøtt, cochenille og gult løkskall, det fiolette ullgarnet ble krydra med rødt løkskall…og gudene vet hva…


Fire Fine Forundringspakker 




Det er ikke helt enkelt å gjengi farger korrekt på bilde, men det blei mange morsomme fargevarianter på garnet i alle fall!


Og så er det sååå moro å strikke med slikt garn!
Det skal nok bli litt av hvert å henge fingrene i når jeg får tid…til høsten engang, kanskje 😅

lørdag 6. september 2025

Tyttebær-tur’n


Jeg har lenge tenkt å ta med mamma ut på bærtur, og her om dagen fant jeg ut at tiden var inne. 


Det er ikke alltid like greit å være dame i sin beste alder, med hårruller i håret og håndveske på ville veier!
 Og hadde det ikke vært Ruth på Flåheimen, tror jeg nok ikke jeg hadde fått denne dama inn i bilen.


Men vi kom oss av gårde, og kjørte like inn til Lakrisputtan før vi fant ett egna sted å parkere. 
Da hadde vi kjørt altfor langt, kan du skjønne…
Tyttebæra var selvfølgelig ikke moden så langt innpå fjellet!


Bærspannet kunne brukes til hårruller, så det kom da til nytte lell.


Vaflene fikk både to og fire bein å gå på 😋


Og sola skinte og kaffen kunne ikke smakt bedre på den fineste restaurant.


Fisken vaka i Lakrisputten og mamma prata om Halvor Liudalen. Han hadde visst likt seg der, han også. Og han hadde gått på sine ben hele den lange vegen.
Bak oss ligger Blåfjellhaugan. Det var der den stakkars gjetergutten Johan Sagadalen ble slått av bjørn. 
Så sjøl om vi ikke hadde gått så langt, så var vi altså på historisk grunn, der vi satt.


Synd å måtte reise tomhendt heimatt, men det hadde nå vært en fin tur, da!
 

Så kom jeg til å tenke på pappa som bestandig hadde med seg blåbær-ris til småjentun sine, 
når han kom heim fra moltetur.
Før vi kom ned til bygda vrengte jeg bilen inn til sida, og plukka med meg noen fargerike ris med både blåbær og tyttebær.


Jeg hadde dessuten plukka med meg noen einerkvister mens vi var oppe ved Lakrisputtan. Sånn at jeg skulle ha ett varig minne etter turen. De ble satt på kok ratt jeg kom heim, og det lukta veldig godt. 


Garnet blei etterbeisa med jern, men det vart ikke helt slik som jeg hadde trudd, det heller.
Men jeg skal flette det inn i en genser jeg har tenkt å strikke.


Mamma har nok glemt denne turen for lengst, men ho koste seg like mye som meg der og da. 
Det er viktig og riktig å leve i nuet
Det spørs om ikke disse damene må ta seg en tur til om ikke så altfor lenge.
For nå trur jeg sikkert at tyttebæra er modne helt opp til Blåfjell 😉