Det å gå til Hallingnatten er en fin tur, spesielt når sola skinn og gauken galer i bjørkeliene ved Imlan!
Akkurat slik var det forrige tirsdag
I lia åvom Rantetjern lå det ei stor og innbydende snøfonn.
Snøfonn med utsikt 😎
Det var omtrent vindstille der oppi lia , og det var deilig å kjøle seg ned. Jeg motsto fristelsen, for jeg visste vi ville få vinden midt imot ratt vi kom opp på Rantan.
Det blir til at jeg tar bilde på samma sted hver gang jeg er her, men nå var det jo lenge siden sist.
Hovedstien har blitt noe bredere med åra, men Småtassene gikk fint foran meg, side om side.
Vi valgte ei ny lei til topps denne gangen.
Den var i fuktigste laget, men det gikk fint
Hallingnatten 1314 moh. på det som skulle bli den siste varme sommerdagen…på ei stund.
Vi slo oss ned på en noenlunde lun plass litt nedom toppen for å nyte utsikten og ta en matbit.
Det kunne se ut som om det var full vinter på Gaustatoppen, men rundt oss var det ikke mange snøflekker å se.
Ikke ett eneste reinsdyr å se ved Reinsjøen heller. Lurer på hvor de holder til nå?
Nå som de har kalver, trenger de å være i fred.
Dette er vel første gang at Findus frivillig tar plass og stiller seg opp for fotografering - før Tølle rekker å tenke tanken!
Men så var det en spesielt fin og kvit stein han fant, og det var bare plass til en 😅
Denne snøfonna bruker å ligge til langt uti juni, så det er fremdeles håp om ett snøbad for de som ønsker det.
Lettskya vær 😎
Det er flotte fjellområder, der omtrent alle stier fører til eller fra Hallingnatten.
Synkron-drikking i Haglevatnet
En veldig snill variant av Trolltunga 😅
Tølle blir aldri lei av å gå tur, Findus derimot, han syns det blir kjedelig i lengden når han må gå i bånd. Da går han og subber bakerst
- hvis han ikke finner noen interessante spor
Og det fant han heldigvis etter hvert, så da ble det full fres på den vesle rakkeren igjen.
Det er fint å gå utover Rantan, når en vil nyte fjellet lengst mulig
Her er det temmelig bratt på den ene sida, men stien er velbrukt
Så blei det enda ei matpause. Mest fordi vi hadde lyst til å nyte tilværelsen i fjellheimen enda ei stund.
Tølle håpte på en matbit, mens Findus nøt utsikten
Men alt har en ende, og tilslutt var det på tide å komme seg ned Vadlie.
Her er det stupbratt, og litt ekkelt å gå ned. Men stien snirkler seg nedover i sikksakk, og takk og pris for at vi holdt oss på beina denne gangen også.
Å krysse en fjellbekk, er ikke alltid det enkleste å gjøre i mai, men denne våren har jammen vært spesiell.
Det gjør alltid godt med en luftig fjelltur.
Takk for denne gang, Hallingnatten
