søndag 29. juli 2018

Her og der (med stort besvær ;)

Det var en helt normal mandag.
Den begynte dovent, men kom seg etterhvert.
 Jeg trur jeg fikk kaffen servert på senga, for Bjørn var heime.

Ormevatn
 Jeg fikk ihvertfall bestemme hvor vi skulle gå tur, og denne gangen ble det til ett sted jeg aldri har vært før.

- Utrolig nok, for fjellet ligger så nært, og jeg har sett lengselsfullt opp på alle de fine toppene mange, mange ganger.


Det var overskya, og ikke mer enn akkurat passe varmt.


Det blåste, og denne "hula" lå lunt og godt

 - men det var intet blivende sted...

Vi hadde nemlig med oss en "mølte-tjuv",
 til det som engang var pappas paradis!!!


Pappa snakka ofte om Saulie, og om alle kiloene han hadde hatt med seg heim derifra. Om hvor grytidlig han gikk heimefra om morgenen med den gamle rupesekken - fordi det var viktig å være førstemann i moltemyra - aller helst skulle selvfølgelig ingen andre vite hvor han gikk. Det hendte at mamma kjørte ham oppover Hei-bakkan før ho begynte på jobb i lysfabrikken kl 7, men like ofte gikk han den lange mila til fots før plukkinga kunne begynne. 


Jeg husker best at han kom gående heim om kvelden med fulle spann og noen blåbær-ris til søstera mi og meg - det var det vi likte aller best..
En gang kom han heim med tomme spann. Vettskremt og svett.
Da hadde han vært ved å bli tatt av bjørn.
Han hadde ihvertfall hørt bamsen...


Lurer på om det var sant? Kanskje det var en annen mølte-tjuv som hadde skremt ham litt?
For pappa var ikke av de tøffeste.
Men garantert en av de sprekeste,
og den som fant den aller fineste og den aller, aller beste mølta.


Utsikten til "Vassfartporten" var kjempefin herfra, og det er slettes ikke langt ned til Vassfaret. Likkistefjell, Raudfjell, Sørbølfjell og Turufjell ligger på rekke og rad. En kan såvidt se litt av Nevlingen, Manfjellet og Nevlingkollen.

På den andre sida ligger Jordesmyrnatten. Bergsbødalen ligger gjemt djupt nede mellom fjellrekkene. Det fine, lange smale vatnet - heter Drittjern.
At det går an å kalle ett så fint vatn det, da...


 Foran oss i det fjerne, stikker Hestejuvnaten opp. Høgevarde er også lettgjenkjennelig.
Og ganske nær ligger det forlokkende topper på rad og rekke.


Vi stoppa ved denne toppen som ligger på 1144 moh.
Den har ingen navn, så vidt jeg kan se av kartet.
Men området heter ihvertfall Saulifjell.

Bjørn fant ikke noe særlig med molte, så han tok oss fort igjen.

Vi blei sittende i en lun krok og ete niste, og "beundre" utsikten.
Røyken vi ser, er fra den nye vegen som lages - den som skal tette igjen det siste "friområdet". Nå blir det så og si sammenhengende veg og hyttefelt fra Veneli til Skarsdalen.
 Man kan nesten si fra Domfet til Solheimsetran - hele østsida i Flå kommune - og det blir noen mil.
 Like ille som det er på andre sida av dalen.
Jeg syns det er ett trist skue. 


Det er nesten ikke plass til slike små som oss lengre, Tassen!


Været blei bedre og bedre.
Vi tok en litt annen "sti" på tilbaketuren, men vi sikta oss inn på alle de små vatna vi kunne se.


Der fikk hundene slukke tørsten, og Bjørn fikk sett etter molta.


To fine kompiser, de to der!

Takk for turen, Mathisen ;)


Heime venta som alltid Kykle og co.
De tripper så håpefullt om kvelden - og ønsker så inderlig å komme ut i hagen.
Og det får de, nesten hver kveld. Det er så koselig, det.

Etter en lang arbeidsdag på tirsdag, hadde vi onsdagsfri.
Det var så innmari varmt, at jeg greide ikke å komme meg avgårde til fjells engang. Jeg satt fast i skyggen.
Der satt jeg ganske godt, sammen med rokken.

Først da kvelden kom, begynte gutta å lure på om jeg hadde glemt dem helt.

Det er fint å gå kveldstur i de lange, lyse sommernettene

Gutta fikk slukke tørsten i Hallingdalselva.
Vannet kjentes deilig, og jeg kunne ikke motstå fristelsen. Jeg kledde av meg og hoppa uti. Det blei for mye for Nalle. Så for å være på den sikre siden, forsvant han stille vekk fra vannkanten.
Hva nytta det jeg lokka, hva nytta det jeg gret??
Nalle tok ikke sjansen på å bli dradd med uti en gang til...

Jeg måtte fint komme meg opp på land, pakke sammen klærne mine, og springe etter vrangpeisen.
Der satt'n, stabukken -  stødig og trygt, midt utpå enga.
 Han er ikke den som stikker av uten grunn, han nei😅

På fredag fikk han ikke være med, og det var'n sikkert glad for.

Tassen hadde time på Hønefoss Dyrehospital 8.45, så vi dro heimefra kl 7
GRUUU-TIDLIG!

Nå er tennene rene og pene, og jeg har lovd Tassen, veterinæren og megsjøl at jeg skal pusse tennene hans nesten hver dag.


 Mens Tassen lå i narkose og fikk tannbehandlig, satt jeg på venterommet og leste i Hund & Fritid om @Solan_the_lundehund.
Jeg er en av hans trofaste følgere på instagram ;)


Klokka var vel nærmere 13 innen vi var tilbake i Hallingdal igjen. Jeg plukka opp mamma i Flå, og så dro vi hjem der Nalle lå inne under aircondition og venta - og så lagde vi oss tomatsuppe med egg og masse makaroni. Nam nam.
Deretter fortsatte ferden til Vassfaret.
Fredag var den varmeste dagen dette året. Da er bilkjøring nesten det beste man kan gjøre! 
Heime var det rundt 34 grader, ved Strøen ca 10 grader mindre, og jeg "måtte" ta meg en dukkert.
Etterpå serverte Bjørn kaffe og vi spanderte vafler. 
 Så dro vi til Flå og tok helgehandelen.
Katta til mamma lå på trammen og venta da vi kom tilbake. Han er ikke vandt med at mamma er på laupen til langt på kveld.
Det hadde vært en lang og fin sommerdag.
Måneformørkelsen så jeg ikke stort til, men jeg skylder på månen for enda ei nærmest søvnløs natt...

Idag kom endelig regnet!!!


Jeg hadde jobbelørdag, men da vi kom heim i efta - braka det skikkelig.
Det var stupmørkt klokka 22.
 Og det har regna hardt og det har regna bløtt siden...
Og det dufter himmelsk der ute.

En blir veldig trøtt av slikt vær, men jeg måtte greie å fullføre månedens utfordring før dagen var helt over.


Jeg greide det!
Det er ikke meningen å gi seg med dette, men istedet for å forlenge tida, skal jeg konsentrere meg om å forbedre teknikken først og fremst. Trur eg.
Og så skal jeg spise mye mere grønnsaker og frukt, ja kanskje bli like flink som mamman min til akkurat det.

Og nå har jeg ei uke ferie, uten en eneste plan
 JIPPI !!!

tirsdag 24. juli 2018

Utfordringer kan være så mangt.

Det blir mye Facebook om kveldene. Facebook, Wordfeud og blogg...
Jeg har liksom ikke energi til så mye mer etter at arbeidsdagen er endt,
denne varmen er jo helt ulidelig for folk og dyr!

Historien om fiskeørnene tok en ny vending her om dagen, da det ble klart at det faktisk er det gamle paret som har kommet tilbake til Bergheim.

Dette innlegget sto på FB i går kveld, og hundrevis av folk har sett det allerede. Derfor deler jeg innlegget til Thomas her.


FOTO; THOMAS MØRCH

"Dette bilde er ikke av beste kvalitet pga. lang avstand, samt kraftig beskjæring.
Men, en dokumentasjon på hvor fantastisk naturen og familielivet i naturen er. Her har moren akkurat fått ei gjedde levert av hannørna, som hun deler varsomt og forsiktig ut til ungene.
Samtidig dramatisk;
I fjor reiv Telenor reiret til Fiskeørnene på Bergheim, Nesbyen.
Jeg handlet raskt og fikk lagd et slags reir i toppen av ei furu i samme område. 
Utrolig nok, så kom dem fra Sør Afrika til Nes, igjen, på den faste tida i vår.
Det var helt tilfeldig at jeg så ørna da jeg var på eiendomsoppdrag, der fløy den med en stor kvist i klørne og jeg henta kikkerten for å se hvor den fløy.
Og det var ganske spesielt og se at dem bygde på reiret jeg hadde plassert ut, dag ut og dag inn bygde de det slik dem ville ha det. Og når ukene hadde gått, sneik jeg meg inn i skogen ganske høyt over reiret for å se hvordan det gikk.
Jeg ble ganske rørt da jeg så de to ungene i reiret (kun en på bilde, den andre sover)
Og håpet at dette gikk bra. Men dessverre, i naturen er det mange fiender.
Mår eller andre fiender har antagelivis tatt ungene på natterstid, nå er det helt dødt i reiret mitt.
Og i disse dager har de flyttet tilbake til masta i Bergheim, og har nok en gang bygd reir...
Det skal bli spennende å se hva Telenor gjør fremover, og hvor de velger å slå seg til ro neste vår."         Thomas Mørch

Ørnungene ble neppe mer enn to-tre uker. 
Nå syns jeg virkelig det stakkars paret fortjener ro, og jeg ønsker så inderlig de kommer tilbake til reiret sitt neste vår. 
Men det er er vel for mye forlangt av Telenor.
Skamme seg, skulle de - som lovde å forandre masta slik att det ble umulig å bygge nytt reir. De greide ikke det engang. I tillegg har de spredd avfall og skrot omkring der oppe. Helt udugelig til praktisk arbeid, tydeligvis. De viser ingen som helst respekt for ren natur og en freda, utrydningstrua fugleart som fiskeørnen er. 
Dette er miljøvandalisme, det er faunakriminalitet, og de tilsto etter mye press at det var dem sto bak rivingen av reiret ifjor, men saken ble henlagt?!?!

Hadde enda flere vært som Thomas.


Vi kjørte ned til Strøen etter jobb på tirsdag. 
Vi slappa av og spiste litt, og tok oss en blund. 
Det var for varmt til å gå noe særlig tur.


 Det var bare jeg som tok kveldsbad,


- før vi, nesten trist til sinns, kjørte heim..


Nye arbeidsdager venta.
Utrolig nok kom det litt regn på onsdag. Temmelig lokale regnskurer, men det hjalp da bittelitt på lufta hvertfall.


Torsdagsmorgen hadde vi god tid før jobb. 
Det lukta godt etter regnet,


- men da sola kom, søkte vi til skyggen.
Det var en veldig deilig morgen.


Arbeidsdagene er travle og støyende.
 Det vrimler av turister både i Flå og Gol.


 Det er ekstra mange fra Østen, de tar pissepausa si på kjøpesenteret i Flå...

Det ble som sagt jobbing hele denne uka unntatt mandag. Foruten avstikkeren til Vassfaret på tirsdag, blei det bare rusleturer omkring i Bergheim seint om kvelden. 
Og i går kveld fikk vi se fiskeørna stige opp fra elva da vi nærma oss!


Det var stemningsfullt.


Vi møtte forresten denne stakkaren borti vegen, han kom aldri helt fram.


Jeg sliter, jeg å. Men neimen om jeg gir meg så lett... 

Sommerens plankeutfordring nærmer seg slutten.
Jeg hadde ALDRI trudd jeg skulle komme over 1,5 minutt!

 
Legg merke til den siste...
Bjørn tok tida - mens jeg tok planken!
Og han lurte meg!

 3 min var dagens mål, nemlig.
Jeg minnet riktignok mest om en kubbestol på slutten, sa'n -
 men jeg holdt ut i 3:37,60!!!
💪💪😎
Gurimalla, så stolt jeg var.

Mer om turen til Saulifjell får jeg skrive en annen dag...