lørdag 28. mars 2015

LEVA LIVET

 

Mandag den 23. mars, sånn litt utpå eftan, inntok vi Strøsdammen igjen.

P1030684

Vi hadde vinter-ferie, og den må jo tilbringes der det er snø!

Og på toppen av alt, så hadde vi med oss tur-kamerater, så det blei en spesielt stemningsfull kveldstur langs Strøen denne kvelden.

DSC_3954

Jeg måtte vise Petter og Doffen en liten kuriositet når vi først var i nærheten…

DSC_3952

På denne hyttedøra er omrisset av en skikkelig rugg, påtegna og malt.  Den blei tatt i Strøen under elgjakta i 1949. Det spørs om ikke sjølvaste Ola “Vassfartrollet” var innblanda i denna bragden. I Dølahytta henger det ett lite avisutklipp av ham med en ørret på over 11 kg, men den skal ha blitt tatt året etter.

a56918b62eae0587ae2d2d64db1a63e5

Nå var Strøen stort sett islagt, og vi er egentlig ikke ute etter å fiske i det hele tatt.

Vi skal ut på tur!

P1030693

Tirsdagsmorgen fikk gutta siste dose av Panacur i første omgang, før vi la i vei på livets landevei…nedover mot Suluvasslia.

DSC_1774

Føret var helt topp uten truger, så de blei lagt igjen oppi bakkene. Vi gikk målbeviste ned til Suluvasshytta -

DSC_1780

- der Nalle lå og venta… Smilefjes som rekker tunge 

DSC_1784

Jeg antok at vi neppe kom til å møte på en eneste sjel på denne tida, ei uke før vanlige folk har påskeferie, så han fikk lov til å springe litt i sin egen verden. Og han venter alltid på oss ett sted litt lengre framme, den luringen har full kontroll på hvor vi er til enhver tid.

DSC_1787

Han blei liggende oppe ved benken og slappe av, mens vi rusla rundt og tok bilder i øst og vest…

DSC_1789

Tjukk stålis på Suluvatn!

P1030695

- så vi fortsatte turen nedover på isen.

DSC_1796

Nalle loffer framover i sitt eget loffe-tempo, mens småprinsene svinser omkring ham.

DSC_1803

De springer att og fram, att og fram -

DSC_1812

i ellevill lykkerus!

DSC_1814

Vi fulgte isen nesten like ned til “Druknarhøl’n”

P1030703

Der låg Nalle og venta Smilefjes

DSC_1861

Det er farlig vakkert her innunder Bringen!

DSC_1866

Jeg tar mange hundebilder, men jeg veit om en som tar minst like mange…

DSC_1835

- men så har vi jo verdens fineste motiver foran oss, nesten til enhver tid.

DSC_1829

Lundehundene roter innstinktivt i “fjæra”

DSC_1851

Dagen var fortsatt ung, og heldigvis og utrolig nok, blei vi enige om å gå videre Smilefjes

DSC_1876

Det lukter VÅR i Vassfarskogen.

DSC_1878

Vi svinger over brua mellom Øvre og Nedre Grunntjern…

DSC_1880

Må liksom over for å finne den rette vinkelen å beundre Bringen fra.

Nalle, Tassen og Doffen ser ut til å samtykke…de sto ihvertfall nesten der jeg ville ha dem Smilefjes som rekker tunge

DSC_1886

Skal – skal ikke - nedom Mølla når vi først er her??  – nei, vi skal visst ikke… Smilefjes som blunker

Det er litt “trekk i lufta” på denne sida, så vi går tilbake over brua.

DSC_1892

Petter tar kontrollen -

DSC_1904

- og finner ett egna kvilested Smilefjes som rekker tunge

DSC_1912

Nalle slår seg ned i ei snø-grop.

DSC_1926

- Tassen nedi den tørre, varme lyngen -

DSC_1924

- og Doffen slår seg ned like inntil Pappsen’s bukselomme Smilefjes som blunker

DSC_1935

 

Vakre motiv her ved Øvre Grunntjern også, når sant skal sies!

DSC_1908

***

Det gikk vel som det måtte gå…

…etter ei laaaaang pause med mat og drikke…

DSC_1946

Heldigvis er Petter alltid like blid!

DSC_1950

Og jeg, mitt dumme nek - burde jo visst bedre enn å le for tidlig…

DSC_1958

Felles skjebne – felles trøst Smilefjes

DSC_1966

Det var da så fint her, at vi glemte alt anna.

DSC_1974

- der utpå Odden i Suluvatn, glemte jeg att lærkobbelet til Nalle også...

DSC_1979

Nalle var selvfølgelig førstemann tilbake til Suluvasshytta Smilefjes

DSC_1982

Småprinsene har fortsatt krutt i “armer og bein”, og utforsker alt mellom stokk og stein

DSC_1983

Er det mulig å få til ett skikkelig bilde av de to sammen, da tru??

DSC_1994

Flotte farger, men..

DSC_2004

- denne oppgava er nesten håpløs på tross av STORE mengder godbiter og ablegøyer.

DSC_2011

Turen nærmer seg slutten.

Våte og sårbeinte, vart vi begge to – og de siste bakkene føltes uendelig lange…

DSC_2018

Hva var det vi tenkte på da vi sleit oss opp de siste 2,5 kilometrene…?

DSC_2020

Trøtt lundegutt 1 – Tassen

DSC_2021

Trøtt lundegutt 2 – Doffen!

DSC_2022

og en trøtt og meget lykkelig lappegutt Smilefjes

P1030688

Kveldsmaten smakte himmelsk!

DSC_2024

At Erterkjøttogflesk var så godt, det hadde jeg ikke trudd!

Det som kommer inn, det må ut.

Petter studerte grundig hver eneste hundelort, og syns det så bedre og bedre ut.

P1030713Jeg tror vi nå kan si at Giardia-parasittene har driti seg ut, praktisk talt!

Gutta var mer enn klare for en ny tur onsdagsmorgen!

P1030718

Vi fulgte “vegen” rundt Trytetjernåsen og fram til Heimen-setrene.

P1030723

Så tok vi på trugene og fortsatte fram til Trytetjern.

P1030742

Tassen stilte seg litt tvilsom til den bålgreia, men mens “vi” samla kvist, fikk de jammen fyr på bålet Smilefjes

P1030748

Så fornøyde, vettu Smilefjes som rekker tunge

P1030756

Noen er mer glad i mat enn andre.

P1030757

Nalle takka (nesten) nei takk til en skikkelig hot dog Forbauset smilefjes

P1030761

DOFFEN ER DEN SOM ER ABSOLUTT BEST PÅ Å SNIKE

P1030763

GRÅDIG TRIVELI’  I  SKOGEN

P1030770

- SÅ LENGE DET VARTE!

Vi fikk en skikkelig slitsom tur på truger ned gjennom den ulendte skogen, for vi turde ikke gå på isen på Strøen mer enn høgst nødvendig… og beina til Petter er faktisk egentlig mest egna på en asfalt-bane…

P1030776

Men vi liker å slite litt, å da – for da er det så innmari godt å komme heim!

P1030778

Det er noe helt eget, det -  å våkne opp til en ny og spennende dag her i ødemarken Smilefjes som blunker

P1030779

Gutta var suuuuper-fornøyde – for vi hadde fått snø!

P1030788

Nalle lot seg nesten ikke rikke, men vi måtte prøve å komme oss heim før vi snødde inne.

P1030792

Akk, ja – selv med Petter bak rattet, så lot det seg ikke gjøre.

IMG_2994

Etter tredje forsøk opp lia, måtte vi innse at vi jammen hadde snødd inne!!!

IMG_2996

Vi hadde snødd inne – “helt uten noen form for forbindelse med omverdenen, og med to Lundegutter og en Lapphund som nøt hvert eneste lille sekund av den totale isolasjonen fra resten av Norge og verden forøvrig” 

P1030798

Jeg har en mistanke om at noen syns dette var det beste som kunne skje…

DSC_4025

Tassen og Doffen storkoste seg i snøen!

DSC_4010

Nesten hele torsdagen gikk med til basing i snøen Smilefjes

DSC_4017

 

Tassen lukter opp tupper langt under snøen

DSC_3965

som en Mestrenes Mester.

DSC_3966

TuppeMester Tassen

DSC_3976

En godt pelsa Doff

DSC_4012

Lundehunder tror de kan fly…

DSC_4028

…jeg tror det nesten, jeg også.

DSC_4033

Barnslig galskap, tenker Nalle – der han tusler med sitt.

DSC_3987

Men han nyter snøen, han og, kanskje mest av dem alle.

DSC_3983

Det kom ingen og redda oss,  men vi overlevde Smilefjes

P1030801

Bombe, sa Bjørn etterpå –  og det var visst ikke bare vi i Vassfaret som fikk snø i mars…

DSC_2032

Det blei den reineste julekort-stemningen her inne igjen, og i løpet av natta hadde vegen blitt brøyta.

DSC_2043

Men – nå er det virkelig på høg tid å komme seg heim, gutter!

Det er noen som venter på oss der heime.

DSC_2052

Stakkars kjerringa til Petter, som ikke hadde fått ett eneste livstegn fra oss siden mandag.

Og da vi endelig kom opp og nærma oss mobilforhold – så havna vi her!

P1030805

Som sagt… vi liker å slite litt – for da er det så innmari godt å komme heim!

P1030807

Jeg lover, lover, lover - å skaffe meg en spade, slepetau og potesokker til bilen…

Og her er vi, slitne og lykklige – de fem “spa-turistene”  fra indre landskapsvern-område

DSC_2071

Doffen og Tassen tok en kjapp inspeksjon inne hos kaninene, og konstanterte at alt var iorden.

De fortsatte leiken ute i snøen, mens vi tok en kaffekopp.

DSC_2063

Så måtte de reiste videre, i den fine, gamle, røde bilen.

DSC_2074

De hadde mange timers kjøring foran seg. Vegene var heldigvis tørre og fine igjen, etter snøfallet som hadde satt hele sør-Norge ut av spill.

Men hjemturen ville liksom ingen ende ta denne gangen…

Petter forteller:

“Rett sør for Flå i Hallingdalen, så møtte vi en Volvo XC90 på feil side av veien i ferd med å passere en trailer. Når du kjører en veteranbil uten noen form for sikkerhetsutstyr, så velger du IKKE front mot front!. Vi takker gammel Amerikansk ingeniørkunst, og 40 år med motorsport for at vi lever i dag.
Det som gjorde oss mer forb….., var at verken han fra Oslo vest, med sånn SUV, eller den Norske trailerføreren stoppa for å se om vi klarte oss, og om vi kunne trenge hjelp.
Det er mye knekte trær, stolper og et grovt gjerde som ikke er der det var nå, men vi klarte oss i møte med drittsekk i Volvo.
Doffen var dekket av blod over hals og nakken, og jeg prøvde å vaske det rent ute på jordet i løssnøen for å finne ut hvor han var skadet!.
Heldig hvis så var det jeg som blødde på den hvite pelsen, og Liten Lundegutt var helt uskadd etter ulykken.
Vi tar det positive i opplevelsen i dag!... det går 60 minutter før noen gidder å stanset for å hjelpe oss, å da var det en POLSK TRAILERSJÅFØR!! som stopper. Han kan ikke engelsk, han har satt igjen tralla si i GOL for luftbelgen høyre bak på trekkvogna hadde røket, så han er på vei sydover for å reparere, MEN!!!!!!!!!! han stopper for å hjelpe OSS!. Polen-Norge… en overlegen 1-0. Åååå til deg med svart Volvo SUV med skiboks og Oslo nummer, hvis vi noen gang møtes!, så kan du anse livet ditt for over!! GARANTERT!.”

Takk og pris for at det endte godt!

Det ble en tankevekkende avslutning på noen fantastiske feriedager. Vi må aldri glemme at livet er skjørt og slettes ingen selvfølge!

Vis hensyn. Ta vare på hverandre.

GOD PÅSKE!