torsdag 24. juni 2021

Bukollen på tvers


Dette hendte for over ei uke siden...
Det var nemlig forrige tirsdag at Tove og jeg bråbestemte oss for å møtes og ta en tur igjen.
Vi hadde snakka om en liten tur Trollfossen, men når en kommer opp forbi Øvstevatn og Langevatn, og ser den majestetiske Bukollen som troner over Buvatn...



 Bukollen er ett slikt forlokkende fjell, og jeg har en sterk følelse av at Tove også kjenner dragningen. Og da jeg nevnte å prøve en "ny" veg opp, var ho ikke vond å be. 
Vi parkerte ved Maribo-hytta, og fant stien med en gang. 
Det er moro når kartet stemmer med virkeligheten.



Vi hadde mange høgdemeter foran oss, det fikk vi fort erfare... og jeg som trudde jeg hadde blitt såååå sprek etter Aurlandsdalen 😅
Men jeg tipper det er flere enn oss som har sitti på denne steinen.



Etter en km kom vi opp til Veslefjellet 730 moh.
Ett idyllisk lite tjern lå omringa av våte myrer



Nå var vi i Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde.
En god begynnelse 👍



Stien var umerka, men lett å følge.



Det var tydelig å se at her hadde det gått folk før oss.



Det ble bratt etterhvert, men det var vi forberedt på.


Vi blei gledelig overraska over å finne "klatretau" i de bratteste kneikene.
Tølle og Tassen greide seg utmerket, enda jeg måtte "kaste" dem opp foran meg noen steder.

foto; Tove Nordheim

På tross av fiskeboll-armer og tung ryggsekk, kom jeg meg opp,
men jaggu var det bratt!



Tilslutt var vi gjennom skogen, og utsikten begynte å åpenbare seg.
Der nede lå det vesle tjernet og hytta vi hadde passert.


Det kom ett militærfly svevende under oss. Pussig syn. 


Kavringhatten så bitteliten ut herfra, men det ble ett ganske fint bilde 😉


Etter ei lita pause, fortsatte vi videre oppover stien.



Pyttsann, dette var jo ikke skummelt i det hele tatt!



Flott utsikt utover Vidalen!


Etter å ha gått litt til og litt til - og litt hit og litt dit -
blei vi enige om å slå oss ned i ei lun dump
Så åpna vi sekkene og koste oss med mat og drikke - og utsikt.
🐾😎😋😎🐾



Så var vi på toppen av verden.
Vi skrev oss inn i turboka, før vi fortsatte over fjellet.
Det frista liksom ikke å gå samme veien ned igjen. 
Det er tross alt bedre å gå opp bratte bakker - enn ned!



På veien møtte vi en munter skoleklasse fra Flå, det var flere kjente fjes blant dem.



Etter å ha veksla noen ord, fortsatte vi i hver vår retning.
Vi hadde stort sett bare nedoverbakker foran oss, og gutta lukta SNØ



Tølle syns vi somla fælt...



De fikk seg omsider ett etterlengta snøbad, mens vi fyllte vannflaskene våre.



Det ER sommer i fjellet.
Vinden hadde roa seg, temperaturen var god og jeg begynte å fable om en dusj i Trollfossen...



Så var vi der, i den vakre Fjellelva 😊



Vi nøyde oss med å dyppe tærne...



Elva er alltid fascinerende å se på, og vi inntok orkesterplassen.



"Trollfossen-selfie" 😅

 Jeg hadde peila ut en "snarvei" tilbake, så dette fikk bli dagens siste pause.
 Da var det bare om å gjøre å spise opp og tømme termosen - er jo ingen vits i ha dra med turprovianten heim.



Det er fine utsiktsplasser ned mot elva og innover Nautskardfjell,
 når en følger den vanlige stien.



Vi fulgte kartet, og fant en kjempefin snarvei tilbake. 
Det sparte vi mange høgdemeter på, dessuten noen kjedelige km oppover grusvegen.



Dette blei en kombinasjon av gamle stier og nyere tømmerveger...



Da vi kom tilbake til Maribo-hytta - kunne Tølle tenke seg en runde til.



Det blei ca 10,5 km med avstikkeren om Trollfossen.
En flott runde!


Vi var tilogmed nede i Gulsvik igjen, før Hallingporten stengte!
Det håper jeg vi rekker flere ganger, Tove 😉

Her er Toves versjon av turen;


Ja, nå er det midtsommer og markjordbæra modnes fort.
Ei fin tid, dette her!


Bjørn og jeg maler hus seint og tidlig
- høyt og lavt.


Vi må ha stillas for å nå opp på den øverste delen. 
Det blir nok bra til slutt!



I dag avslutta jeg malinga tidlig, fordi jeg skulle på spinnetreff igjen. 
En må jo ta seg tid til slikt,
 for sommeren er lang - den vare evig, nesten!

torsdag 17. juni 2021

Ei ukes ferie til endes

Uke 23 var så absolutt ei fin ferieuke.
 Jeg var ferdig på jobb søndag kl 16, og innen jeg var heime, begynte det å regne.
Uten at det la en demper på feriestemningen!



Det er bare deilig med regnvær en gang iblant.
Da kan man ta det med ro innadørs med god samvittighet
- spesielt når man har ferie 😎



I løpet av kvelden klarna det opp, og det blei en fin kveldstur med Tølle og Tassen.



Mandag dro mamma og jeg til Gol. Ho hadde frisørtime, og etterpå kjøpte vi oss middag på Solstad. En må jo kose seg når en først er på vift. 
Vi trengte ikke å bruke munnbind før vi skulle handle på Kiwi.
 Det er forunderlig hvor trygt og normalt det blei å ta på seg og bruke munnbind!
- sjøl om en såg ganske mistenkelig ut 😅

Seint mandagskveld kom Tove, og tidlig neste dag dro vi til Stemberdalen.
Her snakker vi skikkelig aktiv ferie to dager til endes 👍



Vi kom heimatt seint onsdagskveld - og på torsdag skjedde det ingen verdens ting!
Siden jeg ikke har bilder fra dagen, så husker jeg ikke om jeg gjorde noe, nemlig...
Tove måtte ihvertfall reise hjem grytidlig, for ho skulle få sin første vaksine.
Jeg venter fremdeles på min første dose, kanskje jeg får tilbud i neste ferieuke, 
det hadde ligna seg, det.
 

Fredag begynte vi på Stolpejakten.
Vi gikk Mørkedokkrunden ++, og fikk våre 4 første stolper.


Moro å finne nye stier!


Da vi kom heim, hadde fjordingene kommet nedpå Reitevollen.
Det er ett koselig syn.



Lørdag var det skikkelig fint vær igjen - men en sur vind.
Da passa det best med en skogstur, og dermed gikk vi Evjuvegen for første gang i år!



Det er virkelig en fin tur, men stien er bare stedvis enkel å følge, dessverre.



Den er skilta her og der, og jeg har hengt opp kvite bånd etter beste evne, men det er nok ikke mange som går der lell. Snøen lå lenge i år, og dermed holder jo folk seg unna - og det var fremdeles temmelig vått i myrene.
 Men Cachene var tørre og fine og venter på besøk 😉 



Ca 4 km en veg, det er ikke akkurat avskrekkende. Vegen går forbi flere idylliske tjern, og jeg syns det er mye finere å gå her, enn å følge stien fra Stormyrdammen.
Kanskje jeg må ta den stien for syns skyld en dag likevel.



På heimvegen stakk jeg innom Flø Heimelaga, og fikk med meg en pizza heim.
 Valget falt på "Stusselig-kroken", med biff og bacon 😋
 

Søndag ble det Stolpejakt igjen.
Jeg parkerte ved bommen til Rudsåsen, og gikk rett opp til Vinkeltjern, der den første stolpen sto.



Så gikk vi tilbake og fant stien ned til Midtli-vegen. Vi passerte en hoggorm på vegen.



En veldig koselig gammal sti ned gjennom skogen!



Det ble riktignok veldig mange høgdemeter ned til Utsiktspunktet,
og jeg lurte litt på hvordan jeg skulle finne enkleste veg opp igjen...



Jeg bestemte meg for å følge en gammel hogstveg oppover igjen, og satse på at det gikk an å finne fram til Triggerpunktet...


Det gikk veldig greit, det - men turen blei lengre og en anelse mer slitsom enn jeg hadde planlagt den dagen 😅



Vi fant stolpen lett, men Cachen på Klevarudnatten kunne også trenge besøk 😉



Så bar det nedover med oss igjen 😅på en bratt og fin sti.



En liten eftastur på fire timer er ikke helt hverdagskost, men så var det den siste dagen i ferien. 
To slitne og fornøyde fyrer kunne sove hele mandagen, for da var hverdagen tilbake.


Jeg begynte forresten på ett nytt prosjekt i ferien.
Den brune saueulla blei sortert, vaska og klartgjort for spinning. 
Jeg har lyst til å strikke meg en brun genser etterhvert.



Jeg skar ned rabarbaran og kokte fargesuppe, men suppa ble så svak, at jeg fylte likesågodt opp kjelen med bjørkelauv.
Kvitt og grått garn av gammalnorsk spæl blei kokt.
Ja, det blei faktisk kokt!!! Jeg presterte kunststykket å glemme bort kjelen på komfyren, fordi jeg satt og blogga - og da jeg kom inn på kjøkkenet, fosskokte ullgarnet. 
Det var ikke noe å gjøre med det i det hele tatt. 
Det viktigste da var å ikke gjøre noe som helst!
 Bare flytte kjelen vekk fra plata - og håpe på det beste...


Dagen etter var suppa og garn avkjølt, og jeg var ganske spent da jeg tok opp garnet...
Det hadde faktisk gått bra!
Farga hadde ikke blitt så værst heller!!
Det kvite blei gult, og det grå blei grønt - helt etter planen 👍



Jeg trenger flere farger til genseren, og tenkte det ville bli lysgult hvis jeg "kokte" ei ny hespe i den samma suppa...
Det var tydeligvis altfor mye fargestoff igjen, og garnet blei nesten like gult.
Men garnet kan farges om igjen, når jeg finne noe som egner seg.
 


Ferien er som sagt over, det var arbeidsdag på mandag.
 Igår, tirsdag - hadde jeg en kjempefin tur sammen med Tove igjen.
Og idag, onsdag - har jeg begynt å male hus!
Nå følger noen arbeidsdager igjen, så da blir lite anna gjort.
 Trur eg.
Vel, det kommer kanskje ett blogginnlegg om turen til Bukollen...