onsdag 31. august 2022

Lundehundtur, Vasstulan 2022

Forrige helg inviterte Alejandra til Lundehund-helg på Camp Uvdal igjen, og det er mest pga av denne begivenheten, at jeg har tatt ut ferie akkurat nå. Du snakker om flaks med vær og all ting! 

Noen kom torsdag, noen kom fredag, men Siv, Petter og jeg - møtte først opp på lørdag, for da var det klart for felles fjelltur for liten og stor!

Da vi møttes på Vasstulan klokka 11, var himmelen blå og stemningen på topp, 
og vi vandret innover fjellheimen i samla tropp.

Gamle kunster var ikke glemt

Vesle Talita på 11 uker, fikk ikke lov til å gå hele veien - sjøl om ho var tøff nok og egentlig ville. Siv har fått seg ei nydelig prosjekt-frøken (B1) som sjarmerte alle!


Findus har vokst fra både sele og sekk, men nå kommer utstyret til nytte igjen.


Findus fikk springe løs det meste av vegen innover, han - og han var ikke sein om å finne seg dame!

 
Jeg hadde ikke helt oversikt over hva han bedrev til enhver tid, men her har ihvertfall Ida tatt ham på fersken.

(Disse tre bildene er altså tatt av Ida Romset, mamma¨n til Noddy - lundehundenes lille sorte maskot)

De fleste turdeltagerne hadde vært med på UvdalCampen tidligere. Ikke Petter riktignok, men alle kjenner Petter og Doffen.

Petter er en sånn "pikenes" Jens, fremdeles han 😋

Talita har allerede skjønt at den karen har noe godt ved/med seg 😉

Doffen er 11 år nå, og sprek som en ungfole. Han var i sitt ess denne dagen, der han fikk herje omkring i fjelluft sammen med 18 andre lundehunder (jeg er ikke helt sikker på antallet)

lånt enda ett bilde av Ida!

Vi brukte god tid innover de åpne viddene. Det var vindstille og varmt. Tølle storkoste seg. Tassen slet kanskje litt i varmen, men han hadde ingen problem med å holde følge.


Den som koste seg mest av alle, var kanskje Petter.
Her skimtes muligens han og Doffen på toppen av fjellet!


Alle vi andre fant oss en rasteplass 😎


Han fant seg etterhvert en plass Nilsen også, og der vart han liggende ei god stund 😉


Sett slik en gjeng!


Høsten hadde så smått begynt å sette sitt preg på naturen, men det var virkelig sommertemperatur 1200 moh denne dagen


Her er det Våle som markerer ved Løytetjønn.


Petter og Doffen har også en slags dragning mot vann.


Ingen lot seg lure til en dukkert


Slik gikk no dagen.
Alejandra var nær ved å ta med seg Talita hjem, men i løpet av natta fikk ho fire lundeguttevalper, så ho skal vel være glad ho ga henne tilbake til Siv.


Tilbaketuren gikk litt på kryss og tvers. Det skal godt gjøres å gå seg bort her, men 😅


De fleste fikk tatt seg innat før det var for seint, og min gode venn Petter kom når jeg trengte ham mest.
Takk til samtlige, spesielt Alejandra som drar igang, dette - takk for en fantastisk fin dag!


Vi avslutta dagen med mat og drikke på campingen, 
og jeg avslutter innlegget med Idas bilde av gjengen under den store blå himmelen...

🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕

lørdag 27. august 2022

Slike gode dager er gull verdt.

Jeg har en aktiv ferie 😊  

Tove kom onsdagskveld. Det gjorde så godt å se henne, og hundene ga henne en velkomst ho seint vil glemme. Olabu hadde venta på henne helt siden mars, og vi hadde ikke sett hverandre siden vi var på Skrukkefyllhaugen i juli.

Det er allerede slutten av august. Og Findus, den vesle rampen, har rukket å fylle 7 mnd, og har begynt å tisse som en kar. Jaja, tiden går, men det var sommerlig temperatur da vi kjørte opp til Trytetjernåsen. Så tok vi beina fatt, og rusla innover mot Bergatjern

Det er ett idyllisk sted. med benker og gapahuk - og en geocache. Den hadde gjemt seg veldig godt, men den kom fram i lyset til slutt slik at Tove fikk smilefjes - og enda to til i løpet av dagen.


Tassen koste seg veldig når det var han som fikk all oppmerksomheten 💓

Da vi gikk tilbake til bilen, bestemte jeg meg for å gjemme en cache. Ganske smart, for da er Tove lett å lokke tilbake. Hit er det fint å gå på ski også.

Deretter kjørte vi til Orrebu for å spise lunsj. Jeg kunne by på lav-karbo-karbonade, men hadde beregna for lite, så det ble bare nok til Tove og meg😉

Synd for de firbeinte, for de smakte veldig godt - men det er litt merkelig å spise slikt uten noe slags tilbehør. Bare fordi jeg følger dietten slavisk...

Da vi kom heim, blei vi sittende ute med håndarbeid til langt på kveld. 


Derfor ble det middag til kvelds, kyllingfilèt med gulrot/søtpotet-purè. 
Jammen var det godt, det også - så det er jo bare en fryd å følge denne dietten!
Jeg vet ikke, men det kan hende Tove hadde noe på lur oppi Olabu...sånn for sikkerhets skyld 😅
Det er ingen av oss som sulter, ihvertfall.


I dag blei det tur til Bjørneparken.

 
Vi fikk med oss fôringa hos bjørnene, og det var  moro å se hvordan de leita etter blåbær, appelsiner og div bjørnesnadder høyt og lavt.  


"bjørnefòring med berikning" kaltes dette måltidet, hovedmåltidet får de tidligere på dagen. Nå hadde dyrepasserne gjemt maten under steiner, inni uthulte trestammer og oppi trær, slik at bamsene holdt seg aktivisert en times tid.


Det samme opplegget var det hos gaupa. Kjøttbiter ble gjemt høgt oppi trærne og rundt omkring. Det var flott å se hvordan det smidige kattedyret "leika seg" med maten


Den litt større katten, Amurleoparden, hadde en like imponerende kroppsbeherskelse og jakt-teknikk. 


Dette kattedyret er sterkt utrydningstruet. Bjørneparken er med på ett internasjonalt opplegg for å forhåpentligvis redde leopardene, og bli i stand til å sette dyr ut i naturen etterhvert. Nå i dag finnes det knapt 100 ville Amurleoparder i Sibir, mens 200 lever i fangenskap.



Vi fikk se ulve-fôring også. De to ulvebrødrene fikk servert rådyret som ble påkjørt på rv 7 tidligere i uka. Så og si alt som blir påkjørt av bil og tog i Hallingdal, kommer til nytte her i parken, og det er jo bra.


Vi tok oss en tur innom Dinosaur-parken også.
Jeg syns disse enormt store dyra er litt fasinerende også.


Plutselig kunne de begynne å bevege seg og brøle, men Tove var like høy i hatten


Dette er jammen litt av en Bjørnepark!
Vi brukte noen timer, men kunne nok bruke fint hele dagen her, det er mye. mye mer å se!


Vi gikk fort gjennom resepsjonen, som er stappende full av kosedyr og souvernirer, men det var utrolig å se hvor mye de hadde fått plass til der inne.

Vi måtte hjem og spise lunsj, må vite.


Salat med laks smakte utrolig godt!
Denne dagen har jeg virkelig fråtsa i god og mettende mat. Jeg liker dette kursopplegget!

Tove hadde pakka seg ut fra Olabu, og var klar for å dra hjem etter maten. 
Jeg er så glad ho kunne komme og være her noen dager i fred og ro, og det var godt å se ho var den samme gamle, gode Tove.
Vi skulle gjerne hatt deg her lengre.
💓
I morgen har jeg nye planer, og det ser ut til at jeg har værgudene med meg i denne ferien!


torsdag 25. august 2022

Gutta på tur

Tirsdagen starta litt merkelig.

Etter at hundene hadde fått mat, og jeg hadde spist frokosten min, som besto av ett kokt egg  😅, pakka jeg sekken og dro avsted med Tølle og Findus. For første gang lot jeg Tassen være igjen hjemme aleine. Ikke fordi han er i dårlig form, nei langt ifra - men han har blitt en litt gretten gubbe på sine eldre dager. Han ødelegger altfor ofte den gode stemningen, fordi han av en eller annen grunn er sur på Tølle. Kanskje han rett og slett ville ha det like godt hjemme??? Det kan ikke være bra å være så sur. Han fikk servert litt ekstra godt å spise, og slo seg fort til ro med ett nytt tyggebein. 

Da jeg hadde kjørt 10 min, oppdaga jeg at jeg hadde glemt nista mi 😱

Det var jo krise på diettens andre dag! Vi skulle på dagstur - og selv om jeg visste at Elin hadde med seg deilige havrevafler nok til oss begge, kunne jeg ikke sprekke den 2.dagen!!! Jeg måtte snu... . Tassen ble glad da jeg kom inn døra, men ikke overlykkelig. Og han gikk og la seg uten at jeg fikk dårlig samvittighet da jeg dro for andre gang.

Avtalen for dagen var at jeg skulle møte Elin ved Bukollplassen klokka 11, og jeg så jo fort at jeg ville bli forsinka. Men jammen kom jeg først likevel, for Elin, som kom kjørende fra Hedalen-sida, hadde vært nødt til å vente på en tømmerbil.

Dermed skulle vi være ferdige med dagens forviklinger - og kl.12.13 var vi igang 👍

Elin er den stolte eier av en finsk lapphund ved navn BANJO.

Det var pga ham og Nalle at vi møttes på lapphundtreff i Marnardal første gang for 11-12 år siden. Etter det har vi kun hatt kontakt på Facebook. Vi har endel felles interesser, kan man trygt si - så da jeg oppfatta at de ferierte i Valdres, tok jeg kontakt. Elin ville mer enn gjerne bli med på tur.


Tølle og Findus fikk en tur de sikkert ikke kommer til å glemme på lenge!


Turen begynner slakt og fint langs veien forbi Bukollplassen. Det kan være praktisk med vei når man har med seg hannhunder, og det er alltids greit å gå seg litt varm før bakkene starter


Elin ville ha en trimtur, og det fikk hun!
Jeg løfta ikke på sekken hennes, men jeg mistenker at den var blytung. 
Dessuten bar ho på kamera med tung linse, og mat for to 😅


Etterhvert som man kommer seg oppover, høres drønningen fra Fjellelva.


Vi unnte oss en kvil i bakken da den værste kneika var unnagjort.
 Banjo på 13(!) hadde ikke noe imot det heldigvis, det var jo egentlig han som skulle få styre farten...


Fjellelva var overraskende liten, og det gikk greit å krysse den


Det hadde vært overskya mens vi gikk oppover, men da vi kom fram - begynte sola å bryte gjennom. 


Elin blei både overraska og overvelda av synet av Trollfossen. Ho beskreiv sjøl at ho vart "vill i håve"
Det bekymra meg ikke i særlig grad, så jeg satte meg ned og dro fram nista mi.
Smått om senn vart ho sindige-Elin igjen...


Innen sulten hadde stilnet, hadde jeg bestemt meg for å ta en dusj.
Dette hadde jeg drømt om i alle år!
Fossen var akkurat passe stor og sola passe varm - dette var akkurat hva vi trengte

foto; Elin Jerdal

Elin kledde av seg i en fart, og blei med på vandring att og fram innunder fossen.
Det var kjempedeilig - og litt sprøtt 😆 
Heldigvis var vi noenlunde tørre og påkledde da en tysk barnefamilie ankom stedet.
Elin anbefalte dem en dusj, men bare småjentene fulgte oppfordringen.


Etterpå vandra vi oppover på det blankskurte elveleiet.


Lundehunder er som skapt for dette, Findus likte seg ihvertfall godt!


Det er mange idylliske kulper underveis, men vi stoppa ikke før vi var oppe.


Elin tok bilder underveis - hele tida 😅


Vi er tross alt to voksne, fornuftige damer - som veldig gjerne skulle fortsatt oppover - men vi snudde mens leken var god.


Tilbaketuren går som regel fortere, men det gjorden den ikke denne gangen.


Det var ikke Banjo sin skyld, men Tølle og Findus som var helt gale etter blåbær


Så travelt hadde vi det da heller ikke.


Banjo bestemte seg for å gå over brua da vi omsider kom så langt.

foto; Elin Jerdal

Findus mente nok ikke det var helt trygt, men ved hjelp av lokking og tålmodighet -
kom han seg helskinna over, han også.
Da skal jeg si det var en Flinke-Findus som var stolt av seg sjøl! 


Ja så gikk vi gjennom den fine blåbær-skogen igjen, da.
Jeg var usigelig letta over at det gikk så greit, jeg som hadde proppa i meg omtrent bare egg og ost,
men sulten og slapp var jeg ihvertfall ikke.


Banjo labba jevnt og trutt i fremst i rekka.
Håper jeg er like sprek som han når jeg blir 13x7 år!


Tusen takk for en utrolig trivelig dag, Elin og Banjo.
Jeg har på følelsen at det blir flere turer på oss 😉


Det gjorde godt med skikkelig kveldsmat da jeg kom heim til kvelds.
Omelett med fløte og kokt skinke + ost og enda mere egg gjorde susen, det!


Dagens frokost besto av sterk kaffe med eggedosis og fløte, krydra med kanel,
det var kjempegodt! 
Men idag, på diettens 3.dag, har jeg vært konstant sulten...
 Jeg kan ikke skryte av at middagen/kveldsmaten var noe særlig heller...


Tølle og Tassen har tatt det med ro idag.
Bortsett fra en par timers tur Bergheim rundt, så har de slappa godt av etter gårsdagen.


Vi tok en tur opp til Plassen til Tassen, og videre snarveien opp - så vi fikk varmen 😅


Tassen kan være så sur han vil, men likevel være gromgutten min...
💓
Ferien fortsetter, og jeg gleder meg til i morgen!