onsdag 26. desember 2018

Julekveld i skogen

Julaften er ikke hva det engang var, så jeg syns det er helt greit å arbeide slike dager. Jeg hadde ikke gjort en verdens ting for å skape julestemning iår, ingen baking, ingen vasking, ingen pynting.
Skranteleggen og Ausehand var riktignok frampå såvidt det var, men de syns visst det var helt ok å holde seg for seg sjøl, etter at de kom ut av skapet.
Alle hadde nok med sitt, og bra var det.

 Da arbeidsdagen min endte kl 15, 
var jeg ganske kjapp til å pakke sammen bikkjer og litt småtteri, og kjøre avgårde og gjemme oss bort innpå Teinevassåsen ett sted...

Der inne i den lune, gode varmen 
- der venta Bjørn med julemiddagen klar!

Vi slafsa og åt uten å bry oss om folkeskikken, og jøssenammen så godt ribba smakte! Og julepølsa og medisterkaka, surkålen og potetene. Og juleakevitten..
Og sist men ikke minst; ferdigkjøpt riskrem med jordbærsaus.

Nissen hadde vært innom tidligere på dagen, 
så Bjørn sto for julegave-overrekkelsen

Jeg har visst vært ganske snill i år, for jeg har egentlig fått julegaver i hele desember. Likevel fikk jeg det som sto øverst på ønskelista; gamasjer fra Nalle og Tassen, og "engangs-kjeledresser" fra kaninene. Fra Bjørn fikk jeg en svær marsipangris, tradisjon tro.
Så fikk jeg ullpledd til å ha på hytta, vi fikk hyttebok , tegneblyanter og penger.


Bjørn fikk bøker, julehefter og forskjellige typer juleøl, og koste seg med det resten av kvelden.


Denne julekvelden ble en av de fineste vi har hatt.
🎇🎅🎇
Men av en eller annen grunn, sov jeg dårlig den natta.
 Så da morgenen kom, dro jeg med meg madrassen inn i stua, 
og så la jeg meg til foran vedovnen. 
Det var en sløv og deilig morgenstund med kaffe og kos på stuegulvet ☕

Det blåste en del oppå åsen 1.juledag, men jeg fikk det som jeg ville...

Det ble en kjøretur ned til Strøen

Skogen sto fremdeles kvit oppe ved Godvatna.

Temperaturen kraup fort oppover 
- og snøen begynte å rase av juletrea...

Nede ved Strøesdammen var det vindstille,
 og vakkert som alltid.

Nalle og Tassen ville gjerne fortsette, men vi snudde utpå demningen.

Vi kommer nok snart tilbake.

 Vi gikk sakte tilbake oppover vegen, 


 - og Mathiesen plukka oss opp etter en km eller to..

Det var på tide med julemiddag igjen. 
Vi åt utrolig nok like mye som kvelden før, men jeg sto over akevitten. Etter en blund på sofaen, var jeg klar for å avslutte julefreden, nesten.
Det er ny arbeidsdag i morgen.


Det var mørkt og langt på kveld innen jeg takka for oss og dro heim. Da hadde det blitt mange varmegrader både her og der. 
Julemagien var liksom over.


Her springer Tassen i noen merkelig "skispor" 
- se det får være en annen historie, en annen gang.

onsdag 19. desember 2018

På'n igjen igjen...

Ingrid er fremdeles inne


Ho har bodd på rommet til Stripa i nesten ei uke, og ho trives godt med det siden det har vært "fryktelig" kaldt hele uka. Dessuten har ho endel gugge på det ene øyet, som jeg skal prøve å behandle med kamillete-vask før jeg setter henne ut i kulda igjen. Jeg hadde egentlig tenkt å klippe Fillip i dag, og da hadde de to måtta bytta plass, men det kunne utsettes. Denne fridagen var dessuten så etterlengta etter fem arbeidsdager på rappen igjen, at jeg følte jeg trengte den til å komme meg på. Og attpåtil så var det ganske kaldt i dag også, ihvertfall 14-15 midt på dagen.


Jeg lata som om jeg ikke så Stripa
...og stengte henne inne på badet for anledningen 😅

 
Ho liker seg best inne på varmekablene, 
og med henne trygt i hus - kunne vi gå hvor vi ville.

Kulda hindra jo ikke oss fra å gå tur, og det var virkelig deilig.

Først lokka jeg Nalle med at vi skulle opp til bruene, så kanskje oppi svingen, men når vi først hadde kommet så langt - så måtte vi nesten gå  opp til Utsikten.


 Nalle går stort sett og daffer bak meg, men på turen opp - hadde jeg lagt fra meg vottene i vegen slik at hundene kunne finne dem på hjemturen.
Det er populært! 
Da får gamlefar fart på seg, sjøl om han alltid blir sistemann :)

Slik gjorde lundefugl-skjerfet til Tassen nytte for seg idag.
Han trenger neppe å bruke det om halsen denne vinteren.

Det var så lenge siden jeg pusha oss oppover bakkan!
Jeg sleit mer enn Nalle, det kan jeg forsikre alle om 
- og jeg visste at jeg hadde innmari godt av dette. 
Jeg hadde nemlig fått meg en ubehagelig overraskelse da jeg gikk på vekta i dag. Bekreftelse, er vel rettere sagt - for innerst inne jeg var vel klar over på at pila har gått den gælne vegen litt for lenge..
Vi har nesten ikke hatt en eneste tur de siste månedene. Jeg har gått tusenvis av skritt ifølge fitbit'n, men det er på harde butikk-gulv - og de teller ikke som terapi engang. Det har resultert i noen ekstra kilo, og stiv og vond rygg, og nå må jeg bare få gjort noe med det. Jeg må skynde meg å spise opp all den billige marsipanen jeg har hamstra også, og deretter slutte å kjøpe snop. For jeg kan ikke ha slikt i hus

Men jeg stortrives i jobben, det gjør jeg virkelig!


 Arbeidskollegaene er en kjempetrivelig gjeng med masse godt humør og ståpåvilje. Vi går spennende tider imøte, for butikken skal "restaureres". Allerede 1.januar 2019 skal butikken bygges ned - alt skal tømmes slik at gulvet kan rettes opp, før butikken kan bygges opp igjen... Det vil ta tid, men vi skal greie å holde deler av butikken åpen stort sett hele tida.
Jeg føler at jeg mestrer flere og flere oppgaver, og det føles godt. 
Arbeidet er mye mer variert enn jeg hadde trodd. Bare slike ting som å tømme papp-pressa og pante-pressa, var jo en liten seier å greie aleine. Å oppdatere pristag'ene likeså. Dessuten har vi både tipping og post, så det er egentlig mange ting å bryne seg på - og jeg er godt igang.

Vi har vår egen julekalender, er det ikke koselig?


Jeg fikk pakke nr 7 
- det var en slags ingefær-pepperkakemann-badesaltstein 😇
Den endte sitt liv i kveld da jeg tok den med meg i badekaret.

For det var den der ryggen, da. 
Ett varmt bad, er den perfekte oppvarmingen til å mjuke opp en støl rygg.


Jeg har begynt å gjøre yoga igjen, som jeg skreiv i forrige innlegg. Jeg har begynt uhyre forsiktig, for jeg greide jo knapt å bøye meg. Jeg fikk nesten sjokk da jeg forsto hvor stiv jeg hadde blitt i hofter og rygg - ikke rart det var vondt! Men heldigvis er det mulig, og helt nødvendig, å gjøre noe med denne tilstanden.

Så nå er jeg i gang, en halvtimes tid hver dager er nok.
Målet er å bli litt bedre enn jeg var i sommer.
Jeg har begynt med Planken igjen også, for den stoppa jo helt opp etter at sommerens utfordring var over.


Imorgen har blitt i dag, og jeg har enda en fridag.
Hei og ha'det.

torsdag 13. desember 2018

Keep smiling

Den kalde, fine tida...
med sol høgt oppi lia.

Det er flott, da! 
Men man rekker ikke mange minutter med dagslys verken før eller etter jobb nå før jul. Gutta er utrolig tålmodige, det må jeg virkelig si. Vi har ikke gått en enda skikkelig tur siden vi var på Endresetra, men de maser ikke om å ut og gå. Nalle får ikke bestemt seg for om han vil være ute eller inne, men ellers er han grei å ha med å gjøre. Han drikker omtrent ikke om vinteren, han eter snø...
Det er Tassen som stadig skaper bekymring, for han fikk skikkelig magasjuke igjen i helga, etter å ha spist ett eller anna som han gravde opp. Noe jeg trodde var harmløs lyng under snøen,  var tydeligvis ikke det. Så var det på'n igjen med driting inne på natterstid. Tre døgn med canikur og div, gjorde heldigvis underverker. Nå er han seg sjøl igjen, og jeg kan sove om natta og puste ut. Huttetu som han skremmer meg.
Jeg er aldri sjuk  -bank-i-bordet-  men de siste dagene har jeg hatt så vondt i ryggen som jeg aldri har hatt før! Jeg aner ikke hvorfor, jeg var bare så støl og stiv at jeg greide knapt å knyte skoa eller snu meg i senga. Jeg trodde ikke slikt gikk an.
 Nå virker det som om det har sluppet taket. Dette var ekkelt. Jeg skal begynne med yoga igjen, ratt jeg er "normal" igjen, det er sikkert!

Det har blitt kaldt, idag var det 15 minus da vi sto opp til en etterlengta fridag.
Etter at gutta hadde fått frokost, malte jeg ett strøk i spinnekroken. Det har tatt litt lengre tid enn beregna...
De firbeinte ville ikke være ute aleine, så de venta til jeg var ferdig - og kunne ta dem med på en liten tur.
Stripa snudde idag, gitt!

Deretter var det Ingrids tur til å klippe seg, to dager på overtid.
Stripa satt og fulgte med...

Jeg har hatt fryktelig dårlig samvittighet, for det er ei Ingrid i Flå som jeg vet er veldig selskapsjuk nå. Det er fælt å innrømme at man ikke har tid til ensomme, gamle damer, men jeg hadde virkelig ikke overskudd til mer idag.
 Kaninen måtte klippes. Ho har så mye ull, at ho knapt kan bevege seg. Den stakkars kaninen er også mitt ansvar, og det kunne ikke utsettes lengre. 

Hundene er aleine i 9 timer når jeg er på jobb, siden Bjørn har "flytta" til Orrebu, og det er egentlig altfor lenge for dem. Men det går an når man må! De sover antagelig mest hele tida, men 9 timer er veldig lenge. Jeg har ikke samvittighet til å være borte fra dem lengre enn høgst nødvendig! Så det å bare stikke innom mamma etter jobb, det funker ikke nå heller😔
Tiden strekker dessverre ikke alltid til.
Jeg blir sliten etter fem travle arbeidsdager, spesielt når det har vært slik som nå. Denne mørkeste tida av året virker inn på både kropp og sinn.

Det føltes ihvertfall godt å se Ingrid lettkledd!
 Det var ikke lite jeg klipte av henne denne gang, det er tydelig at "heste-pelletsen" gjør underverker på ulla. Men ho blir litt løs i magen, og det er ikke like trivelig å ordne opp baki der. Denne dama har skikkelig matlyst.


Ps. Bjørn fikk julegave-ønske etter dette; jeg trenger en sånn tynn "male-dress" så jeg slipper å ha angoraull på alle klærne.
Og så ønsker jeg meg skikkelige gamasjer ;-)

Så kaldt som det er nå, trenger Ludde fremdeles varmelampa. Derfor må Ingrid være innadørs de første dagene. Det skal bli mildere mot helga, og det vil passe bra. Fillip skal klippes så fort som mulig også...
Jeg vet ikke helt hva Stripa mener om gjesten, men matlyst, det har uansett både Ingrid og Stripa  - og jeg.
(Det er kjempetilbud på marsipan på Kiwi, og det er ikke bra)

Malinga var tørr, da klippen var unnagjort. Jeg så det ble ett skille, så jeg måtte male ett strøk over hele veggen.
Men nå er det gjort, og fridagen er straks over.


Det blei bare en snau halvtime i spinnekroken i kveld, gitt.
Jeg fikk selskap av to kjekke, små karer, serru.


Fem nye arbeidsdager følger, og resten tar jeg som det kommer.

Nalle og Tassen ber meg hilse 😉

fredag 7. desember 2018

Det gode liv.

Den har nesten vært som en liten ferie, denne uka her. 
Jeg har hatt fri like siden forrige torsdag, så nå er jeg så klar som jeg kan bli for å jobbe både helga og noen hverdager på rappen.
Vi har ikke hatt de helt store utskeielsene nå heller, men jeg syns vi har brukt denne uka godt. Jeg kan jo ikke reise og være borte i dagesvis pga disse firbeinte vennene mine. 
Jeg kan ikke gå langt heller, ihvertfall ikke når Stripa greier å lure seg med på tur.
 Nalle syns det er veldig greit slik.
 Ho fulgte med oss på to småturer på mandag, stolt som en hane.
Snø ingen hindring.
Kan vel heller si blott til lyst :)


Jeg kan dessuten trygt si at spenningen steg noen hakk, da vi oppdaga at det lå ei pakke i postkassa.
Jeg forta meg inn og reiv av papiret. 
Til min store lettelse var det ikke julegave - men førjulsgave!


Det var ett strøkent eksemplar av Edvard Elsruds "Vassfartraktene".
 Kjære, snille, gode Marianne hadde kommet over boka på ett loppemarked, og ho tenkte på meg da ho så den. Og jeg tror kanskje ikke det er mange som kunne bli like glad som meg, over å få ei slik bok mellom hendene!
 Jeg ble sittende med boka resten av den dagen. Elsrud hadde en særegen fortellerstil, og han hadde mye å fortelle. Han skreiv 17 bøker, og de fleste bøkene hans handla om Vassfaret og områdene omkring.
Jeg har flere Vassfar-bøker av forskjellige forfattere, bla "Vassfaret - natur, dyr, folk og historie"  av brødrene Akervold fra Flå. 
Ellers er "Turgleder i Vassfaret" av Tonny Ingvaldsen den boka jeg har brukt mest. Jeg anbefaler alle Vassfar-bøkene, jeg. Vassfarhistorien er så spennende! 
Edvard Elsruds bok om Berte Skrukkefyllhaugen er som den reineste bibelen å regne, og antagelig umulig å få tak i, men den kan leses i Nasjonalbibliotekets arkiv. Og det er nok det eneste stedet man kan finne boka jeg fikk, og man ikke er like heldig som meg ;-)
"Det står i bibelen at du itte ska legge nåsan din borti sakene til andre folk, og står det itte der, så burde det ha stii der!"
Sitat Berte Skrukkefyllhaugen


Før vi tok helt kvelden, var det manikyr og pedikyr. Litt motvillige, men det er egentlig ingen problem. De gjør nesten alt for en liten hundekjeks.
Jeg greide dessuten å få børsta av Nalle siste rest av sommerpels, tror jeg.

Så var de presentable begge to,  for vi skulle på langtur på tirsdag.


Første stopp GOL.
Jeg hadde frisørtime, og dessuten måtte jeg fylle opp med hønemat og kaninmat. Og så måtte vi innom dyrebutikken for å kjøpe mere hundekjeks bla.

Neste stopp HEMSEDAL!

 Der var det reineste snøstormen!
Alle "hødna" var nesten borte. Veslehødn - Storehødn
💓
- og SKOGSHØDN

Vi var budne på middag hos sjølveste frøken Fryd innerst i Helsinglia!


Kristin varta opp med pinnekjøtt og alt som hører til, både av vått og tørt.
Ho må ha hatt noe godt i ermet til de firbeinte også

Middagen blei avslutta med DEN herlige appelsinfromasjen! 


Jeg kan ikke huske sist jeg spiste så god dessert. Men mintes vagt at vi lagde slik på skolekjøkkenet i ungdomskolen, en gang for lenge, lenge siden.


Etter at Frøken Fryd hadde ordna med oppvasken,
ville de ut å leike littegrann.


 For ett fantastisk sted å være!

Det ble en sånn deilig dag sammen med gode venner, en dag som man aldri glemmer. 

 Tassen hadde ikke lyst til å reise heim, og timene gikk så altfor fort.
Stakkars, lille forsmådde frier... 

Tusen, tusen takk for en denne gang.
Vi ses igjen
💓

Så kom onsdagen.
Det var friskt og flott vintervær da vi kjørte innover Vassfarvegen

Neste stopp var Orrebu.


Bjørn var på plass. Han har ikke fritidsproblemer.

Det har ikke vi heller, det.
Men vi gjør ikke så mange nyttige ting...
Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal styre så med alt til jul.


Når det er fint vær - må man være ute.


Det var barnelærdom engang, det.
Var det ikke?

 Vi var ute til sola gikk ned.
 Den går visst ned bak Strøslifjell ett sted.

Det er helt mørkt innadørs når klokka nærmer seg 16.
Bjørn fikk aller nådigst lese litt i den nye Vassfarboka mi. 


Etter middagen dro han heim til Stripa, 
for nå var det vår tur til å holde hytta varm.


Det var 14-15 kuldegrader da vi våkna torsdagsmorgen, inne var det bare 10. Man gruer seg litt for å stå opp, trippe over ett iskaldt gulv og nøre opp i vedovnen, men jammen har det sin sjarm også! Det er bare så ubeskrivelig godt å krype under den varme dyna igjen. Ligge å høre det durer i ovnen, og vente på at kaffen koker...


Etter at gutta hadde spist frokost, måtte vi ut å gå.
Jeg hadde glemt selen til Tassen heime, men fant heldigvis refleksdekkenet hans i bilen. Det fikk gjøre nytten som sele...
 
 Vi ble veldig fort enige om å følge harespora innover mot Endresetra .


Her trengte ikke Tassen verken sele eller bånd. Og jeg skal si det var en som satte stor pris på å springe att og fram i laussnøen!


Sola greide ikke å få skikkelig tak, men ho prøvde.


Nalle og jeg tusla etter i ett mer bedagelig tempo, men vi kom fram til Endresetra, 920 moh,  vi også.


 Her vart det setra like fram til ca 1980. Det tredve meter lange "Sjumilsfjøset" fra 1750 er en av Vassfaret største og eldste gjenværende bygninger. I flg. Wikipedia.


Vi snudde her, og fulgte våre egne spor tilbake.
 Tassen tok stadig noen kjappe avstikkere. 
Det var umulig å få skarpe bilder av gutten i fart!

Han har sin egen vinterpels nå! 

Nalle hadde problemer med isklumper. Han måtte stadig hive seg ned å bite dem av, og det gjorde jo egentlig ikke saken bedre. Dumt at potesokkene lå att i sekken, men ganske typisk...

Det steg ingen røyk fra pipa da vi kom tilbake,
 men vi hørte det var liv i leiren.


Bjørn hadde kommet tilbake med den nye døra han hadde bestilt. Han har gjort endel forandringer - FORBEDRINGER - allerede. 

Tassen la seg vel tilrette i senga mi. 

Det var bare å smøre seg med tålmodighet, for jeg kunne jo ikke dra før jeg fikk se det ferdige resultatet
 - så jeg smurte meg en brødblings.

Se nøye på Smørekniven - den er ett kunstverk!

Smørekniv av Kim Prims Stokka
 Det er så moro å ha slike helt spesielle ting! Den er utrolig nok spikka med kniv, og deretter pussa glatt og fin. Ingen kniv er lik, men alle han lager er like velforma. 
Ps. Han har kanskje noen igjen for salg 😉



Døra var på plass, før kaffekoppen var tom.
Her skal jeg si plassen blir godt utnytta! 
Jeg har tatt masse bilder, og det skal bli moro å sammeligne FØR-ETTER bilder av hytta tilslutt. Jeg tror nesten han finner på noe nytt, før han er ferdig med det han driver med...

Edelgrana er ferdig pynta

GOD HELG