Rein …og snø… og Vassfaret.

Tirsdag ble en uforglemmelig fantastisk dag i fjellet.

Jeg kjørte til Buvassli og gikk oppover en merka sti, og det første jeg ser når jeg kommer opp på det første platået – er en enorm reinsflokk! Det var liv overalt! Jeg hørte bukker som smalt sammen, og brumming – svake, prøvende brunstbrøl. Småflokker som sprang ut før de samla seg igjen. Nalle sto lydløs og så på. Han ble igrunn mer interessert i lemen og mus, og da det kom en jeger gående mot oss, gadd han ikke hilse på ham engang…

  Jeger’n antok at det var 80-90 dyr i flokken, og det stemte sikkert. Vi gikk ifra ham, og møtte på en ny flokk ved Skurvenatten, akkurat som han hadde sagt. Da vi fortsatte mot Reinsjøen, hørte jeg det smalt. Han fikk nok den simla han skulle ha. Heldig med den, for det blei ganske kort veg å bære dyret nedatt :/

Jeg er ikke så begeistra for jakt, men jeg vet jo at det må til. Og på grunn av slike som han, har vi ei sunn og frisk, og passelig stor reinstamme i disse fjellområdene.

Før vi nådde Hallingnatten, fulgte vi etter en svær bukk. Han lunta og gikk rolig foran oss, før han forsvant nedover mot enda flokk. Jeg har aldri sett så mange dyr på en tur! Ganske typisk at jeg enda ikke har fått tilbake mitt kjære Nikon.. Nedover mot Buvassli, gikk vi en sti som fulgte elva. Det ble den fineste rundturen vi har gått på lang, lang tid!

Torsdag var det skikkelig snusedag :o) 

Først gikk vi blodspor. Det var lenge siden sist, men det gikk bra. På kvelden gikk vi snusetur med Kango, My og Emmi.

Etter noen dager med jobbing, og dårlig vær, fikk vi en real overralskelse da vi skulle på tur…

Nalle var henrykt over snøen! Han spratt oppå benken ved Krisko-tjern, veldig klar for å smake på nista, og beundre utsikten :o)

Nedatt mot Buhovd måtte vi gå forsiktig i den litt glatte og isete stien…

Vi måtte ta en stopp ved Svangstjern, ett idyllisk sted like inntil vegen.

Tro det eller ei, denne gangen var faktisk Bjørn med oss på tur! Fiskesesongen er over ;o)

Alle har vel sett værmeldinga nå om dagen - sol over hele Sør Norge. Jeg hadde fri idag også!

Hadde ikke så veldig lyst til å gå i snø, dermed kjørte jeg ned til Strøen idag. Fulgte den fine stien som følger elva. Hørte duren fra Høgfoss lenge før vi såg den…..og endte opp ved vakre Suluvatn. Jeg hadde tenkt å gå lengre, men idyllen ble brutt da jeg hørte folk ved hytta der nede. Jeg hadde ikke lyst til å snakke med noen idag, så vi fant oss ett fint sted for oss sjøl, Nalle og jeg.
Det er en grunn til at det heter Vassfaret. Det renner ei elv gjennom hele fjelldalen, og det er mange, mange våte myrer å forsere. Det hjelper å bruke staver, og jeg hopper fra stein til stein bak Nalle så godt jeg kan…nesten tørrskodd! De blå fjella i bakgrunnen, kalles Gørbuflaga, som igjen munner ut i Bringen. Dette var de gamle bjørnetraktene, ifølge Berte Skrukkefyllhaugen…Trolsk,  og så usigelig naturskjønt…

I 18-tida var vi oppe ved Strøen igjen. Vi fikk med oss de siste solstrålene på vegen heim.

I morgo er det jobb, men jeg aner ikke hva resten av uka har å by på ;o)

Søndagstur’n

Fredag dukka det opp noen kjente fjes i butikken :o)

Først kom Lexi med Tora og HC, og nesten samtidig dukka Sareks foreldre opp – uten Sarek! Nye vennskap oppstår pga. lappisene våre, og Sarek og Lexi hadde stevnemøte idag :o)

Sola skinte da jeg sto opp i dag, dermed måtte selvfølgelig Nalle og jeg ut på tur. Skjebnen (rettere sagt en traktor i den ene kjørebanen) bestemte at jeg skulle kjøre nedover dalen, og dermed ble dagens mål Bukollen. Vi hadde ikke gått mer enn ett par km før det kom ei skikkelig regnskur, og vi måtte søke ly under ei gran. Her hadde det nok vært folk før meg, alltid like spennende syns jeg, å se spor fra en svunnen tid… Vi satt og spiste nista vår, da det plutselig dukka opp en mann. Skal si stakkar’n skvatt, da den brune bamsen min hoppa fram fra skogen :/  Dette er gamle bjørnetrakter, og det vet alle som ferdes her!

Det ble heldigvis en koselig hundeprat med karen, før vi fortsatte oppover. Og oppover… Omsider nådde vi toppen, og akkurat da kom sola fram igjen!1121 moh, tror jeg - og en fantastisk fin utsikt over både Ringerike og Flå kommune.

Er man hannhund, så er man hannhund…Etter enda ei regnskur, ble himmelen knallblå igjen og det var så vakkert nedover!

Savner Nikon kameraet mitt på slike dager…

Bukollen speiler seg i Buvatn. Her ved vatnet ett sted ligger forresten ei turistforening-hytte. Kanskje jeg burde melde meg inn og benytte meg av noen av hyttene som de har rundt omkring i områdene her. Det er jo ett flott tilbud!

Problemet er vel begrensa adgang for hunder…og det kan vi ikke finne oss i, Nalle ;)

Vi har ikke så lang vei hjem, heldigvis. Vi kan sitte her til sola går ned.

Pussig. Det var nesten nøyaktig to år siden sist vi tok denne søndagsturen..

Ha ei fin uke!

Gry, hva har du gjort?

For ei ukes tid siden (eller var det to??), kom Gry og satte fra seg en rokk i stua mi!!  I tillegg en svær papirsekk med saueull og to poser med nydelig, kvit Milli-ull…

Så sto den der da, ved siden av Gommos spinnestol.

Idag fant jeg min Mentor. Den eneste jeg kjenner som kan spinne - det er Anne, på godt over 80 år, men så entusiastisk og hjelpsom – og ho ville mer enn gjerne hjelpe meg igang! Det var bare å ta med rokken og hive seg i bilen med en eneste gang. En litt betutta Nalle fikk kun en liten snusetur før jeg dro i all hast, han hadde nok forventa mer på en slik solskinnsdag...

Vi satt der i flere timer, og det var så koselig! Jeg må lære alt, karding og spinning og hele greia. Jeg fikk låne med meg kardene hennes hjem, til jeg får mine egne – de er allerede bestilt gjennom Husfliden. Vi hadde litt plunder med rokken “min”, men jeg skal nok få det til, den trenger bare ei ny snor og litt justeringer her og der.

Detta skal bli så moro!!!

Ps. Viser dere ikke bilde av tråden min, for den ble IKKE noe å skryte av. Men bare vent, jeg skal få det til – for jeg er hekta.

Baklengs inn i framtida

Lørdag 11.sept. – Passivitets-trening i hele dag!  Sist helg snakka Hilde om hvor viktig nettopp dette var en gang iblant, jeg husker det nok ;o)

Fredag 10.sept – Våkna tidlig på morgenen og satte igang med å rydde hytta og lage kaffe og spise en bolle... På med gnagsårplaster og ut på tur! Oppover og oppover. Heldigvis hadde jeg med meg staver, for her var det jaggu bratt! Dessuten måtte de brukes til å skysse unna sauene, skrekk og gru, det var jo både svarte og kvite dyr som storma imot oss! Etter en times tid, nådde vi Voldastølen, det er den bittelille kvite prikken omtrent halvveis oppi lia. Det var denne vi såg fra dalen. Det betydde altså at det var to støler til lengre opp, og jeg måtte selvfølgelig fortsette på oppdagelsesferden i de bratte Lærdalsfjella. Tenk at de fant på å lage stier og setre oppi her. Så utrolig bratt og så kronglete, og her gikk de med både buskap og unger en gang for lenge siden! Hadde jeg enda hatt ett kart eller bedre hukommelse…men vi kom da fram til Nedre Liastøl, og der spiste vi den andre bollen. Vi skreiv oss inn i gjesteboka før vi fortsatte videre - helt til fjells skulle det vise seg! Der oppå snaufjellet fant vi Øvre Liastøl. Bare hustufter og steinmurer var å se, men jeg var fornøyd. Vi satte oss ned og drakk opp kaffen og delte den siste bollen. Nedturen var en nesten like svett opplevelse. Heldigvis er Nalle flink til å gå bak, for jeg turde rett og slett ikke slippe ham løs i dette stupbratte terrenget! Jeg kjøpte meg “middag” på campingplassen (hører du Gry;) ,  og satte så kursen hjemover. Vi hadde noen stopp i Hemsedal. Jeg lurte på om jeg skulle bli her til neste dag, for her er det virkelig mange naturperler, bla. Kongevegen, men jeg kjente ganske snart at jeg var utslitt og dessuten var mobilen tom for strøm…Det var nok best å komme seg heim.

Til ett laaangt, varm bad. Det var en deilig bursdag :o)

Torsdag 9.sept.  Vi dro fra Vaset halv ni om morgenen, og før klokka var ti, var Gjeiteberget i Hemsedal “besteget”!!! Stien hit går opp fra museumet. Det er egentlig en fin, gammal stølsveg. På bildet under sees museumet – ett gårdstun i så og si original stand, og i fjellet i bakgrunnen, ses Hydnefossen.

Turen fortsatte i bil. Her er Eldrehaugen. Den ligger på grensa mellom Hemsedal og Lærdal, Buskerud - Sogn og Fjordane. I denne haugen akkurat der øst møter vest – der bor de underjordiske..

Vi tok en liten stopp i Borlaug, og rusla rundt blant musemsbygninger og stein murer OG vi såg det som antagelig kunne kalles Norges første skikkelige bilkryss, Borlaug - Valdres eller Borlaug – Hallingdal…

Neste stopp ble Vindhellavegen, et utrolig byggverk av en veg! Her var det spennende å gå. Litt artig å se det som ble kalt Lusahaugen også..Her hadde anleggsarbeiderne hatt leirplassen sin sammen med lusa, naturlig nok.

Vi gikk Sverre-stigen tilbake. Her er Kong Sverre og Nalle ;o)

Stien passerte Borgund stavkyrkje på baksida, og jaggu var det noen skumle dyr her og… Men rundturen anbefales! Nå begynte jeg å bli sulten. En banan og to kvikklunsjer var fortært i løpet av dagen. I Lærdal kjøpte jeg pølse i brød, en pose med boller og en ny kvikklunsj. Mannen på Esso’n spanderte kaffe! Gamle Lærdalsøyri er utrolig koselig, og vi kunne gått omkring og snust der lenge, vi. Men det begynte å bli langt på dag, og det er ikke akkurat turistsesong lengre, så jeg hadde flaks som fikk leid meg ei koselig hytte ved Steinheller. Det ble småmat og boller til kvelds :o)

Onsdag 8.sept.  Løkjistølan innunder Skogshorn, er på en måte mitt barndomsparadis. Her var Gommo hver sommer. De siste åra ho støla, hadde ho bare tre kyr, fordi ho nekta å gi opp stølslivet før ho var rundt åtti år. Ho hadde hatt ett strevsomt liv med ti unger. Goffa fikk slag da de yngste ungene var små. Gommo ble nesten 100 år,  og henne har vi alle så mange gode minner om. Jeg vet ikke om ett vakrere sted på jord, sjøl om tåka skjuler Skogshorn.  Jeg hadde ikke bompenger, så vi gikk inn til Løkjistølan. Tilbaketuren la vi høgere opp, slik at vi etterhvert kom på vegen til Grøthe-stølen. Her var det fare på ferde - både geiter og kyr.. Gommo sa bestandig at kyr ikke likte hunder, og det eneste tilfluktstedet jeg nå kunne se, var inne hos geitene..og de syns jeg er litt gærne og uregjerlige.. Vi venta til kyrne trakk seg unna… Tilslutt kom vi da fram til bilen, og vi var ganske så slitne og fornøyde da vi endelig kom fram til Vaset hvor Gry og Milli var. Det ble ett trivelig gjensyn. Tusen takk til dere for en kjempekoselig kveld!

Tirsdag 7.sept -  Åkrefjell med Berit og Kango!Gutta med kløv ;o)(ikke så enkelt inni alle slags kjerr, men det går faktisk an å gjøre sitt fornødne med kløv på rygg…)

Etter en deilig middag oppå hytta til Berit, dro vi rett på saue-kurs.. Stakkars Nalle. Han kjente seg så altfor godt igjen, og lot seg slettes ikke lure til å jage sau denne gang, nei!  Den snille “strøm-mannen” Per var nok bare glad til. Det gikk like bra med Tuuli, så nå har de fått bevis på at de er saue-reine. Men jeg vet nå ikke helt…

mandag den 6.september -  Reinsjøen! Jeg oppdaga rein på en fjelltopp, nesten med en gang vi kom opp på fjellet. Reinsjakta er igang, men vi verken hørte eller så noen jegere. Vi kunne bare kose oss innover i de fine fjella.

Nydelige høstfarger kan bare konstanteres… Ikke så værst bilde! Alle er tatt med det vesle digitalkameraet.

Nå er nesten to ukers ferie over. Jeg kan trygt sies å ha vært heldig med været, og jeg har vært flink til å utnytte dagene best mulig, akkurat slik som Nalle og jeg vil ha dem ;o)

Ha en fin søndag, og ei fin uke!