Vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne, jeg nå – for tida har gått i fra meg!
Da jeg hadde to fridager forrige uke, begynte jeg å male stua, og deretter gikk det slag i slag med arbeidsdager, Sandefjordtur, spinning, strikking, småturer, og du store alpakka…
Stua trengte virkelig ett par malingstrøk, og slik ser det ut når jeg satter igang.
Nalle og Tassen blei fullstendig utslitte, mens veggene blei lys grå…
Jeg har ikke fått alle ting på plass enda, for det balla jo på seg… Bord og hyller måtte også males, og oppi det hele, fikk vi installert varmepumpe.
Det har vært kalde dager. Isen hadde lagt seg på Trytetjern, og den skapte de merkeligste toner. Tassen syns nesten det var litt skummelt!
Etter Trytetjern-runden tok vi en avstikker, til en utsiktplass over Nesbyen.
Torsdag kom elektriker og gjorde ferdig varmepumpejobben, så nå er det bare å vente på regninga. Men jeg er glad pumpa er på plass!
Lørdag gikk vi en liten runde oppi lysløypa til Bromma idrettslag.
Perfekt føre for laushunder
Og deretter stakk vi innom Bromma, der alpakkaene bor…
Se hva vi kjøpte med oss! En halvkilo av kvit og en halvkilo av svart vanlig fiberkvalitet, og en halvkilo kvit babyalpakka – den er supermjuk! At gutta syns det lukta innmari rart, er kanskje ikke så rart?!
Tassen er en supersøt snelleinspektør (Iréns ord)…
Den godeste Susann ga opp “spinneforsøket”, og rokken havna på Bergheim igjen – sammen med tre poser Prinse-ull. Javisst er det “spennende” dufter her i huset!
Her er noe av siste tids produksjon…
Dessuten har Ullf stussa barten, og Buster har klipt hele seg, så nå begynner det å bli MYE angorafiber her igjen, som “verker” etter å bli brukt…
Nalle og Tassen syns det er grusomt å sitte på vent..
Men de blir mer enn gjerne med inn til kaninhyblene, for der er det mus å jakte på. Hittil har de tatt to mus, som jeg har sett. Jeg fant en av dem. Den hadde Tassen gjemt i sofaen under ei sofapute…
Søte, snille, uskyldige Tassen – som fikk bursdagsgave på etterskudd. Er det ikke ett kledelig halsbånd på en kjekk lundegutt, så vet ikke jeg
Søndagsturen tok vi oppi en lite trafikert fjellveg, og livets glade gutter fikk utfolde seg litt.
Når vegen tok slutt, fortsatt vi på stien til Mellomnattetjern.
Nalle tar helst livet med stor ro, sitt og bli er ikkeno’ problem for han…
For Tassen derimot . . . Det kribler i unghundkroppen, han greier knapt å sitte stille!
Men gutta er glad i snø -
og det hender at Nallebror livner til
Og jeg ser at de er lykkelige sammen