søndag 31. desember 2023

Tasseladden

Årets siste dag. 


I år blei det en stille og rolig dag, en litt vemodig dag.
Tassen og Doffen blir ikke med oss inn i 2024 
og tiden har kommet for å skape en ny slags nyttårsmarkering.


Vi har tent lys til ære for de kjære vi har mista. 


På denne dagen fikk nissen vår navn, det kom plutselig og helt naturlig. 


Det måtte jo bli Tasseladden 💓
Han har lovet å bli hos oss all sin dag


Han slo følge med oss ned i hønsehuset. Det var bare ett par kuldegrader midt på dagen i dag, så hønene og Knerten har vært ute - men de hadde tatt seg tid til å legge noen egg.


Jeg lurte på om han ville sitte og prate med dem, men han syns visst det lukta litt stramt der inne.


I kaninhuset var det langt bedre luft. Kaninene satte også pris på den gode temperaturen, men de foretrakk å holde seg innadørs. De har fått mye godt høy fra Mari å boltre seg i. 
Jeg tenkte kanskje Tasseladden ville ta seg en blund i høyet, men så var det den grauten, da. 
Det var liksom for gæli om rømmegrauten skulle bli full av rusk og rask. 


Så Tasseladden vart med inn igjen, han - og grauten kom på bordet


Å nei, rømmegraut med smørøye er ikke mat for lundehunder 😅


Tasseladden åt seg varm og mett, og så ville han gå og legge seg med katta.
💓🐈💓

Vi har tenkt oss ut å gå en liten kveldstur, og kanskje stelle i stand ett lite pølsebål i skogen.

GODT NYTT ÅR 
- hilsen oss i Bergheimkroken

fredag 29. desember 2023

Jeg tror på nissen ;-)

Husets folk skulle vært i seng for lenge siden, 
det er bare tusser og troll som er våkne på denne tid av døgnet. 
Så jeg trodde det måtte være Stripa som sto og pirka på kattedøra i natt 
Det var tydelig at det var noen som ville inn...


Han var godt kjent i husets kriker og kroker, 
og jeg skjønte fort at vi var gamle kjente. 


Den skjeggete nissen var nesten ikke til å kjenne att!


Etter at han hadde fått varme i kroppen, begynte han å fortelle om alt som hadde hendt siden sist 
- og det var ikke lite!


Nissen har sett og hørt litt av hvert i denne søte juletid 
- men jeg lovde å ikke røpe en eneste hemmelighet 😉

onsdag 27. desember 2023

Det blei jul allikevel



Først kom Kakelinna med mildvær, og store og små nisser dukka opp på alle kanter


Kaninene fikk juleklippen sin "right on time",

etter en liten foto-seanse 


Vi besøkte Mommo på bygdaheimen, og dagene gikk sin gang helt uten julestress.



Klarte ikke å bestemme meg for hvilket bilde jeg likte best, så jeg tok med alle tre 😆


Det var stemningsfullt ved Flå kirke den kvelden, det må tilogmed jeg innrømme.


Jeg fikk tatt noen bilder av rampenissen på Orrebu,
 han som egentlig ikke hadde lyst til å ha på nisselue!


Den andre nissen ga litt f’n i lua, han også. 


Men han syns dressen satt som ett skudd!


Jeg skulle ha fire arbeidsdager på rappen, før julefreden kunne senke seg i heimen.
 Vi gikk turer på formiddagene, og hadde det veldig kjekt. 

De er fine både med og uten lue, disse småtassene mine 💓💓

Men plutselig, på den 3. dagen, dvs på onsdag - fikk jeg spysjuke før arbeidsdagen var omme.
Nå håper jeg bare for guds skyld at jeg ikke har smitta hele gjengen på Kiwi til jul!


Jeg ble fullstendig utslått og kom meg ikke på jobb på torsdag, men begynte heldigvis å kvikne noe til utpå kvelden. 
Men alt var ikke helt på stell da julegjestene ankom på midt på dagen lille julaften 😅


Hva gjør vel det, når det er slike etterlengta gjester som kommer - 
da er det aller viktigste bare å være sammen!


Voksne gutter blei som barn igjen 😆
Lommene til Petter var utømmelige, og gamle kunster blei rikelig belønna.


Men ærlig talt, det er ikke bare bare...
Ett sånt typisk tilfelle av "Ribbesvor-angst", kalte Petter det, da jeg satt der med stivt blikk inn i steikeovnen. Jeg fulgte egentlig bare hans instrukser etter beste evne...
Kaldsvett og kortpusta og nervøse rykninger, du liksom  😆

Da ribbesteikinga var unnagjort, satte vi i gang med kveldens rett - lørdagstaco på indianervis.
Og sannelig, tilslutt kom maten på bordet (- og det var nok til 10) 
Hovmesteren serverte grevinnen, og julestemningen var på plass.


Da Tove og Petter dro opp til Hagehjem for natten, hadde kuldegradene satt inn igjen.  
Det var 19 iskalde blå, og snøen knirka sjarmerende under piggskoa da jeg gikk måneskinnstur ved midnattstider, sammen med småtassene vesle julaften.

SÅ KOM SJØLVASTE JULAFTEN.


Vi besøkte mamma på formiddagen. Ho hadde pynta seg, og var blid og glad over å få besøk. 
Vi drakk kaffe og spiste julekaker, og ho takka for besøket da vi dro igjen.
Ho har det trygt og godt på Bygdaheimen.


Petter og Tove kom i god tid før julematen var klar, men ribbe, medisterpølser og medisterkaker med tilbehør kunne serveres innen rimelig tid. Alle åt seg litt for mette, så riskremen ble utsatt til etter at nissen hadde stått for gaveutdelingen...

 

Småtassene fikk først hver sin pakke av nissen. De har vært veldig snille i år, så de skjønte ikke helt hva som egentlig ble forventa av dem akkurat da. Skulle de ødelegge papiret??


Er den virkelig til meg, tenkte Tølle - tusen, tusen takk!
Han er bestandig så takknemlig, snill og god, han 


Så begynte vi å åpne pakkene våre.


Jeg skulle tatt bilde av gave-haugen, men det rakk jeg ikke 😅 
At fire voksne og to hunder kan få så mange pakker - det kan umulig ha vært velfortjent
- men moro var det! 


Findus fikk teken på å pakke opp denne julekvelden 😂


Årets julegaver slo godt an hos to og firbeinte.
Dette var året for gode viner og konfekt, for min del 😋 


De fikk hver sin lundefugl, men skulle jo helst ha den samme 😅


Da fuglene hadde mista munn og mæle, var fjær og benløse, da flata Findus og Tølle rett ut.


Men alle syns det hadde vært en fin julekveld 
💓


1. juledag
Det var litt mildere på formiddagen, og det var godt å lea litt på seg igjen. 


Julegjestene kom tilbake, og leiken fortsatte.
Lite visste Tølle og Findus om at det skulle komme enda to til til middag.


Overraskelsen deres ble stor, da vesle Marco dukket fram fra "esken"!


Gleden sto i taket, kan man si 😆
Marco var en trygg liten fyr, og små-tassene som nå var store-tassene, ville egentlig bare leike, 
men de var noe påtrengende og voldsomme til tider.


Marco spratt fra fang til fang, og syns den leiken var både morsom og spennende.


Når han tok seg noen runder på gulvet, var han raskere enn sin egen skygge 😅


Med ett banka det på døra - og utafor sto to fine julebukker og sang!


Da var det bare Marco som turde å hilse skikkelig på julebukkene, og de fikk de seg en overraskelse de antagelig ikke glemmer så fort
💓💓


 Tove tok seg en tur ut på egenhånd iblant, og lykken var like stor hver gang ho kom inn igjen. 
Marco var den første til å ønske henne velkommen inn i varmen, men alle tre visste utmerket godt hva de hadde i vente - om de bjeffa eller ei 😅


Småtassene roa seg veldig etterhvert, og det gjorde vi tobeinte også...
...etter middag bestående av rester fra julemiddagen + kalkunfilet med fløtegratinerte poteter mm, 
greide vi tilslutt å stappe innpå riskrem, multekrem og nøttekake med smørkrem...
Det er knapt til å fatte. 


Her planlegges neste dags middags-forberedelser..?


Marco, Findus og Tølle hadde stått for kveldens underholdning,
 og var sjarmerende slitne innen kvelden var omme.
Jeg håper vi rekker å gå en liten tur i løpet av romjula, sammen med den vesle karen!
Tusen takk for besøket, Oddvar og Marco 😊


2.juledag hadde temperaturen steget enda litt, men det holdt seg rundt 15 hele dagen. 
Flott vintervær, egentlig!


Tove og Petter hadde pakka seg ut av Hagehjem innen de kom hit på formiddagen. Jeg skjønte på Petter at nå lengta han skrekkelig hjem til Østfold, og etter å få seg en skikkelig luftetur med nabohunden,
 den sibirske kjempen, han Sulten. 
Da hjalp det lite, at småtassene hadde pynta seg til enda en høgtidsdag.
🎄🎅🎅🎄
Heimturen hadde gått greit uten altfor store forsinkelser, men Sulten var så glad at han hiksta og gråt, da Petter kom tilbake - og ifølge ham selv, ble det satt Norsk rekord i dårlig samvittighet da den store hunden hoppa, turna, og snøbada som om det var hans siste tur...
 Godt å vite at nå koser Sulten seg med ett stooort stykke svensk ribbe...for nå er det jul for alle!

TUSEN, TUSEN TAKK FOR TRE KOSELIGE JULE-DAGER!


Vi har gått noen småturer, men ellers tok vi livet helt med ro resten av dagen. 
Vi er utrolig heldige som har det trygt og godt i disse tider. 
Det må være lov å stenge verden ute for en stakket stund.


Tankene går stadig til de som ikke er med oss lengre. Dette vil jo bli ei spesiell jul uten dem.
Vi har feira nyttår sammen med Doffen og co i flere år. 
Dette året måtte vi gjøre det beste ut av det, og det syns jeg vi greide ganske bra.
Nalle 💓 Tassen 💓 Doffen