onsdag 31. mai 2017

I hundreogtjue


Øverst i Vassfaret har bjørka fremdeles museører.
 
På lørdag var det forferdelig varmt, og plan A ble iverksatt.
Etter å ha fylt opp sekken med baguetter og vafler fra Bromma, kjørte vi inn til Strøen. 
For sjøl om bakkene er lange og stigningen jevn, finns det knapt ett bedre sted å være.

Nallefar som var fast bestemt på å bli med på tur denne dagen også, var glad da vi kom til dagens første snøflekk. De minker faretruende fort...

 
Skal si han koste seg!


Turen gikk fra Strøen og opp forbi Slasetra.
Da vi kom over tregrensa, fant bikkjene fort vegen til kvilesteinen.
Petter blei sistemann - igjen...


Men siden det faktisk var han som var bursdagsbarn og hedersgjest, 
fikk han selvfølgelig slå seg ned midt iblant gutta.


Matpausa var mye lengre enn baguetten, men det var så fint å sitte her å kjøle seg ned litt i kraftig fjellvind.

Så dansa vi videre innover i eventyrland...


🎵🎵 Å hopp og sprett og tjo og hei 🎵🎵

 ***
Varden på Slafjell er stor og flott,


- og tåler vind fra alle kanter.

Utsikten er det heller ikke noe å si på.

Men vi hadde nå tenkt oss like til Fjellvatn, vi da.
hopp og sprett - og tjo og hei igjen

- så det var bare å følge den blåmerka stien.


Etter 6-7-8 km var vi framme ved dagens mål.

 Vafler til alle mann 😋

Tørsten blei slukket av kaldt og friskt fjellvatn.

- og Petter var rask til å fylle opp lommelerka si med Fjellvatnvatn.

Så satt vi der og så på fisken vake.

Doffen speila seg, og såg godbiter overalt 😄

" Vi tok oss en liten sånn "far til sønn" samtale om forskjell på vin, og vind. Han fikk også ett lite kurs i det å tisse i medvind, noe jeg fant høyst nødvendig, siden han var ganske gul på innsiden av bakbena :)"

***
Akkurat her var det ganske vindstille, og verden stoppa liksom å surre ei stund, mens bikkjer og folk døste i aftensol.


""Det betydde lite, at vi nok brukte betraktelig lenger tid enn beregnet, og undertegnede med feber, passa omhyggelig på å innta mer enn nok væske i varmen. Doffen var imponert over gamlingen, for det er ikke ofte jeg får sånn hodestups beundring fra en som er distriktsmester i markering, men nå var'n imponert...
"Fy flate Fatter'n, det er ikke en liten busk mellom Slasetra og Fjellvatnet som du ikke har markert på altså, Respekt!!" - meddelte Doffen med en høytidelig mine.""



🎵🎵 Hu hei kor er det vel friskt og lett, uppå fjellet - uppå fjellet 🎵🎵
Her leikar vinden i kåte sprett, uppå fjellet - uppå fjellet


Tilbaketuren gikk leikende lett, den!

Jeg må si, at på tross av alder, bihulebetennelse og en nakke som nå hadde blitt skikkelig sår og rød -
blei jeg imponert av den godeste Nilsen sjøl, jeg!



Vi tok en pust i bakken før nedoverbakkene begynte,
 "...mens sola sakte begynte å synke i horisonten...



 Vi kom oss tilbake til Strøen igjen, og der toppa vi en fantastisk dag, med å grille ned ved vannet,
 
-mens vi så på at sola vår sakte senka seg bak fjellene som vi hadde traska over, dagen før."


AMEN

tirsdag 30. mai 2017

I hundreogti

Morn' du!!!

Det var omtrent midt på fredagen, at vi fikk storfint besøk.
Etter å ha hilst på den ene (Tassen) og den andre (Nalle) og den tredje (Stripa)
 - gled Doffen rett inn i flokken, og alt var som det skulle være.
Petter var ikke sein om å hive fra seg saker og ting i Olabu, og så strauk vi til fjells - akkurat som vi bruker å gjøre.

Den først snøflekken lå på rett sted...


Været var selvfølgelig akkurat som det skulle være, det også.

Det kan være en utfordring og tålmodighetsprøve å plassere de firbeinte

- men med lommene fulle av godis og all verdens med tid
- så er det utrolig hva man kan få til
 ..gamle hunder har visse rettigheter, og kan selvfølgelig ligge hvor de vil..

Deretter bar det rett opp, og det vet de så inderlig vel.
Sistemann til topps er ei pingle!

Petter vart sist denne gang.

Nalle og Doffen trøsta så godt de kunne, de.

Petter var ikke helt seg sjøl (feber i 4o, dobbelsidig bihulebetennelse, og enda ikke helt ferdig med å feire 60årsdagen) 


-men VILJA var det ingenting å si på!


Etter ei pustepause og en matbit på Jordesmyrnatten, fortsatte han helt frivillig videre fra topp til topp
...hakk i hæl etter småprinsene med krøll på halen.

Det var ingen tvil om at Nalle satte pris på turen heller.

Noen ganger blei nok bakkene litt tunge for'n gamlefar.


Det var ikke mange snøflekker igjen, men derfor tok vi oss ekstra god tid ved de vi kom over...


Det går opp og det går ned her i livet!

Det er sånn det skal være, det.

 - ellers hadde vi vel ikke hatt vett til å nyte fjellet


Det blåste hardt denne dagen, men kaldt var det ikke.

Det lå fremdeles is nede på Børdalsvatnet, neppe badetemperatur...

Klokka var 18.30 da vi begynte å tråkle oss ned den siste bratte fjellsida.

10 minutter seinere kunne vi såvidt skimte vesle Rakketjern

 - og ti minutter etterpå passerte vi tjernet i full fart..

Det lå litt is der også, og fisken vaka som bare det.


Etter det, bar det nedover lia uten å se seg tilbake.
Med en ivrig Doffen i stram line!

Det vart en kjempefin tur i kjente og kjære omgivelser, men den friske fjell-lufta tok nok på en gammel kall. Det vart tidlig kveld, men vi rakk å legge planer for lørdagen. Både plan A og en plan B.


Nettet har vært helt håpløst tregt her idag, både Telia og Ice - men det må da bli bedre imorgen. Får nesten ikke lasta opp bilder nå, har aldri opplevd det slik før!
Men forhåpentligvis fortsetter historien en annen dag 😉