tirsdag 31. august 2021

Det var den helga... Surtind

 

Mandag morra blues

Søbekkseter ble utgangspunkt for dagens tur, og Surtind var målet.

Ikke ett menneske å se, bare blå himmel, fjell og blinkende vatn.

Jeg var heldigvis ikke verken stiv eller støl etter gårsdagens tur, og gutta fant nye spennende lukter 

Den er så fin og slak, stien innover mot Surtind. Det er bare ei lita kneik opp på sjølve toppen.

SURTIND 1094 moh

Det er en usedvanlig god utsikt herfra på dager som denne.

Navnet Surtind tilsier at det skulle være surt og kaldt her støtt, men det var bare noen skyer som la seg til foran sola mens vi satt der.

Vi tok dagens første matpause, det var omtrent vindstille og fjellufta var klar og rein.

På tilbaketuren bestemte vi oss for å følge en nyoppmerka sti.

Stien var lite brukt, men veldig godt merka!

Her var nok av vann til tørste bikkjer, sjøl på en tørr seinsommerdag.


Det var veldig mange store "lundehund-steiner" her også 😅

God utsikt 😍

Trevatna.


Stien snodde seg fram langs fjellryggen på en finurlig og fin måte. Det var kjempeutsikt i alle retninger, og egentlig mye finere å gå her! Men det at det ble en rundtur, gjorde jo turen bare enda mer perfekt.


Så kom vi til det siste fjellplatået.


Det tok litt tid før vi var klare til å gå ned i fjellskogen igjen, utsikten måtte nytes maksimalt.

Busua heter det store vatnet. De har så mange rare navn i Valdres 😅

Så var ringen sluttet. Denne ringen anbefales!


Stien ned gjennom fjellskogen, er også usedvanlig fin, syns jeg






Nede ved Søbekksetra, ligger det flere gamle setre.
 Vi gikk en liten runde der også, før vi kjørte til Orrebu, en 20 min. biltur.



😃
Sola skinte fremdeles da vi kom tilbake.
 Siden jeg ikke skulle på jobb før kl 15 dagen etter, kunne vi bli her ei natt til.
Det var bare det at jeg var varm og svett etter to dager på tur, og jeg trengte ett bad! 

Som tenkt, så gjort.
Og den vesle kulpen gjorde nytta si, den - så nå veit vi det.


Hele helga hadde vært utrolig fin, og kvelden blei så koselig som den bare kan bli på hytta.

Jeg sov godt i den nye senga mi natta igjennom, og morgenstunden var akkurat slik som jeg helst vil ha den.

Fy fader for ei drømmehelg vi hadde hatt.


Det var den helga... Slafjellet


Da søndagen kom (forrige søndag, altså) pakka vi sekken med mat og drikke, og kjørte opp til Orrebu. Men vi satt ikke der lenge, før jeg bestemte meg for å kjøre videre. 
Ned til Strøen.
Det sto noen biler nede ved parkeringsplassen, det var ikke uventa. Det som overraska meg, var at det var oppretta Vipps i bommen! Så nå har nye, lettvinte og praktiske tider innhenta Vassfaret også.


Men stien opp mot Slasetrene var den samme gamle, fine blåmerka stien.
Det har visst blitt en vane å svinse innom den nye setra allerede.


Koselig å se at sauene beiter der, og har funnet seg tilholdssted under geitefjøset.


Vi fortsatte opp mot Slafjellet, men måtte unne oss enda en pust i bakken før vi kom helt opp.


Derfra flater det ut, og det blir bare finere og finere å gå.


Endelig oppe på Slafjellet igjen!


Da selfien var tatt, kunne vi slappe av og nyte utsikten.


Jeg har savna disse fjellturene i hele sommer!
Endelig er det vår tur til å komme oss ut, men formen er ikke hva den engang var 😅


Men vi er mestere i å nyte de gode stundene. 


Og den vakre, urørte naturen …


Jeg blir like betatt hver gang, og har sikkert tatt nesten akkurat samme bilder hundre ganger før.


Jeg lurte på om jeg skulle prøve en ny vri på tilbaketuren, men fant ut at det var ingen grunn til å utfordre skjebnen.


Denne stien er kjent og kjær, og jeg blir gleder meg over å kjenne igjen hver stein og stubbe.


Det samme gjør tydeligvis Tølle og Tassen 😊


Svarte Rypebær


Vi tok oss tid til eida ei pause. Den ble lang, for begge la seg godt tilrette og snorka høylytt i lyngen


Da batteria var fullada igjen, var vi mottagelige for nye inntrykk.


Det er jo så fint nedi fjellskogen også!


Hvor i all verden hadde det gjort av seg - det småskumle kreaturet vi hadde sett da vi gikk oppover!?!?


Ingen grunn til å bekymre seg, det hadde sikkert gått under jorda igjen..


Slakollen neste? 
Neeei, jeg begynte å bli litt sliten, jeg.


Sauene hadde forlatt nedre Slasetra innen vi kom dit igjen.


Setra lå folketom og ensom der den bada i gylden kveldsol. 


Vi hørte saubjøller da vi kom lengre ned, men ingen var å se. Det kan neimen ikke være en enkel jobb å samle sau og få alle heim om høsten! 


Kunne godt tenkt meg å blitt værende der jeg også.
Ihvertfall så lenge sola skinte og det var akkurat passelig varmt.