Onsdag og torsdag er fridagene mine. Fredag har vi langåpent i butikken, så da er jeg ikke heimatt før halv ti, men lørdagene stenger vi klokka fire – da er jeg som regel heime før seks. Likevel blir det lite dagslys på denne årstida, derfor føler jeg meg ekstra heldig når det meldes om fint vær på "helga mi", slik som det ble gjort nå. Denne onsdagen hadde jeg tannlegetime kl 10. Deretter skulle jeg legge blodspor til Nalle og Kango mens Berit var på Spinning, så skulle vi gå en skogstur, før dagen skulle avsluttes med blodspor-trening. En finfin plan.
Da jeg åpna Matblod-boksen, såg jeg til min forskrekkelse at det var Bjørns tyttebærsyltetøy jeg hadde tatt opp av fryser'n!!! Jaja, vi fikk oss en god latter på morgenkvisten iallefall. Berit har skrivi om turen i bloggen sin her, derfor legger jeg bare med bildene mine og lar de fortelle resten. Nesten.
Fire gamle fjellgårder ligger på rekke og rad midt mellom Nes og Gol.
Sjå så fine heklegardiner! Dette gamle heklemønsteret er på moten igjen :)
"Nei mor, detta bli lite ørtele'. . ."
Men ein fin tur vart det!
Med splitter nye vinterdekk, kunne ingen hindre meg i å kjøre opp til Veneli torsdag 20. oktober :-)
Bertestien ned fra Veneli, var perfekt å gå på. Ingenting er vel bedre å trå på enn frossen mose, pynta med bittesmå haglkorn.
Første stopp er Greineløken.
Deretter gikk vi inn til Hallingvika, en km lengre ned i dalen.
Her budde Berte etter at huset hennes i Skrukkefylla, brant opp. 
Ikke lenge før naturen tar byggverket tilbake, og Vassfaret blir litt fattigere.
Så gikk vi tilbake forbi Greineløken, og over brua som deler Flå og Sør-Aurdal – Buskerud og Oppland.
Nøve og Nalle på øde Vassfarveger
Så kom vi fram til Bjørke. Her ble Berte født for omtrent hundreogfemti år sida. 
Her koste vi oss ei stund med kaffe og niste.
Vi burde kanskje ha snudd. Jeg kjente det godt i beina etter å ha traska på grusvegen, men jeg kunne ikke dy meg. . . 
Vi måtte oppom bjørnhiet som ligger i lia over Bjørke. Hit har tydeligvis folk valfarta de siste åra, det er iallefall lenge siden bamsefar sjøl har overvintra her.
Når vi først var ved hiet, er vegen opp til Hansesprang kort – om enn temmelig bratt her og der . . 
Men det er verdt det!
HANSESPRANG-SETRA
Båsene har stått tomme altfor lenge nå.
Det hendte en tragedie her oppe på Hansesprang. I 1943 blei budeia Anna Bragerhaug stanga ihjel av en okse. Den historia kan dere lese om her.
"Gjennom dalen vil der lenge
bli et dystert minnesagn,
Over Hedalsåsens sprange
langs med Begna opp til Bagn"
Nalle fant seg litt snø der takraset gikk for ei ukes tid siden..
På tide å komma seg heim. Vi skal ned i dalen, over fjorden og opp Bertestien på Hallingsida – helst før det blir mørkt.
Det nytter ikke å stresse her i disse naturskjønne omgivelsene.
Jeg må stadig stoppe og ta fram kamera. I Dyttholsfjellet på Hallingsida, der ligger Festningen – det største og fineste bjørnehiet i Vassfaret. Det har jeg "tilgode".
Men så sier Nalle; fortfort over brua – nå i tussmørket kan trollet være her... 
Ei bitteliten drikkepause ved Greineløken, mens sola går ned over Hansesprang.
Halv sju var vi ute av skogen, akkurat tidsnok til å se vegen og finne att bilen ;-)
Vi kom trygt heim, seint men godt. Jeg henta posten, fyra opp i ovnen, og fyllte opp badekaret mens kaffen blei klar. Da jeg åpna brevet fra Skatte-etaten såg jeg til min fornøyelse at det jeg får igjen på skatten nesten vil dekke den kommende tannlege-regninga ;-)
Jeg skal på jobb i morgo, men håper å treffe Wilma på søndag :-)))
ps. det hadde vært Tjømlinger på trappa mi i dag, de hadde satt fra seg to sekker med saueull! Nå tror og håper jeg de koser seg på hytta.
Så, hva var det jeg sa, på engelsk og all ting??? LUCKY ME
GOD HELG til folk og dyr !
