En sommer(ferie) er over.

Ferien min er over for lengst, men jeg fikk noen turer jeg kan leve lenge på.
Jeg kom meg ned i Vassfaret
💓


Sist fredag slo vi oss til i Dølahytta, antagelig for siste gang.
Men vi blei ikke sittende inne og sture av den grunn, neida - det første vi gjorde var å legge i veg oppover mot Slakollen, som så mange ganger før.
Nalle blei med på turen også, og det gikk smått oppover Strøslia -
av den enkle grunn at jeg gikk i grøfta og plukka navlelav!

Fem km motbakke krever nå likevel sin mann...
Nalle syns det var godt med en blund da vi kom opp.

Lett å se at de liker seg her, de også.

Denne vesle kollen som såvidt rager over tregrensa,
 men som likevel tilbyr en slik fantastisk utsikt

Det blomstra på Slakollen også.

Vi fulgte stien nedatt, den er tross alt noen km kortere,


Og så var det spennende å stikke bortom Nedre Slasetra, og se om det hadde skjedd noe mer siden sist.
Det hadde kommet opp noen informasjon-plakater, og det var jo kjekt!
Jeg tok bilde av en av dem, og det bør vel være mulig å lese for spesielt interesserte..?

Nalle liker nok best å gå på sti, spesielt i nedoverbakke.
Det gikk ihvertfall veldig greit å komme "heim"

Det er ikke noe som slår en sommerkveld ved Strøen.

Fredagskvelden var så fin og stille, og været lovende for neste dag...

Tenk å våkne til dette her da!
Dagens turmål sto klart for meg med en gang.
Bringen.
 Den raggete kollen som tårner opp lengst bak i bildet.



Jeg må tilstå at det er fryktelig kjedelig å traske langs vegen km etter km,
men det er verdt det en gang i blant.



Det er mye mer spennende å krabbe oppover mot Feselskardet!

Jeg kom litt skjeivt ut, og havna for nære Gørrbuberga, men jeg tok meg innatt på ett vis.
 Jeg måtte jo det. Men det var lettere for Tassen 😅

Deilig å komme opp på myra!

Etter å ha fulgt myra (den er ikke sååå lang), så kommer vi til ett "vegnaskjel".
Istedet for å gå nedover mot Mortenshøla og Strøsli, vender vi snutene opp mot Bringen, akkompagnert av fossedur fra Juvfossen og Buvasselva.
Vi skimter den bare såvidt, Juvfossen.

Veldig fint å gå oppover her på kanten!

Nærmere og nærmere...høgere og høgere...



Utrolig hvor godt man hører duren fra Buvasselva, det er jo bare skog å se!



Så var vi på topp igjen!

Nalle var ikke med denne gang, han hadde det nok best i Dølahytta denne dagen.

     

Tilogmed Tassen syns det var i varmeste laget.
Han lurte ikke meg, sjøl om han lå så uskyldig og gnagde på en kvist 😆



Utsikten er ikke den beste fra sjølve toppen, men det er nå fint å sitte der likevel, da.



Går man litt på kanten, så ser man fint myrene ved Olsonheimen, Grunntjerna og Nevlingen.


Vatn finns det på toppen også.
Ihvertfall mer enn nok til at en lundehund kan slukke tørsten.



Vi gikk skogleis tilbake mot myra på Feselskaret.
Den artige rauskjæra holdt oss med selskap hele vegen, men den luringen er ikke god å få tatt bilde av.

Men nedover hadde vi bare oss sjøl å stole på...


Bratt og vilt!



Jeg hadde aldri gått nedover her tidligere, jeg hadde sett det for meg, som ett mareritt,
men det gikk egentlig veldig fint!
Det var kanskje fordi jeg slapp Tassen, han greier seg absolutt best på egenhånd i sånt terreng - så jeg hadde bare meg sjøl å bekymre meg for...



Vi kom oss som sagt trygt ned Feselskaret
- da gjensto bare de lange, seige oppoverbakkene mot Strøen...
Vi sikta oss inn mot hver skyggeflekk vi så.


Ja, du kan le du!
 Men så har du vel sett mange slitne turister gå forbi...


Da vi omsider kom oss inn døra på Dølahytta, blei vi møtt av en lapphund som ikke hadde savna oss det grann. Han hadde vært i drømmeland, han.

Egentlig hadde jeg tenkt å vaske meg ut av Dølahytta den kvelden, men det var helg, og det krydde av folk ved dammen Jeg orka ikke begynne å styre med pikkpakk og bikkjer att og fram - så jeg tok med meg alt jeg kunne bære - låste døra - og gikk til bilen.
Da vi kom opp til Godvatna der det er mobildekning, tikka det inn melding fra gubben;
"Det serveres grillmat på Orrebu i kveld"


Det var grillpølser og grillspyd, og dertil egna tilbehør
- sommerkvelden og sommerferien kunne knapt slutta bedre!

Lillemor og Tuppen med Tulla på ryggen

Heime venta ei kjælen katte
godte-sjuke høner og verdens søteste kaniner...
Ps. bildet ble tatt på torsdag, da var Tulla minst 5 uker 😉

Og nå er årets lengste natt snart over, og vi går mot høst...

Gråværsdager

Solen skinner (ikke) alltid der du helst vil være 😎

Min siste feriedag skulle uansett tilbringes sammen med alpakkaer og spinnevenninner - slike herlige folk og dyr!
Alle som kjører rv 7 gjennom Hallingdal, har lagt merke til alpakkaene på Bromma. AlpakkaBromma har omlag 50 dyr, og i tillegg tar de imot "sommergjester".
Nå gikk det flere bergens-damer (hopper) der og venta på sine utkårede, og gutta (hingstene) var temmelig våryre.
Men alle ble holdt i sjakk, av den voksne herren øverst her ⇑

Bjørg Anita holdt styr på oss, og fortalte en masse interessant om disse fasinerende dyra.
 Og så fikk vi stå midt i flokken av nysgjerrige "ung-gutter" 
💖

Hingst, hoppe og cria...
Denne criaen var bare ett døgn gammel!

Cria-fiberen er den mest ettertrakta fiberen, men voksen-fiberen er også utrolig mjuk og behagelig å spinne. Alpakkaens ull/fiber er egentlig hule hårstrå, og derfor isolerer den ekstra godt mot både kulde og varme. Den inneholder ikke lanolin, og det er en av grunnene til at den egner seg godt for allergikere.
 Og så finns den i så mange farger!!!
Derfor blir det nesten umulig for spinnersker å velge bare en fiber, det forstår vel alle.

Vi kommer garantert tilbake hit, og jeg anbefaler alle en tur innom, eller å ta en titt på hjemmesida til AlpakkaBromma.
Facebook-sida deres oppdateres jevnlig med filmer og fine bilder også 😉
Tusen takk, damer - for noen kjempetrivelige timer på Bromma!
Og en ekstra hilsen til Nina, bestemor til Tulla.



Ikveld blei det oppholdsvær, og egentlig ganske fint!
Men den forbanna myggen kom også for fullt.
Jeg tok inn alle kaninene for natta, ellers hadde de vel blitt oppspist - ihvertfall Ludde som er helt nyklipt. Jeg tror det finns en insektspray som kan brukes på dyr, jeg må muligens prøve noe slikt.
Tilogmed hestene som går nedpå Reitevollen, var helt klumpete av myggstikk i kveld. Jeg håper ikke dyr klør like mye som folk!?

Onsdag var også en grå dag.

Da kjørte jeg meg likeså godt en tur ut av Nes kommune (Nes kommune som snart er en saga blott, kommuna må bytte navn),
og like ned til Åvestrud!
Der nede vokser det enorme mengder med lupiner.

De har faktisk slått seg til langs jernbanen her på Bergheim også, så jeg burde nok ta en rydderunde her. Lupiner er svartelista. Den fortrenger prestekrager, blåklokke, smørblomst, kløver, storkenebb, fuglevikke, markjordbær
- alle de naturlige markblomstene våre - 
og ødelegger dermed livsgrunnlaget for bier, humler og sommerfugler!

Lupinblomstene leverer ikke særlig mye nektar. Det er også påvist at pollen fra lupiner kan inneholder antibeitestoffer som kan påvirke humlene reproduksjonsevne. (sitert fra Artsdatabanken)

Så jeg ribbet lupinstenglene med god samvittighet, og anbefaler alle å gjøre det samme 😊

Jeg fylte jerngryta med blomster, og dekket dem såvidt med vann. Så lot jeg det stå slik og surre på 80-90 grader i en time eller to.
Tilslutt kunne jeg sile bort de fargeløse blomstene...

Dette lukta forresten skikkelig eksotisk,
men - det bør neppe drikkes....

Samtidig hadde jeg tilsatt noen gram alun i en kjele med vann, og langsomt varma opp garnet til 80-90 grader - og holdt temperaturen en halvtimes tid, tror jeg. Det vil si at garnet ble beisa - eller enkelt forklart gjort mottagelig for farge.

Da garnet og fargesuppa hadde omtrent lik temperatur, ca 45 c - la jeg garnet i oppi gryta. Varma alt sakte opp igjen, og holdt det under kokepunktet i en times tid. Rørte forsiktig i gryta med jevne mellomrom, og fulgte forventningsfullt med på forvandlingen...

Ei gul hespe, og to kvite - slik ble resultatet etter avkjøling og skylling!

Det er vanskelig å gjengi fargene på bilde, men det ble ganske riktig her.

Det er dessuten morsomt å se hvor forskjellig angora og saueull tar farge...!
Syns jeg, da 😅

Neste gang blir det sikkert ett anna resultat uansett!
Resten av lupinblomstene tørka jeg i steikeovnen i 50-75 c med varmluft.
Når jeg greier å spinne ferdig mere garn, skal det testes 👍

Det var gråvær og småregn på torsdag også.
En trist dag.
Katta til mamma var ikke i form, og jeg hadde fått time hos dyrlegen i Gulsvik. Egentlig skulle vi vært der på tirsdag - men da greide vi ikke å lure pusen. Han holdt seg unna huset så lenge jeg var der, og dukka først opp da jeg hadde reist. Fem minutter etterpå omtrent...
Men takket være været, holdt han seg inne de neste dagene, så på torsdag var det ingen veg utenom.
Pus var rolig i bilen, og overraskende rolig da vi kom fram. Han forsto kanskje at han skulle få hjelp. Vi hadde ett lite håp om at det var ei tann som var betent eller noe sånt, og Tord Dyrlege ga ham ei "likegladsprøyte" for å sjekke nærmere.
Men, det viste seg at han hadde en stor svulst i munnen.
Stakkars pus, han må ha hatt vondt lenge.
Han var en gammel pus, og han hadde hatt ett bra liv.
Nå var leiken over.

Det er trist å se liv ebbe ut.
Takk og pris for at han slapp å lide lengre, og mamma tok det veldig fint. Ho hadde hatt den gamle katten i fire år. Det var han som hadde valgt å bo hos henne - ikke motsatt.

Jeg var litt tiltaksløs da jeg kom heim. Det er vel ikke til å unngå at en blir litt prega av slike stunder.
Utpå kveldingen så været ut til å bedre seg, og jeg fikk tillatelse til å kjøre opp til Siggeset.  Jeg hadde ikke vært der på lenge, og kunne tenkt meg en tur til Jordesmyrnatten. Men vi gikk ikke opp til Rakketjedn engang, istedet ble vi gående omkring å rusle på gamle stier,
Nalle, Tassen og jeg.

Det var igrunn litt vemodig å gå omkring på de gamle setervollene..



Det var så tomt og stille.

Tenke seg tilbake til en annen tid da det sto kyr på bås


og nyslått gras på hesjastaur...


Nede på Finneset, låg skodda tung og tjukk,
men den sarte Nattogdagen lyste opp.

Det er stemingsfullt og fint med tåke i skogen



For-glem-meg-ei


Torsdag var en fin dag også, da.
For Tulla hadde vært en del av livet vårt i fire uker 

💓

...og værmeldinga var lovende for de neste dagene...