fredag 29. desember 2017

Gavepakkene

Da jeg var liten, hadde jeg alltid ett lite håp om at det skulle dukke opp ei uåpna julegave dagen derpå, men det skjedde aldri. Mens mamma og pappa sto for opprydningen, hadde søstera mi og jeg fått mer enn nok av nytt og spennende tidsfordriv. Fargeblyanter og fargeleggingsbøker, det var bestandig populært. Og nye viskelær med god lukt. Det er igrunn det jeg husker best, men vi fikk helt sikkert mye anna også, både ski og skøyter og klær. En gang fikk jeg kassettspiller. Da var jeg sju år og følte meg utrolig heldig! Abba, Baccara og Boney M....
 Åh, det var tider. 
 I år fikk jeg ei «delegave» av søstera mi. Jeg forsto ikke hva det innebar, før gava var åpna. Ho hadde kjøpt en såkalt Pixaver Expo, en sånn lur dings som kopierer fotografier fra negativer over på data!
1.dag jul skal man etter gammal skikk helst holde seg innadørs, og da passa det bra å prøve å finne ut av denne dingsen. Jeg fikk installert programmet på data’n, (litt stolt av meg sjøl da) og fann fram endel negativer som var både 10 og 20 år gamle. 


Dette julebildet av meg er bare avfotografert av originalen, ett bittelite bilde jeg fant i ett album og bildekvaliteten var bare ikke bedre dengang det ble tatt....det er tross alt over 50 år gammelt.

For å utnytte denne delegava, er meningen at vi skal gå igjennom gamle bilder/negativer hos mamma. Det skal bli spennende å se hva vi kan finne der!

****
Jeg har allerede beskrevet «de kjedelige» helligdagene, men jeg har hatt enda to fridager denne romjula.
På den tredje dagen fant jeg det jeg drømte om da jeg var liten....ei gjenglemt gave i postkassa!



Det var vel koselig!
 Det var en fin tegning fra Mari, og ett NABBIperle-hjerte og en runding fra Julie. De blir fine å henge i vinduet.
***
Den samme dagen dukka det opp enda ei pakke, en stor papirpose fylt med heimelaga leverposteier, ribberull og sursild, bærgelé og karameller! Som jeg gleder meg til å smake på alle herlighetene til helga, for da får vi storfint besøk. 
***
Det blei en skitur den dagen.
Og ja, jeg må si det igjen.
Hver dag er en gave.

Jeg kjørte opp til Teinevassåsen, og gikk en runde i de nyoppkjørte skiløypene


Helt fantastisk fint!


Jeg kunne ikke dy meg...
 Bjørn skulle til Strøen seinere på dagen, så dermed akte jeg nedover etter runden. Det er noen km, så vi tok det veldig med ro. I "Nalle-fart"

Vi kom ned akkurat før mørket innhenta oss.


Månen speila seg i Fossekallens badekulp.
Magisk.

Vi fikk skyss opp igjen, og sjøl om det var litt trist å reise derfra, koste jeg meg heime også. Det er alltid godt med en varm dusj og ett godt måltid etter noen timer utendørs.
 Og enda en TVkveld med strikketøy, fyr i ovnen og noe godt i glasset.
Og to hunder som ligger rett ut etter en fin dag. 
Det er slettes ikke å forakte.


Det snødde i natt, og snøen dalte fremdeles da jeg spente på meg skia 
og gikk en tur heime på Bergheim.



Torsdag 4.dag jul

Man føler seg ganske liten i Winter Wonder Land..



Tassen var overalt.
Over og under snøen...


...foran og bak...



Det er nesten umulig å vite hvilken dag det er, når man har så mange fridager, men hvis jeg har telt riktig - er det arbeidsdag de to neste dagene, og da nærmer det nye året seg i rasende fart. Tenker jeg får mer enn nok å henge fingrene i de neste dagene, så jeg sier det først som sist,  for sikkerhetsskyld...

TAKK FOR I ÅR
og
GODT NYTT ÅR!

onsdag 27. desember 2017

Julefred


Det regna og bles natt til lille-julaften og hele skapte dagen.
 Nesten all snøen smelta bort, og det var ett skikkelig slapseføre på rv 7.  Det var en god følelse å komme heim fra jobben den kvelden, slenge beina på bordet og bare nyte ett noenlunde ryddig og julepynta hus..

Jeg hadde fri hele julaften for første gang på mange år. Dagen begynte med kaffe på senga, deretter kokte jeg risengrynsgrøt til "frokost" - mens 'Tre nøtter til Askepott' surra på tv'n. Bikkjene fikk en liten luftetur, og høner og kaniner fikk litt ekstra godt å spise, siden det var julaften.


Om det var pga dårlig sledeføre, skal jeg ikke si for sikkert, men nissen var tidlig ute den dagen. Han kom ruslende i grøftekanten i tre-tida!



Han såg slettes ikke så skummel ut i dagslys, så vi ba ham komme innom og ta seg en kvil. 


Tassen syns nissen var en trivelig fyr! Han smiska og gjorde seg til, og lovde på tro og ære å være like snill neste år også...


Jeg vet ikke hva som tok Nalle, men han hadde ihvertfall ikke noe usnakka med nissen. Det er ingen vits å diskutere med Nalle når han er i det lunet, og nissen måtte jo videre.
 Om han gikk rett bort til Torigarden eller opp til Berg, det la jeg ikke merke til - for vi måtte inn og gjøre ferdig riskremen, før vi skulle reise til Flå.


I Flå venta mamma, søstera mi og svoger’n med julemat og det som hører til.

Maten smakte fortreffelig, og vi satt ved bordet lenge og vel. Det er utrolig hvor mye mat det går an å stappe ned. Alle sammen klarte tilogmed å dytte ned en forholdsvis diger porsjon med riskrem før vi forlot plassene våre!
Da sa mamma at det er flere som spiser seg ihjel, enn som sulter ihjel i Norge - og det har ho helt sikkert rett i, for jeg trodde nesten jeg skulle dødd den natta. For da jeg kom hjem, åt jeg opp en stor marsipangris og en pose potetgull også.



Det var fullt under mammas vesle juletre.
Tenk at fem voksne og to bikkjer kan få så mange gaver!


Nalle og Tassen fikk hver sin gave, resten var til oss...
Vi tok oss god tid, og åpna hver vår pakke i tur og orden.


Jeg fikk julekrus, marsipan, sjokolade og vin, tøfler og lue, strikkebok og ei hekla ugle, penger og gavekort.

Det var virkelig en koselig julekveld.



Da vi til sist måtte si takk for oss, var det nesten midnatt, tror jeg!

Heime venta Stripa.
Ho fikk ei ny leike med catnip, som ho likte veldig godt.
 

Sære, rare Stripa. Ho er ikke spesielt kosete, så iblant må det litt tvangskosing til. Ho har forresten motbevist Bjørns påstand om at ho hadde blitt en makelig musejeger og ei bortskjemt katte... 

De siste dagene har ho dratt inn den ene feite musa etter den andre.
 (Jeg tror kanskje nissen kan ha en finger med i spillet her å, jeg da...)


Det er like deilig å våkne opp til 1.juledag hvert år, og vite at man ikke må dra noe som helst sted - eller trenger å gjøre noe som helst. 



Den eneste utskeielsen 1.dag, var en rusletur på hålka. Vi møtte på nabo Inger, som helt sikkert hadde langt flere og fornuftige gjøremål denne dagen, men alle har jo godt av å komme seg ut i frisk luft.



Vi varma opp julematen da sulten meldte seg.
Gutta forventer ingen store sprell på slike dager. Det ligger nok i lufta.



Kvelden gikk som vanlig umerkelig over til natt, mens jeg satt og strikka en ganske unyttig "ting". En liten selbuvott til iPhone'n, rett og slett!



Idag, 2.juledag - da kom endelig JULESNØEN dalende.

Stripa slo følge med oss oppover bakkan, derfor snudde vi ved Torgerhus. Det var litt subbete å gå for en liten kattepus!



Bjørn har måka snø, men ellers har vi ikke gjort noen verdens ting.
Det er nesten så det begynner å bli litt kjedelig med juleferie...



FORTSATT GOD JUL!

torsdag 21. desember 2017

Ausehand og Skranteleggen

Nå er det vel ingen tvil om at det nærmer seg jul, 
og at nissen er litt lunefull i år!

Det har gått noen dager siden jeg måtte reise fra Berlingoen i Vassfaret. 
Redningsbilene har visst vært fryktelig opptatte disse dagene, så de rakk ikke å reise for å hente bilen min før i dag. 
Jeg kunne vel ha tenkt meg hvordan det gikk. 
Nissen hadde jo da hatt tre døgn på seg, så nå var bilen i skjønneste orden igjen. Den hadde starta på første forsøk.

Det skal ikke forundre meg om nissen vart med tilbake, 
så jeg satte ut risengrynsgraut, slik for sikkerhets skyld.



Ellers har jeg vaska litt ekstra godt i stua idag, og ikveld tok jeg tilogmed fram julepynten. 
Juletre slutta vi med for flere år sida, så det er bare noen juleduker og andre småtterier som jeg tar fram hvert  år, det er veldig lite styr igrunn. Men jeg skal kjøpe klementiner og marsipan, og kanskje ei julestjerne eller to.
Den siste julegava blei strikka ferdig i kveld, så nå er jeg virkelig sjeldent godt i rute. 
🎄🎄🎄



Jeg fikk litt vondt av disse to, som har sitti oppe i andre etasje og hutra i lang tid. 
De har rota bort nisseluene sine, og de visste heller ikke hvor de hadde gått av seg skoa!
Det var bare såvidt de huska hva de het....



Jeg måtte forbarme meg over tullenissene, og ta dem inn i varmen igjen
❤️❤️

tirsdag 19. desember 2017

Englesnø og nissestreker

På kalde dager er det ikke bare bare å komme seg avgårde når man er bonde!
 Alt blir litt mere tungvindt når det er kaldt over lengre tid. Mat er ingen problem. Jeg fyller opp i skåler og fôrautomater - slik at tilogmed musene kan fråtse i dagesvis. Men vannet fryser hos høner og kaniner, så det må fylles opp morgen og kveld... Jeg tør ikke tenke på hva nissen hadde gjort om jeg slurva med fjøs-stellet i disse dager!
Bjørn ville være heime hos Stripa - de to liker seg best i varmen.
💕
 Vi fikk omsider somla oss avgårde. 
Etter en liten stopp på Nesbyen hadde vi fyllt opp bilen med både diesel og annen proviant, og da vi kjørte ned mot Godvatna - kunne jeg ta ett djupt magadrag, og koble ut mobil og hele den gale verden...


Det var mørkt og kaldt nede ved Strøen, men Dølahytta er liten og blir fort varm. Jeg fyra opp i ovnen og så tok vi oss en liten skitur, og da vi kom tilbake, var det ihvertfall varmegrader innadørs. 
Stearinlys blei tent og bikkjene fikk maten servert.
Bordet ble raskt dekket med alle slags herligheter, og jeg inntok ett herremåltid.
Fjordlands Biff Stroganoff, juleøl, juleakevitt, juleklementin og
julemarsipan.
Glemte jeg å nevne at de spilte julemusikk på radioen..?

Jeg strikka ferdig ei julegave, før jeg tok kvelden. Nalle lå allerede i senga si, tett inntil mi. Jeg kunne bare slenge ned ei hånd og stryke over den mjuke pelsen. Tassen kraup langt innunder dyna mi.
 Vi var mette og varme alle tre,
 og jeg sovna mens det spraka lystig i vedovnen.


Det var kaldt da vi våkna til liv neste morgen, men da jeg kikka ut glaset og så rett opp på den fargerike dagen - var det bare å pelle seg ut! 


Joda, det var skikkelig kaldt, men det var nesten uvirkelig vakkert.


Hele Strøen er islagt nå.



I den åpne råken nedom demningen, tok Fossekallen sitt morgenbad.


Jeg gikk sakte over demningen, med finger'n på avtrekker'n


Jeg holdt pusten, for ikke å ødelegge motivene.

Nalle fikk meg tilbake til virkeligheten.
Han ville inn og ha frokost.

Kaffen kokte, og jeg åt grillpølser til frokost. Alt blir tilberedt på vedkomfyren, når det fyres likevel.
Etterhvert begynte gradene å krype oppover utendørs også, og vi blei klare til å ut igjen.


Vi fulgte skispora nedover mot Bringen. Det er ikke mye snø, men det var nå greit å gå i vegen, der det var skispor likevel.

Det såg veldig kaldt ut nede ved Suluvatn...


Jeg kan ikke skryte å si at sola varma der jeg gikk heller,
men det var ihvertfall vindstille.


Dyrespora fortsatte nedover, men vi snudde da skispora tok slutt

Det vart ingen rundtur om Trytetjern denne gangen heller.

Men sola fulgte oss på tilbaketuren...


...så da vi kom tilbake til demningen, måtte vi bare fortsette!

Jeg har ikke verdens beste gli, ikke verdens beste trekkhunder heller -
men jeg tok meg enkelt fram over isen!


Tassen sprang som en hare og viste vei...
Hare, rev, lundelapp - eller gudene veit hva 
- han er ihvertfall godt tilpassa kulde og norsk vinter!

Han forsvant da vi kom til Fønhus-koia.
 Der hadde det vært folk og dyr, og han fant helt sikkert noen spennende etterlatenskaper...


Nalle og jeg snudde.


Sett slikt vakkert pynta juletre! 

Noen har lagt ut reve-åte, og det var nok det som tiltrakk Tassen. 

Jeg måtte hente ham oppe ved ei hytte, og sette ham i bånd.
Så fulgte vi vegen heimover...

- og så var vi tilbake til start...

Da stengte jeg bikkjene inne i Dølahytta, før jeg tok på meg trugene.

Jeg fulgte revespora nedover langs Strøselva


....i andektig taushet...


tok jeg meg forsiktig nedover


...til jeg ikke vågde meg lengre...

Ett siste tilbakeblikk,
 og så inn i varmen til guttepelsene 😍


Det var faktisk 3.søndag i advent!


- og juletreet "vårt" var ferdig pynta.


Likevel kunne han ikke dy seg, den nissen. 
Da vi hadde pakka oss ut og skulle reise tilbake til Bergheim, ville ikke bilen starte!
Nalle og Tassen ble stående som to spørsmålstegn, men jeg måtte bare ta skia fått, og gå hele vegen opp til Godvatna. Det er jo ikke mobilforhold der nede ved Strøen....


Litt pussig at vi møtte Bjørn da vi omsider kom opp, men det viste seg faktisk at meldinga hadde nådd ham likevel. Hm.
Bjørn, vår kjære redningsmann - vår venn i nøden.
Tusen takk!
Det blei en svært spennende biltur heim. Det var finale i håndball VM, og vi fikk med oss nesten hele kampen.
Berlingoen (og nissen) kunne bare stå igjen der i Vassfaret og ha det så godt.

Norge tapte mot Frankrike, men de vant sølv -

...den dagen jeg fant gull 💓

🎇
🎅
🎇
🎇
🎇
Skjønner jo nå, hvem Tassen var på sporet av...

🎇🎇🎇