Denne fredagen hadde jeg venta lenge på!
Jeg har jobba mye i sommer, men Petter har jobba enda mer, så jeg tror han gleda seg like mye som meg til å gå på fjelltur med Magnhild, Siv og Christance igjen.
Petter og Doffen kom allerede torsdag formiddag - men da skulle jeg på seinvakt.
Derfor ble fredag den virkelig Store Dagen.
Vi møtte resten av gjengen på Bromma kl 11.30, før vi kjørte videre i samla flokk opp til Buvassli på Imle.
Petter og Bjørn er det radarparet!
Jeg har jobba mye i sommer, men Petter har jobba enda mer, så jeg tror han gleda seg like mye som meg til å gå på fjelltur med Magnhild, Siv og Christance igjen.
Petter og Doffen kom allerede torsdag formiddag - men da skulle jeg på seinvakt.
Derfor ble fredag den virkelig Store Dagen.
Vi møtte resten av gjengen på Bromma kl 11.30, før vi kjørte videre i samla flokk opp til Buvassli på Imle.
Petter og Bjørn er det radarparet!
Doffen og Tassen syns det var glohett her, sånn ca.1000 meter over havet,
så det var bra at gamle Nalle fikk være heime under kjølevifta.
Heldigvis rant det flere bekker små, både her og der.
Drikkepausene ble derfor mange og lange.
Det var i enden på Grauteslettan at vi oppdaga den første reinen. Den sprang rett mot oss, men svingte av da den fikk været av oss. Det var nemlig en ørliten trekk i lufta.
Reinen var stor og mørk, men den er ikke lett å se på bildet. Bjørn er også der nede ett sted, for han måtte gå tilbake til en rasteplass og hente vannflaska mi...
Han var heldig, for han var den som fikk beundre reinen på nært hold 😉
Dagens turmål var selvfølgelig Reinsjøen, 1192 moh
Petter og Christance var raske til å ta seg "en dukkert"
Disse to, altså... 💕
Tassen forelska seg litt i Bina.
Nista kom fram, og vi koste oss lenge og vel,
mens reinsdyra sprang omkring oppå "tøppan".
Men de var umulig å få tatt gode bilder av med mobilkamera.
Heldige "tante" Siv som får så masse kos ho bare vil av vesle Dreng!
De fineste damene på tur, Bina og Freja
Skravla gikk høgt mellom oss damer, så Petter hengte opp to sure sokker og la seg vel til rette - og så forsvant de inn i sin egen drømmeverden, både han og Doffen.
Magnhild hadde glemt mobilen sin. Det store spørsmålet ble derfor -HVOR?
På en av rasteplassene, eller nede i bilen?
For å være på den sikre siden, valgt vi å gå den samme veien tilbake.
Litt synd å forlate Paradis - men gutta var uthvilte og la ivei med friskt mot.
Jeg prøvde etter beste evne å ta bilde av en rein.
Den var stor, og står omtrent midt i bildet...
Bildene er tatt på Reinsjø-dansen.
Jeg kan se for meg spillemannen som sitter oppå den store steinen, og jeg ser en rein i det fjerne.
Vi tok mange pauser på heimvegen også.
Ingen ville jo at dagen skulle ta slutt!
Folk og dyr storkoste seg i den deilige fjell-lufta. Her oppe var kanskje opp imot 24 grader, nede i bygda var det minst 10 grader mer...
Så skyggene begynte å strekke seg ut.
Vi møtte ikke mange folk denne dagen, men vi så selvfølgelig noen oppå Hallingnatten. Der er det alltid folk på fine dager.
Men det er mange fine steder å se i dette området, og det å få oppleve rein på ganske nært hold - er alltid en stor opplevelse.
Så vi gikk og gikk...
Bekken som sildrer fra Skurvenattjern
Så var vi nede ved start igjen, og inne i bilen fant vi mobilen.
Klokka var nærmere 18.30, lufta sto stille og det var 24,5 varmegrad! 😅
Kartet ser litt merkelig ut, det er komprimert så alle km vises ikke. Men turen vart omlag 9,4 km.
Heldigvis er det uteservering på Nor Kro, så der havna samtlige etter turen.
Elgekarbonadene falt i smak 👍
Det blei middag og dessert til alle, en fin tradisjon dette her!
Så dro Magnhild og Siv tilbake til hytta de bruker å leie på Liodden, mens Petter og Doffen la seg til i Olabu.
Bjørn dro opp til Orrebu, og jeg ble tatt vel imot av Nalle som hadde passa hus og heim.
Min første skikkelige sommerfridag var meget tilfredstillende
Bjørn dro opp til Orrebu, og jeg ble tatt vel imot av Nalle som hadde passa hus og heim.
Min første skikkelige sommerfridag var meget tilfredstillende