Nå har jeg jobbehelg, og dagene går i ett.
Jeg har ikke overskudd til så mye mer en akkurat det jeg må, når arbeidsdagen er over. Det eneste jeg virkelig MÅ, er å ta meg av hundene, og det kan virke som om begge er slitne etter å ha passa huset alene en hel dag. Så hvis jeg foreslår en liten blund på sofaen, er de enige i at det er en god ide.
Nalle har omsider hevda sin rett på den største hundesenga.
Han har ofte problemer med å få lagt seg godt, det er tydelig at den stive bakparten plager ham en del. Det er ikke så greit å bli gammel, verken for folk eller dyr. Han får en smertestillende tablett en gang i blant, i noen perioder slik som nå, får han en hver dag. Det er liksom ingen vits i å spare på dem, og han skal ha det best mulig på sine gamle dager. Jeg har nok tenkt at behandling kunne kanskje hjelpe, men han er så pysete når andre skal gjøre noe med kroppen hans, at det hadde antagelig bare blitt stress. Jeg tror vinninga ville gå opp i spinninga.
Men han har bytta tørrfôr igjen. Han får det beste de kunne tilby på Hønefoss Dyrehospital, Virbac Joint & mobility. Han liker det veldig godt, og spiser sine to daglige måltider uten dikkedarer. Så får vi se om det kan ha noen effekt.
Tirsdag hadde vi besøk av dattera, ho Tussi.
Ho forventa seg nok ett litt bedre traktement enn noen "skarve knotter"...
Tirsdag hadde vi besøk av dattera, ho Tussi.
Ho forventa seg nok ett litt bedre traktement enn noen "skarve knotter"...
Det lukta jo vaffel lang vei!
Nalle snart 13, og Tussi snart 10
Nalle snart 13, og Tussi snart 10
Pappa, følg med! - så får vi sikkert vaffel!! |
Eller kanskje de skulle ligge??
Vaffelsniker kan gjøre det meste for å få en liten vaffel :)
De to er så like...
I det ene øyeblikket vil de være ute, i det andre inne
En av grunnene til dette storfine besøket, var at Hege har behov for litt starthjelp. Jeg var nemlig utspekulert nok til å gi Hege og Sturla en gammel rokk i bryllupsgave da de gifta seg i høst. Med to lapphunder i hus, Tussi og Kuling, har de mer enn nok ull å ta av, så nå var det på tide å få fart på rokkefoten.
Hege har dessverre sine begrensninger, det vil si to albuer som ikke fungerer som de skal - men jeg tenker, at hvis ho setter gubben i gang med å karde tuller, er de to sikra en trivelig alderdom.
Nesten litt romantisk, syns jeg.
Hege nr.1 var lærenem som få, så dette var meget lovende. Jeg håper vi får oss en spinnekveld sammen i løpet av vinteren, for dette var koselig.
Velkommen tilbake!
På torsdag fant vi ei pakke i postkassa, da vi kom tilbake etter dagens første luftetur.
Meget spennende!
Det var ulla til lapphunden Happy.
Jeg satte igang med å karde og spinne med det samme.
Noen små dotter saueull ble lagt på karden, de kardes sammen med en større dott Happy-ull - og blir til fine tuller.
Jeg tipper jeg bruker omlag 30 % sau...
Dagen gikk sakte framover, og Nalle holdt meg med selskap.
Jeg skrev ett innlegg i Lapphundstikka før jul. Der sa jeg at de som ville, kunne sende meg 100 g lapphundull, så skulle de få tilbake garn - som de kunne lage votter eller pulsvarmere av, og ha som ett håndfast minne om hundene sine.
Dette vil jeg gjøre fordi jeg fikk en rokk i gave i høst, og jeg vil at den gaven skal komme flere til gode.
Jeg måtte sette en grense, ca 100 g pr pers, ellers hadde jeg aldri hatt sjanse til å bli ferdig. Det er mange som samler på hundeulla, og det er så synd at ikke flere prøver å spinne sjøl! Det er jo så koselig.
😊
Jeg skal ikke bli arbeidsledig denne vinteren heller
Så her får du arbeidet med Happy's ull dokumentert, Hege nr 2. 😉
Foreløpig er det bare en tråd. Det må være to tråder som tvinnes sammen, før det kan kalles garn.
Og jeg har tenkt å strikke ett par Happy-votter 💓
Følg med, følg med...