Hege meg her, og Hege meg der :-)

Nå har jeg jobbehelg, og dagene går i ett. 

Jeg har ikke overskudd til så mye mer en akkurat det jeg må, når arbeidsdagen er over. Det eneste jeg virkelig MÅ, er å ta meg av hundene, og det kan virke som om begge er slitne etter å ha passa huset alene en hel dag. Så hvis jeg foreslår en liten blund på sofaen, er de enige i at det er en god ide.

Nalle har omsider hevda sin rett på den største hundesenga.

Han har ofte problemer med å få lagt seg godt, det er tydelig at den stive bakparten plager ham en del. Det er ikke så greit å bli gammel, verken for folk eller dyr. Han får en smertestillende tablett en gang i blant, i noen perioder slik som nå, får han en hver dag. Det er liksom ingen vits i å spare på dem, og han skal ha det best mulig på sine gamle dager. Jeg har nok tenkt at behandling kunne kanskje hjelpe, men han er så pysete når andre skal gjøre noe med kroppen hans, at det hadde antagelig bare blitt stress. Jeg tror vinninga ville gå opp i spinninga.

Men han har bytta tørrfôr igjen. Han får det beste de kunne tilby på Hønefoss Dyrehospital, Virbac Joint & mobility. Han liker det veldig godt, og spiser sine to daglige måltider uten dikkedarer. Så får vi se om det kan ha noen effekt.

Tirsdag hadde vi besøk av dattera, ho Tussi.
 Ho forventa seg nok ett litt bedre traktement enn noen "skarve knotter"...

Det lukta jo vaffel lang vei!



Nalle snart 13, og Tussi snart 10

Pappa, følg med! - så får vi sikkert vaffel!!

Eller kanskje de skulle ligge??

Vaffelsniker kan gjøre det meste for å få en liten vaffel :)


De to er så like...

I det ene øyeblikket vil de være ute, i det andre inne

En av grunnene til dette storfine besøket, var at Hege har behov for litt starthjelp. Jeg var nemlig utspekulert nok til å gi Hege og Sturla en gammel rokk i bryllupsgave da de gifta seg i høst. Med to lapphunder i hus, Tussi og Kuling, har de mer enn nok ull å ta av, så nå var det på tide å få fart på rokkefoten.

Hege har dessverre sine begrensninger, det vil si to albuer som ikke fungerer som de skal - men jeg tenker, at hvis ho setter gubben i gang med å karde tuller, er de to sikra en trivelig alderdom. 

Nesten litt romantisk, syns jeg. 

Hege nr.1 var lærenem som få, så dette var meget lovende. Jeg håper vi får oss en spinnekveld sammen i løpet av vinteren, for dette var koselig.
Velkommen tilbake!



På torsdag fant vi ei pakke i postkassa, da vi kom tilbake etter dagens første luftetur.
Meget spennende!

Det var ulla til lapphunden Happy.
Jeg satte igang med å karde og spinne med det samme.
Noen små dotter saueull ble lagt på karden, de kardes sammen med en større dott Happy-ull - og blir til fine tuller.
Jeg tipper jeg bruker omlag 30 % sau...

Dagen gikk sakte framover, og Nalle holdt meg med selskap.

Jeg skrev ett innlegg i Lapphundstikka før jul. Der sa jeg at de som ville, kunne sende meg 100 g lapphundull, så skulle de få tilbake garn - som de kunne lage votter eller pulsvarmere av, og ha som ett håndfast minne om hundene sine.
Dette vil jeg gjøre fordi jeg fikk en rokk i gave i høst, og jeg vil at den gaven skal komme flere til gode.

Jeg måtte sette en grense, ca 100 g pr pers, ellers hadde jeg aldri hatt sjanse til å bli ferdig. Det er mange som samler på hundeulla, og det er så synd at ikke flere prøver å spinne sjøl! Det er jo så koselig.
😊
Jeg skal ikke bli arbeidsledig denne vinteren heller

Så her får du arbeidet med Happy's ull dokumentert, Hege nr 2. 😉
Foreløpig er det bare en tråd. Det må være to tråder som tvinnes sammen, før det kan kalles garn.
Og jeg har tenkt å strikke ett par Happy-votter 💓
Følg med, følg med...

EFIT på en onsdag

Jeg er ikke helt som alle andre.

Jeg syns det er deilig å gjøre yoga-øvelser om kvelden. Eller kall det natta. 

Klokka hadde ihvertfall bikka godt over midnatt da jeg gjorde yoga’n min,
og Nalle Linselus var med.

Før jeg gikk til sengs i 2-tida, gjorde jeg klar morgenkaffen, slik at det bare var å trykke på start «neste» dag.

ZZZZZZZZzzzzzzzzz

Vekkerklokka peip klokka 10.

Da var kaffen klar, og jeg tok en runde med Wordfeud før jeg sto opp

Så blei det litt travelt.

Bikkjer, katta, høner og kaniner skulle ha frokosten sin.

Siden dette er en film av min stolte hane, Hallingen.

tillater jeg meg å ta med ett foto av Fillip

Det var bare 5-6 kalde idag, men vannet fryser hos kaninene og det må byttes flere ganger i døgnet.

Angorakaniner fryser ikke 😉

I 13-tida gikk vi Veslerunden, Nalle, Tassen, Stripa og eg. 

Runden tar ca 20 min sjøl om den bare er 1,32 km. Det skal snuses og tisses skikkelig, må vite.

Litt før klokka var 14, var middagen klar.

Det er ikke vanlig for oss å spise middag så tidlig, men siden jeg skulle på jobb kl 15, passa det bra. 

Bjørn sto for kokkeleringen 👍🏼

Arbeidsdagen gikk sin gang med påfylling av varer, og det ene med det andre...

Jeg hadde en halvtimes pause 19.30

Da fikla jeg litt med Snapchat.. mens jeg åt en yoghurt.

Jeg tror alle er littegrann frustrerte om dagen, nå mens butikken er så liten. 

Noen kunder klager høylydt over vareutvalget, mens andre syns vi er flinke til å gjøre det beste ut av situasjonen, 

og ingen trenger å gå sultne ut derfra!

Men alle gleder seg til butikken blir seg sjøl igjen, og den kommer til å bli kjempebra!

Timene gikk.

Julegodteriet til halv pris minker sakte men sikkert. Mange går forbi kurvene med en fornøyd mine fordi de greier å avstå, mens andre slenger liksom ubevisst en pose oppi kurven sin.

Jeg har IKKE kjøpt marsipan til halv pris 😇

Den siste timen, den fra 22-23, kan føles lang...

Jeg handla med meg noen småtterier, og 23.20 kunne dørene på Kiwi låses. 

20 minutter seinere var jeg heime hos gutta mine igjen,

 og innen gjensynsgleden hadde roa seg , var den 23.januar over.

Flere EFIT’er finner du her.

Ha en fin dag!

Kjedelig

Helga er over, mandagen likeså.

Det har vært knallvær, og supermåne, men jeg har ikke fått med meg noe av delene, egentlig.

Men nå er formen bedre, og vi kom nettopp inn etter en måneskinnstur!

Det var 15-16 kuldegrader, men jeg dro på meg varmedressen og lapphund-pannebåndet

og da var det utrolig godt å få frisk luft igjen.

Når den eneste spenningen man har hatt denne helga,  var om garnet strakk til

og man strikka så fort man kunne for å se om det holdt

Da er man ikke helt god 😅

Det holdt akkurat!

Så jeg greide å få ferdig ett par pulsvarmere i løpet av denne laaanghelga 👍🏼

Jeg fikk forresten gjort nytte av sollyset på en måte.

Jeg greide å montere de mørke pulsvarmerne...synet er tydeligvis ikke som det engang var.
Jeg hadde ikke sjanse til å greie det i lampelys!

Nå når jula og alt er over, kan jeg legge ut bilder av noen julegaver jeg ga bort.

Det ble ett angora-skjerf til Emmely

og bittesmå angora-tøfler til babyen som kommer i mars, 

og litt større tøfler til tvillingene Mikkel og Robin.

En hilsen fra Nøve-møsist.

Fillip fikk klipt seg rett før jul. 

Han hadde en nydelig fiber, og han er ikke ett år enda engang!

Jeg tror det skal gå greit å spinne av den der, men har ikke prøvd enda.

Nå har jeg Ingrid på rokken.

Ho har ei helt fantastisk god ull.

Man bare tar en dott, og lar den gli innpå rokken.

Det er helt ubeskrivelig mjukt ❤️

Gud hjelpe seg så kjedelig detta var....

Det var det. 

Fire fridager til endes...

Når tida står stille

Så er det helg igjen.

Ergerlig å holde seg heime, og INNADØRS, har frihelg og alt, 

men får satse på at jeg greier å kurere denna forkjølelsen før den blir verre. 

Det passer jo aldri å bli sjuk. Jeg begynte å ta tran for noen uker siden, og trodde nok jeg skulle slippe unna disse bassiluskene. Tran hjelper vel, og en noenlunde frisk og herda kropp, gjør forhåpentligvis sitt til at det går fort over. Jeg bruker ikke å bli sjuk, enda jeg utsettes for masse smitte i jobben. Alle går jo rundt og hoster og harker på denne tida. 

En får bruke dagene til å mimre, og å se framover. Det frister ikke med håndarbeid engang, når formen er slik, enda jeg har så mye som jeg egentlig har lyst til å gjøre.

Og gutta ligger og ser anklagende på meg, for de har bare fått noen små runder ute i dag.

På en lørdag - med DET fine været. Uff. Snufs. Stakkars oss....

Onsdag hadde vi det skikkelig fint.

Vi hadde Orrebu for oss sjøl.

 Vi gikk på ski på vegen, og Nalle var tilogmed litt trekkhund!

Jeg hadde tatt med meg Trageton-rokken, den er så liten og snerten at den kan få stå her oppe.

Det var en kjempekoselig kveld, med trøtte hunder, fyr i ovnen, vin i glasset, og lydbok på øret

- og rokken og jeg satt der og surra - og koste oss til langt på natt.

På formiddagen kom Bjørn tilbake, han hadde jo slikt å gjøre....
Nå begynner kjøkkenet å bli veldig bra!

Vi fikk oss en skitur igjen.

Gutta har noen felles interesser, kan man trygt si ☺️

Men Tassen vil helst gå litt lengre, når Nalle vil heim...

Gamlefar fikk vilja si, vi snudde ved Driftesætra.

Sola fikk ikke skikkelig tak denne dagen, og det blei tidlig mørkt både ute og inne.

Bjørn har lagt opp 12v, slik at vi får litt lys i noen lamper, og muligheter til å lade mobiler og lykter.

Er jo kjekt, da..

Men vi har blitt så vant med å bruke hodelampe inne 😅

Vi kjørte heim utpå kveld, for jeg skulle på jobb dagen etter.

Tassen liker ikke at vi må stå opp og at jeg må reise....

Og jeg kunne nok også tenkt meg å holdt senga, men kom meg greit gjennom arbeidsdagen likevel.

Fredag var det knallvær!

Sola kom tilbake den 10. , og nå ei uke seinere, har vi sola en hel time på formiddagen.

Det var litt kjedelig å måtte reise til Hønefoss på en slik dag.

Det var 21,5 kuldegrader på Veme - huttetu!

Tassen satt som en prest i framsetet. Det var for kaldt å ligge i buret baki kassa.

Da vi kom fram til Hønefoss Dyrehospital ble det litt kaotisk, for timen vår hadde visst ikke alle fått med seg. Synd at ikke Stein, vår faste dyrlege, var der, for vi skulle jo hatt en liten prat - men det viktigste var likevel vaksinasjon denne dagen. Og de andre veterinærene kasta seg rundt, og fikk gjort det som skulle gjøres. 

Jeg kan snakke med Stein på telefon på mandag. 

Jeg er ikke sikker på at Tassen bør gå på dette Allergi/sensitiv-foret. Han gikk gradvis over fra torskogpotet til Hills ZD, og de to siste ukene har han bare fått oppbløtt tørrfôr.  Han har god matlyst, og har faktisk lagt på seg 200 g på en måned! Men magen/avføringen har ikke blitt hakket bedre, og jeg har begynt å gi Zoolac mm igjen. Sjøl om jeg kanskje ikke kan forvente å se effekt av foret på ett par mnd, så kan han ikke gå slik. Det er ikke mye moro å se bloddråper i snøen hver gang han har gjort fra seg, og jeg syns jeg ser han strekker seg påfallende ofte. Det kan tyde på at han har vondt i magen.

Vi må få bukt med bakteriekulturen i mage/tarm først og fremst, og det store spørsmålet er jo hva i all verden han kan spise..? Han må jo tåle maten.

Men han er leiken og spretten, og tilsynelatende frisk som en fisk..
den rare Tassen min.

  

Litt kjekt å sammenligne disse bildene tatt med nøyaktig ett års mellomrom!

Noe har ihvertfall blitt bedre.

På Facebook foregår det nå en slags 10 års utfordring. 

Man skal vise ett 10 år gammelt bilde og ett dagens.

Jeg har ingen lyst til å ta selfie akkurat idag, men en begynner jo automatisk å tenke litt på hva en gjorde for ti år siden.

Jeg blogga for ti år siden, og når jeg ser tilbake, føles det nesten som om det var i går.

Nyttårsnussen for 10 år siden...

Jeg hadde verken Tassen, Stripa, kaniner eller høner dengang, men Nalle, Jaco og to akvarier...

Og Nalle har den samma gamle stolen.

Jeg hadde begynt å jobbe i dyrebutikken og nesten slutta å male. Tror jeg malte min siste bestilling i januar 2009, og det var sikkert en elg. Eller bjørn. Det ble mest den slags motiver på bestilling, men det var jo mye artigere å male det man hadde lyst til...

Jeg kunne ikke spinne for 10 år siden!

Den hobbyen gir meg minst like mye glede som malingen 
Jeg hadde antagelig akkurat bytta ut min gamle Toyota Tercel med en vw stasjonsvogn - så det vil jammen si jeg har min 3.bil på ti år! 

Jøss, er det mulig...

Jeg savner Vicky... 
-og alle de fine turene med Kango!
Nalle blei pappa i juni 2009. Vi har fremdeles kontakt med dattera hans, Tussi - Fjelldronningens Hyvva. Ho skulle vært her i dag, men så måtte jeg avlyse.

Vi bor i det samma huset, her har vi snart bodd i 20 år - og jeg håper jeg aldri må flytte herfra.

Jeg hadde masse blomster og en ganske frodig hage, det er det slutt på.

Og så røykte jeg for ti år sida! Som en svamp!

Savner ikke det, akkurat. Men jeg var sikkert 10 kg lettere.

Nå skal jeg ta meg en kaffedoktor, så lese igjennom dette en gang, før det publiseres.

Håper jeg ikke angrer...