Det blåste en god del på søndagen også.
Siden ingen av oss liker vind, innså vi at vi ikke ville få en fjelltur denne helga.
Men Vassfaret har mye å by på, og vi måtte dit...
Vi parkerte bilen der turstien mot Slakollen begynner, like ved Austre Godvasskard-setra.
Derfra går stien i nogenlunde rett linje, ihvertfall på kartet 😅
Stien er godt merka,
bare man kommer seg over myrene i begynnelsen av stien.
Det blåste en god del der også, men vi hadde medvind
- og flott utsikt ned på Strøen!
Jeg syns det er veldig fint her, og Tove var enig.
Myrene var hardfrosne, og isen lå speilblank på de minste vasspyttene.
Hellsæren er ett ganske stort vatn, der var det bølger.
Vi fant oss ett fint sted der vi slo oss ned...
Vi satt så godt, at det var nesten umulig å komme seg opp igjen.
Barfi lå for seg sjøl og holdt utsikt.
Vi satt så godt, at det var nesten umulig å komme seg opp igjen.
Barfi lå for seg sjøl og holdt utsikt.
Da Tølle og Tassen varsla at det kom noen, trodde vi ikke på dem.
Da det plutselig buste fram ei dame i knallrosa antrekk, måtte jeg si unnskyld til både dem og den ukjente dama!
Det er ikke ofte man treffer på folk i disse traktene.
Heldigvis tok ho det hele med ett smil. Gutta var nok mer lettskremte enn henne.
Vi veksla noen ord, før ho fortsatte mot Slakollen.
Vi pakka sammen, og la i vei oppover stien etterhvert, vi også.
Da vi nærma oss Kollen, ble vi tatt godt imot.
Denne fantastiske utsikten som jeg aldri blir mett av.
Men det blåste så forskrekkelig, så vi orka ikke å stå der lenge.
Den rosa damen tok det obligatoriske toppbilde av oss ☺️
Ingenting å si på antrekket vårt heller, vi var godt kledd for anledningen!
Vi kom oss ned fra fjellet, og søkte ly ved Slasetra.
Heldigvis var det ingen elgjegere der.
Koselig å bli kjent med nye Vassfar-travere!
Koselig å bli kjent med nye Vassfar-travere!
Praten gikk lett og pausa blei lang.
Det er mobildekning der oppe, så jeg fikk sendt ei melding til Bjørn...han fikk i virkeligheten firefem for sikkerhets skyld... spørsmålet var om han kunne hente hente oss ved demningen kl 18.
Vi venta ikke på svar, men begynte å gå nedover i god tid.
Vi tok måtte beundre beliggenheten til Nedre Slasetra denne gangen også.
Det er ett fantastisk sted de har gjenskapt her.
Varme og gyldne tømmervegger i kveldssol.
Stien nedover var nesten tørr, men en måtte vokte seg vel for glatte, islagte steiner.
Fine, fine Vassfarskogen ❤️
Jeg vil helst gå omkring her hver dag....
Turen endte nok en gang nede ved demningen ved mørkets frembrudd..
Bjørn var på plass han, og stilte velvillig opp både som fotograf og sjåfør.
Oppe på Orrebu serverte han grønnsaksuppa si, så da Tove og jeg kom tilbake til Bergheim utpå kveld, var vi både mette og fornøyde.
Det hadde vært ei kjempefin helg.
Ingen slitsomme turer denne gang, men sene kvelder med strikketøy og mimring.
Så godt å bare være til.
Takk for en veldig fin helg. Turene behøver ikke å være så lange for å være fine. Jeg orket jo til og med å sitte oppe å strikke fram til midnatt og vel så det!
SvarSlett