torsdag 27. oktober 2016

Vinter og mørketid

Jeg våkna med ett vræl søndagsmorgen.
Jeg hadde visst glemt å stenge luka kvelden før.... Dritflaks for Malkhyl!
Kun iført morgenkåpe og gummistøvler, storma jeg ned i hønsegården for å stoppe vekkerklokka, før jeg fikk hele Bergheim-kroken på nakken. 
Stakkars mine aller nærmeste naboer som hadde overnattingsgjester å alt...
Skal si det var gøy på landet! 
Malkhyl ville slettes ikke inn. Tante Grom kom vaggende ut for å se hva som foregikk, og hadde "vi" fått tak i'n da, ville jeg ikke vært i hans fjær.
 Etter noen runder i hønsegården, dvs Malkhyl kaklende foran - med meg skrålende hakk i hæl, smatt han tilslutt inn i hønsehuset igjen. 
Takket være tante Grom <3

Da gikk jeg opp i huset og kledde på meg, før jeg satte hoggestabben på plass, og gikk resolutt inn for å plukke en hane.
 Det vart STOOOOR oppstandelse i hønsehuset.  Og jeg vart bleik om nebbet, og tusla oppatt til mitt.

Humøret steg etter en kaffekopp.
Jeg hadde hele dagen foran meg, kvit og ubrukt...

Så fikk vi endelig tatt oss en tur inn i Vassfaret igjen.

 

Det snødde.
 Bjørn var på hytta "si", og vi var hjertelig velkomne inn på inspeksjon.
 
 

Hytta ligger på sol-sida, like ved Strøen. Kan ikke klage på verken utsikt eller beliggenhet.
Men denne dagen skinte ikke sola her heller 😉

 

Nalle, Tassen og jeg,  vi har vår egen "smultronstelle",vi.
 
 

Og der blir vi!

 

Det var ett herlig ruskevær.

 

 Vi rusla litt omkring, kjente på vinteren. Fyra opp i Dølahytta. Sov en blund, gjorde vi også!

Jeg har to avrøyta bikkjer nå. Nalle får snart den fine vinterpelsen sin, men det henger fremdeles att noe sommerpels på bakparten, så han har en merkelig fasong.

 

Men han koste seg skikkelig i snøen, og siden det ikke var spor etter andre her, fikk han springe litt, han å.

 

Tassen sto ikke stille ett sekund, og det kan vel ha sin grunn...
 

Stakkaren har så lite pels på brystet nå, at han egentlig burde kledd seg bedre.
Antrekket skal vi få gjort noe med til neste gang.

Det snødde tett på Teinevassåsen, da vi kjørte heim til kvelds.

 

Heime regna det. 
Men kvelden gikk med til strikking og TV-titting, og jeg nyter slike mørke, stille høstkvelder!

Så kom mandagen. Grå, den også.
Mamma var i strålende humør da vi kom, og ho fulgte gladelig med ut på tur.

 

Vi måtte stoppe og beundre frilandsgrisene på Heie Gård...herlige dyr!

 

Vi telte ti griser.
Det spørs om det ikke blir noen færre fram mot jul, men det får så være. Disse har hatt ett godt griseliv!

 

Strikkepinnene går som sagt, jamnt og trutt om kvelden.
 Mønstrene er så artige å strikke, at jeg har ikke tid til å feste tråder..

 
Apekattsokker til en unge, og sokker til en elefant...
Men jeg tror de største vil passe meg - etter en omgang i vaskemaskin!

Og plutselig var skjerfet til Tassen ferdig også!!!

 
Ett sånt ett med REFLEKS burde alle ha 👍🏼
(...så løp og kjøp garn på Nille)

3 kommentarer:

  1. I en av strikkegruppene på FB har jeg lest at refleksen i refleksgarnet kan bli veldig dårlig etter vask, så vær oppmerksom på det :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det forundrer meg ikke, det er tynne reflekstråder. Får teste det med ei lommelykt sånn innimellom ☺️
      Så forresten på TV, at de gjelder det meste av reflekser. Ikke engang de harde har livstidsgaranti!

      Slett
    2. Nei, reflekser blir slitt med årene og med vasking (de blir jo gjerne liggende i jakkelomma når man vasker jakka), så det er greit å teste med lommelykt eller blits på kamera en gang i ny og ne.

      Slett