Vi har liksom ikke værgudene med oss, Lillian og jeg!
Men denne dagen var vi ustoppelige, vi ville på søndagstur.
Plan C ble iverksatt
Jeg er ganske sikker på at hundene viste ekte gjensynsglede, og litt snø var bare moro.
Og jo lengre opp i høgda vi kom, jo bredere smilte vi tobeinte også .
Vi blei temmelig våte ganske fort, men kose oss - det skulle vi!
At vi ikke fyra opp i den gamle peisen!?!
Det var en fin plass vi hadde slått oss ned på, og Tølle holdt utkikk etter elg mens Findus og Varga leika.
Disse tre er en fin trekløver.
Høge slanke furulegger skjerma for utsikten, og det ble raskt noen høydemeter.
Men det ble utsikt og bedre og bedre vær etterhvert!
Langt der nede lå Hallingdalselva
Vi kunne fulgt stien som gikk ned til Roppe, men vi hadde lyst til å se hvor høgt vi kunne komme.
Det blei jo bare finere og finere!
Tølle lurte stadig på elgen…
Den bratte vegen var ualminnelig godt opparbeida en gang for ikke så altfor lenge siden, og noen hadde rydda småkvist i seinere tid, slik at apostlenes hester tok seg greit fram.
Jammen var det lange, bratte kneiker.
Men skogen var fin, og det gjorde ingenting at sola holdt litt avstand…
Vegen stoppa opp i ingenting langs søre Koksumbekken.
Vi sikta oss inn på i ett gammelt hogstfelt der vi kunne sitte trygt og oversiktelig
Der slo vi oss ned på en velplassert tømmerstokk, og tok fram nista.
En kopp varm te smakte fortreffelig i sådan stund, syns jeg.
De firbeinte var mest interessert i nista til Lillian
Krøderen lå islagt, og tåkedottene skled på snødekte fjelltopper.
Men det er da flott her i verden!
Sjøl om sola gjorde så godt ho kunne, ble det litt småkaldt i våte sko etterhvert.
Vi hadde ikke så mange valg, men måtte gå den samme vegen tilbake.
Det gikk overraskende greit, tilogmed på de partiene der bekken hadde vaska bort vegen 😅
Og vi gikk og gikk….
…men vi tok oss selvfølgelig flere kunstpauser underveis 😅
Nå skinte sola på plassen vi satt da vi gikk oppover.
Vi tusla veldig forsiktig forbi, for der var det veldig vått 😅
Sjøl om det surkla i skoa, og vi var våte til langt oppå låra - frista det ikke å plumpe foran viltkamera!
Jeg var ivrig med kamera, jeg også.
Tok bilder rundt meg på alle kanter.
Fint terreng.
Ganske typisk Hallingdal egentlig.
Vi funderte fælt på hvem og hvorfor noen hadde bygd vei oppi her. Om det var pga av tømmerhogst, eller kanskje også pga høgspentmastene. Det lå ihvertfall mye arbeid bak en slik vei.
Bra at den var tilgrodd og uten for store arr.
Denne lia ser kanskje kjedelig ut, men vi fikk oss en fin søndagstur!
400 høydemeter på godt og vel 2 km
En skal kjenne det på seg, etter en tur i Hallingdal.
Været ble finere og finere i løpet av dagen, og Krøderen blinka blå.
Tusen takk for trivelig selskap!
Neste gang tipper jeg det blir Fjelltoppjakt igjen 😃
