tirsdag 17. november 2026

Kviturd ❤️

 Vi fikk enda en fin tur i oktober.

Først gikk vi mot Høgdefjell med utgangspunkt i Bergevass-vegen

Det var fint å gå, siden myrene var halv-tæla

Og været var som alltid helt perfekt!

Vi bestemte oss for å gå videre

Det var egentlig ganske håpløst å finne stien som går mot Kviturdkollen, like håpløst som første gang jeg prøvde, men vi fulgte kartet og fortsatte innover med friskt mot denne gangen også

Utrolig flotte områder, og vi slo oss ned for å nyte stunden på ett lite høydedrag

Dette må jo være drømmested for bjørn og elg, så jeg hadde ørene på stilk 😉

Den store skrekken er å komme på elghund i los

Men alt oste av fred og harmoni


Tilslutt kom vi innpå stien som fører til Kviturd,  den som er godt merka fra Godvasskarsetra 


Kviturdkollen


Her er det flott, vilt og vakkert med fenomenal utsikt 😍


Det var på tide med matbit, og Småtassene visste å innynde seg





Etter ei lang og god kvil gikk ned fra kollen, over myra, og inn i de dype skoger


Det er jo bare vemodig å se det sammenraste bjørnehiet, men jeg må bortom å se likevel 


Men en gang for ikke så altfor lenge siden, overvintra bamsen her. 
Den svære ruggen vog 315 kg da han ble skutt i Stor-Elvdal noen år seinere


Lengre borti skogen, nærmere Kviturdsetra, er det enda ett sammenrast bjørnehi i ei maurtue.


Kviturdsetra må vel være den mest avsidesliggende setra i Vassfaret


Synd at vollen er attgrodd, 


- og at fjøset har gitt opp kampen mot naturkreftene for lengst


Det er så fine farger der!


Jeg har aldri hørt historier om denne setra, men jeg vil tro den var rovdyrutsatt, den også. Siden den ligger så langt unna folkeskikken, var det sikkert ikke det triveligste stedet å være budeie.
Jeg syns det er fint å komme hit.
Bua har vært under restaurering i årevis, håper den blir ferdig i min levetid


Stien er merka herfra med både gamle og nye blåmerker

Veiviserne


Stien ligger fint i terrenget og følger myrdrag gjennom fin skog 


Lite utsikt, men mange perler underveis


Det var overraskende mange lundefugler i skogen - i følge Tølle 😉 
Tiur og orrfugl flaksa stadig opp og ga meg en støkk rett som det var


Jeg som sa i ett tidligere blogginnlegg at jeg aldri så dyreliv i Vassfarskogene, trekker herved tilbake det utsagnet


Jeg vet ikke om noe bedre å ta seg til, enn å rusle på slike stier


Sola hadde gått ned da vi kom fram til den folketomme Godvassskarsetra


Det er lenge siden den har vært i bruk også, enda så fin beliggenhet den har


Da vi kom fram til veiens ende, sto fordundrameg bilen min og venta på oss nede i Strøsvegen.
Vi var heldige med den turen!


onsdag 11. november 2026

Hedalsfjellet i oktober


Utgangspunktet var Søbekkseter.


Jeg fulgte stien forbi setra, ned mot Busuvatn og opp mot fjellet Den første delen av stien var isete og glatt.


Det var en fin bålplass ved Trevatna. Det var forresten mange fine plasser rundt disse vatna 


Når det er så flatt som her, mister man lett oversikten, men vi fant stolpen jeg var på jakt etter.


Den var plassert ved den gamle demningen. Dette er en gammel demning som ble bygd for å sikre vanntilførsel i forbindelse med Busua kraftverk , ei ganske imponerende historie!


Her er en av de andre fine bålplassene ved Trevatna, 1014 moh


De tre vatna er strengt tatt bare to, med kun 1 m høydeforskjell, og det går en sti over mot Svartvikfjellet. 
Vi gikk motsatt vei


Her var det ingen sti, men lettgått og fint

Og noen hadde satt opp små varder innover mot ett eller annet mål

En blir jo nysgjerrig av slikt, men da vi kom til en navnløs topp bare avmerka på kartet med 1109moh, da snudde vi

Her og der lå noen rester igjen etter det første snøfallet 

Småtassene viste vei i retning mot Surtind

Det er fint her, da! Ikke så rart vi kommer tilbake hit igjen og igjen

Surtind, for n’te gang i løpet av 2026. Dette var antagelig den siste til fots 

Utsikt ned på Trevatna

Nå fulgte vi velbrukte stier, men det var det ingen folk å se.
Vi så ingen i løpet av hele dagen, selv om det hadde stått mange biler på parkeringsplassen.


Det var ikke ett vindpust denne oktoberdagen


Det lå an til å bli en litt for lang rundtur, så vi tok noen snarveier her og der.
Mørket kommer jo tidligere og tidligere 😅


Jeg begynner å bli godt kjent i disse fjella nå

Det var nesten isfritt på Flåtåvatnet, søndag 18.oktober 2026 kl. 15.54


Her renner Flåtåvatnet ned i Rennsjøen. Trur eg ganske sikkert…


Skummel sti 😅


Lundehunder på vift 


På vei mot den siste stolpen på Hedalsfjellet

Mathaugen


Det er fint oppå der også


Der var stolpen, gitt!


Det nærma seg kvelden og mørkt, da vi gikk gjennom trollskogen…


Vi nådde såvidt igjen kveldssola nede ved Søbekksetrene.


Og der sto caddy’n ensom på den store parkeringsplassen. Typisk 😅