Småtassene oppfordra meg til å ta turens første bilde allerede mens vi ennå hadde Bergheim i syne…
Dette var på torsdag. Jeg hadde ingen klar plan for dagen, så jeg lot dem føre meg oppover og sørover(?) på Mastestien. Der hadde vi ikke gått på evigheter.
Det er en grunn til det, og det er at stien er altfor bratt og egentlig litt skummel.
Rett og slett skummelt bratt og sleipt
Utsikten er det ingenting å si på
Waieren er bolta fast i fjellet, men jeg vet ikke om den er helt til å stole på etter at trær har lagt seg over her og der.
Dessuten er tømmerstokkene som liksom skal fungere som
fotfeste, ja de har delvis råtna bort for lengst..
Men vi kom oss helskinna over de skumleste partiene, og jeg kunne puste letta ut.
Stien går opp og ned.
Og noen steder er den skikkelig fin!
Det er masse dyretråkk etter rådyr, hjort og elg
Heldigvis var det lite vann i bekkene vi måtte krysse, der hadde vi flaks.
Og skogens dyr hadde gått opp alternativ sti, der den gamle stien var uframkommelig
Da vi kom fram her, var jeg sikker på at resten ville være easy-peasy
Både blåveis og tysbast satte pris på solvarmen
Jeg hadde ikke tenkt meg på langtur, men kunne ikke dy meg..
-så vi tok fatt på fineste delen av Mastestien også, siden vi først var i gang, liksom😅
Her er det åpent og stien er tydelig og fin, og en blir gående å se seg både fram og tilbake.
Og når sola slipper igjennom, blir det så fargerikt og flott her!
Bergheim
Strøm må vi ha, det er ikke til å komme fra. Vi må ha mer og mer og mer av den.
Når de gamle høgspentmastene skal oppgraderes, er vel neppe denne stien bra nok.
Men jeg håper de ikke ødelegger den.
Endelig fant vi litt snø også 🥰
Da vi kom innpå veien, gikk vi ikke lenge før vi hørte stemmer. Antagelig var det de som driver å hogger langs jernbanen, så vi bråsnudde.
Fant beinste-stien og slik unngikk vi å møte på noen som helst
Det kjører vanligvis ingen på denne veien mellom Kolsrud og Bergheim, men det har blitt brøyta i vinter, sikkert pga tømmerhogsten. Det lå att noen snøhauger ved Dekkan.
Utsikt mot Høgrauk.
Tølle har blitt like glad i å hoppe opp på store steiner som Tassen!
Vi tok enda en snarvei…eller det kan vel ikke kalles snarvei. Sidevei, heller…
Høgt der oppi lia over mastene går Mastestien.
Her var vi på trygg grunn igjen.
Nesten heime, litt slukøret.
Vi skulle nok gått en runde til, hadde vi hatt tid. Men da kvelden kom dro jeg på Strikke-kafe på Grønvold, for jeg har jo blitt så sosial i det siste😅
