Vi fikk enda en fin tur i oktober.

Først gikk vi mot Høgdefjell med utgangspunkt i Bergevass-vegen

Det var fint å gå, siden myrene var halv-tæla

Og været var som alltid helt perfekt!

Vi bestemte oss for å gå videre

Det var egentlig ganske håpløst å finne stien som går mot Kviturdkollen, like håpløst som første gang jeg prøvde, men vi fulgte kartet og fortsatte innover med friskt mot denne gangen også

Utrolig flotte områder, og vi slo oss ned for å nyte stunden på ett lite høydedrag

Dette må jo være drømmested for bjørn og elg, så jeg hadde ørene på stilk 😉

Den store skrekken er å komme på elghund i los

Men alt oste av fred og harmoni
Tilslutt kom vi innpå stien som fører til Kviturd, den som er godt merka fra Godvasskarsetra
Kviturdkollen
Her er det flott, vilt og vakkert med fenomenal utsikt 😍
Det var på tide med matbit, og Småtassene visste å innynde seg
Etter ei lang og god kvil gikk ned fra kollen, over myra, og inn i de dype skoger
Det er jo bare vemodig å se det sammenraste bjørnehiet, men jeg må bortom å se likevel
Men en gang for ikke så altfor lenge siden, overvintra bamsen her.
Den svære ruggen vog 315 kg da han ble skutt i Stor-Elvdal noen år seinere
Lengre borti skogen, nærmere Kviturdsetra, er det enda ett sammenrast bjørnehi i ei maurtue.
Kviturdsetra må vel være den mest avsidesliggende setra i Vassfaret
Synd at vollen er attgrodd,
- og at fjøset har gitt opp kampen mot naturkreftene for lengst
Det er så fine farger der!
Jeg har aldri hørt historier om denne setra, men jeg vil tro den var rovdyrutsatt, den også. Siden den ligger så langt unna folkeskikken, var det sikkert ikke det triveligste stedet å være budeie.
Jeg syns det er fint å komme hit.
Bua har vært under restaurering i årevis, håper den blir ferdig i min levetid
Stien er merka herfra med både gamle og nye blåmerker
Veiviserne
Stien ligger fint i terrenget og følger myrdrag gjennom fin skog
Lite utsikt, men mange perler underveis
Det var overraskende mange lundefugler i skogen - i følge Tølle 😉
Tiur og orrfugl flaksa stadig opp og ga meg en støkk rett som det var
Jeg som sa i ett tidligere blogginnlegg at jeg aldri så dyreliv i Vassfarskogene, trekker herved tilbake det utsagnet
Jeg vet ikke om noe bedre å ta seg til, enn å rusle på slike stier
Sola hadde gått ned da vi kom fram til den folketomme Godvassskarsetra
Det er lenge siden den har vært i bruk også, enda så fin beliggenhet den har
Da vi kom fram til veiens ende, sto fordundrameg bilen min og venta på oss nede i Strøsvegen.
Vi var heldige med den turen!