Denne uka har en fremmed hund med navnet Aiko vært i tankene mine natt og dag.
Helt siden jeg la merke til den første savnet-meldingen på Facebook.
Aiko har vært sporløst forsvunnet i ei uke, mens folk har leita både systematisk og tilfeldig.
Jeg rakk bare en tur opp til Siggeset på fredag, før arbeidshelga mi begynte.
Ikke for det, han kunne like gjerne være der som noe annet sted. Ei mil i luftlinje er ingenting for en langbeint vorsteh.
Men jeg skulle ønske jeg ikke hadde arbeidshelg akkurat denne helga.
Skulle så gjerne vært med og leita etter denne Rømlingen.
På torsdag besøkte jeg mamma. Før jeg tok en tur til Domfet.
Småtassene og jeg rusla på måfå inn mot Ormevatn.
Trøsten må være at de har fått seg mange fine turer denne uka.
Det var kaldt og stille ved Ormevatn. Ikke ett vindpust, slik som oppe på fjellet - der var det skikkelig surt.
Derfor tror vi ikke at Aiko befinner seg på fjellet. Han har nok søkt seg ned i lunere terreng, han også.
Det er sjelden jeg har en sånn tom og vemodig følelse på tur, som jeg har hatt nå.
Det var spor etter ett hundedyr i vegen. Det kunne være en jakthund, det kunne være rev,
men det kunne også være Aiko.
Så tok vi en liten runde nede på setervollene på Domfet.
Småtassene spratt omkring, på sporet av lettskremte, kritthvite harepuser.
Vi gikk inntil gamle fjøsvegger og titta håpefullt innunder gulva.
Det har ikke vært spesielt kaldt enda, men dagene er korte nå midt i november.
Isen hadde bare såvidt lagt seg på skogstjerna før helga, 800-900 moh.
Men det har vært kaldere nå de siste dagene.
Mens vi gikk her, ble det leita i flere timer, med drone og varmesøkende kamera i Saulifjell. Frykten for at han lå fast oppi de bratte fjellskrentene, ble etter hvert avblåst - siden de ikke fant ham.
Det var liksom litt trøst i det også! Da kunne han jo fremdeles være hvorsomhelst!
Håpet ble ytterligere forsterka da det kom melding om en mulig observasjon på Domfet seinere den samme kvelden.
Hallingdølen har skrevet om Rømlingen to ganger. Jegere er varsla. Folk leiter med drone og kikkert.
Han skulle bare visst, han!
Nå har han virkelig vært på farten lenge nok.
Det skal selvfølgelig letes imorgen også, både høyt og lavt.
LYKKE TIL!