Kom Mai du skjønne!

2.mai ble en begivenhetsrik dag.

På Bergheim spratt små, lysegrønne museører fram på bjørka. Vesle Mari og bestemor kom og for å hilse på Nalle, mens bestefar dreiv på med våronna utpå jordet. Mens Berit og Kango gikk skitur på nysnø! – gikk Nalle vårens første blodspor over blomstrende tysbast og blåveis… Blodsporet la jeg kvelden før. Jeg hengte opp klesklyper etter alle kunstens regler – trodde jeg gjorde en god jobb, og jeg bandt fast klauven i enden av sporet, slik at ingen luringer skulle kunne stikke av med “premien” i løpet av natta. Sporet var ca 15 timer gammelt. Det gikk opp en skogsveg, før det svingte av vegen og rett opp ei skråning, en liten sving oppi bakken før det fulgte en bekk ned igjen. Over bekken, fulgte så skogsvegen bortover før det kryssa en grusveg – og rett opp en bakke og under ei lita gran – DER lå klauven. Trodde det skulle være greit, men det blei ikke så greit. Det var for langt mellom klesklypene, og jeg huska feil. Typisk nybegynner feil, som jeg ihvertfall ikke skulle gjøre…

Jeg måtte jobbe litt med Nalle da jeg skjønte han var i ferd med å gi opp. Heldigvis fikk jeg øye på ei blafrende plastremse (gudskjelov at jeg hadde festa det i klesklypene!), og med ett var vi i gang igjen. Nalle ble sikker i sin sak, og da ble det fryktelig moro!

Jeg tør ikke tippe hvor langt sporet var, men vi dreiv på i 25min med det ene sporet. Det første sporet vi gikk, var kortere og i lettere terreng (men jeg surra det til litt der også..) Gleder meg til onsdag, for da skal vi i skogen med de/den som holder ettersøkskurset.

Dette bildet er tatt hjemmefra. Se over på andre sida av dalen, oppi “dumpa” liksom, oppi der bor Wilma. Vi tok en biltur for å hilse på henne og Monica idag :o)Wilma har ei katte, fire høner og mange kyr :o)  Og MASSE plass å boltre seg på!   (Bare man har vett til å passe seg for strømgjerdet, og det har Wilma – Nalle har heldigvis flaks ;)

Kyrne gikk (fornærma over å bli forstyrra?) da Monica prøvde å lokke..

Vi gikk en utrolig spennende sti – stupbratt – det er bare ikke mulig å vise på ett bilde, hvor bratt det egentlig er i alle retninger!! Tenk at denne stien blei brukt, kanskje dagligdags, i gamle dager!

Vestlandsgeita Monica føler seg nok heime her!

Wilma & Nalle har virkelig finni tonen..og ei deilig snøfonn å rulle og gni seg i! 

Bjørn har drivi på med snekkerbua i hele dag. Jeg fikk klint på litt Visir… og bestemt at jeg ville ha køyesenger i bua, så her blir det sengeplass til fire!  ;o)

- Og så var det Nils og Gerda som stoppa og slo av en prat i kveld, før de fortsatte videre på vårens første sykkeltur :o) 

Takk for idag.

Ønsker dere alle ei fin og vårlig uke!