Gla'nytt

I år har jeg ikke følt behov for å ta ut vinterferie. Jeg har vært så heldig med fridagene mine, som jeg jo egentlig har hatt ganske mange av...

Etter jobbe-lørdag kom fri-søndag. 

Siden det da var litt "gråvær", fylte jeg dagen med nyttige ting - for resten av uka er det meldt knallpåskevær!  

Angorakaniner eter og driter uhorvelig mye! Tassen er superivrig etter å hjelpe til når det skal ordnes hos dem, men han har fått forbud fordi han spiser kaninbæsj med voldsom apetitt - og det har lundehundmagen ikke godt av.  Jobben med å skuffe møkk og bytte strø, uførte jeg derfor aleine - før vi gikk en liten rusletur i Bergheimkroken.

Jeg syns jeg klipper kaniner rett som det er, og denne gangen var det Theodor sin tur. Nå som jeg har fire kaniner, blir det 16 klipp i året - og det vil jo si MINST en klipp i måneden. Men det er en koselig og takknemlig jobb :-)

Mandag var det DET været!

Jeg rakk å fylle diesel før prisen gikk opp,  kr10,10 pr.l - da blei tanken full :-) Mamma var klar til å bli med på tur, selv om ingen av oss visste hvor ferden skulle gå.

Jeg tenkte i mitt stille sinn på Skarsdalen og Damtjern - men så endte vi opp på ett nytt og ukjent sted. ...og jeg var nesten redd vi aldri skulle komme derfra - for i dette varme været, hadde den bratte og svingete vegen blitt forvandla til en slapsete og våt krøttersti. Mamma ba meg holde begge hendene på rattet, og jeg ba henne holde kjeft - spenningen var til å ta og føle på...

 At vi kom OPP til Solheimsetra var nesten ett under! Jeg trøsta meg med at jeg hadde kjettinger på lur, men altså...de lå visst hjemme i skapet. Shit.

Vi har muligens mer flaks enn vett, men vi kom altså opp - og da måtte vi ut å se oss omkring.

Sørbølfjell er ett nytt hyttefelt som ligger mellom Skarsdalen og Sørbølsetra. Med panoramautsikt til Høgevarde og Gråfjell - og ned på Krøderfjorden, og med Sørbølfjell som troner i bakgrunnen...denne utsikten virkelig kunne ta pusten fra de fleste!

 Ikke det minste rart at det var byggeaktivitet her oppe, og det ble selvfølgelig redningen vår. 

Vi fikk raskt beskjed om at brøytebil ville komme oppover i løpet av dagen, så det var bare å ta det med ro.

Vi fant oss en topp og slo oss ned.

 Vi hadde mat nok til å overvintre, vi :)

Men helt ro i rævva, det hadde vi ikke. Vi venta på en spesiell telefon, nemlig.

Kl. 15.39 kom den...

Oldemor og Gammel-Gammeltante!

Mammas aller første oldebarn var født!

 - skal hilse og si ho strålte som ei sol :)

Det var ett fint sted å bruke en vakker dag på, dette her. Det forundrer meg at jeg ikke tok flere bilder av omgivelsene, men det blei visst med praten. Vi kommer forresten helt sikkert til å ta en tur opp hit igjen. Det var satt opp ei utleiehytte her også, så kanskje vi kan unne oss ei hel helg engang.

I halv fem-tida hørte vi det kom noen. Brøytemannskapene hadde gjort en utmerket jobb, så det var bare å forte seg nedatt før det var for seint. 

Det gikk så fint, atte!

Vi avslutta dagen med en god middag på Hallingporten. Vi blei mette i magen og varme i toppen, og det var godt å komme trygt og velberga heim til kvelds.

Onsdag var det fridag igjen. 16.mars er dessuten en merkedag for meg...

 7 år siden jeg tok min siste røyk!

Så idag kunne det "feires" med sjokolade og sol og kos og turer og geocaching og ALT hva hjertet begjærte!

Været var på vår side...selv om snøen smelter litt for fort...

Det var spennende post idag  

- både Lappestikka og Lundehund Nytt!

 Det ble en FTF på meg i dag også!

 Det var bare å kjøre opp til Tunhovdåsen, det - så fant vi den ganske lett.

Vi gikk en liten runde til fots, og fant fort ut at det var altfor tidlig å gi seg. Dessuten hadde jeg ski baki bilen, så jeg bestemte meg for å ta en runde i lysløypa i Tunhovd.

Det lå en cache der oppe, og den blei plukka ned og signert.

Skiføret var så som så, men løypa var så artig at vi tok likesågodt to runder.

Da vi kom heim i kveld, satt Stripa ute og venta! 

 Det er første gang jeg har reist fra henne ute, og jeg var sååå letta over at det gikk bra. Ho hadde mulighet til å gå inn i låven og inn til kaninene, så det var jo egentlig ikke farlig, men det er nå litt rart med det likevel. Ho er jo så liten...

I Rukkedalen var påskepynten på plass!

Da er det vel på høg tid at jeg bytter ut nissene i Olabu med noen påskekyllinger, for vi får besøk i helga. Jeg er spent på hvordan føret blir, for da skal vi ut på lange og spennende turer, da!

Ps. Herved er blogginnlegg nr 700 publisert!