onsdag 7. november 2018

I anledning Skripaladdens bursdag

Forrige innlegg begynte med en liten "mat-reportasje", og sannelig kommer jeg visst i skade for å demonstrere noen av mine kokkelerings-ferdigheter denne gangen også.
Jeg prøver ofte å gjøre ting jeg ikke kan, og altfor ofte mange ting på en gang.


Jeg kjøpte 2 pk kyllingfilèter til halv pris pga dato, så de måtte kokes idag. Jeg spiser ikke kylling sjøl, jeg tåler det ikke av en eller annen grunn - men kylling står på Tassens meny.
Men så såg jeg ei oppskrift på Hot kyllingsuppe som var så innmari fristende, at jeg bare måtte prøve... Jeg tok ett halvt kyllingbryst - og freste kyllingbitene i smør og karry, surra løk og kvitløk, helte oppi hakkede tomater, en fløteskvett, buljongterninger, sukker, salt og pepper - og så fikk suppa stå der og godgjøre seg, mens jeg kokte resten av filètene til Tassen,
 OG en stor kjele med granskjegg og alpakka/angoragarn...


Innholdet sto slik og koste seg på ca 80 c i fire timer...
Og joda, det ser da ut til å bli farge!


Nå er kjelen tatt vekk fra plata, og alt skal få stå og kjøle seg ned natta over. 
Spennende!
Jeg klør fremdeles baki ganen etter at jeg spiste en liten suppetallerken.
 Og jeg sier som så, at den lukta bedre enn den smakte.
Ikke mere kylling til meg, takk.

-men rista brød med smør og kvitløk er farlig godt 😋


Tassen hadde sin 6. bursdag den 6.november.

Det ble ingen bursdagselskap, men selskapsmenyen slo godt an.

Kyllingbryst på en seng av kokt sjasminris, kyllingkraft, gresskar, blåbær, reker toppa med cottage cheese.
Alle rundsleika tallerknene sine, men Stripa lot blåbæra ligge igjen.


Sjølve dagen ble feira med en tur.
Vi hadde tenkt å gå en lengre tur da det ble oppholdsvær, men Stripa kom mjauende etter oss, så vi måtte snu og gå den vanlige runden.

Da runden var gått, slo ho og Nalle seg til ro heime,
Nalle er så redd snøen skal forsvinne helt...


Tassen og jeg ga oss i kast med Mastestien.

 Det er jo så fint i skogen når det er tåke!
 Men huff, jeg hadde glemt hvor bratt det var 😅

Ingen Nalle på Nallenatten denne gang...

Ingen å se her heller. 
Men det kryr av gjemmesteder og go'lukt!

Vesle Tassen er ganske så stor og flott, egentlig!

 En flott fyr på 8.6 kilo

og sååå spretten og lett på foten!
De bratte liene i Bergheim er perfekt boltreplass for en lundegutt.


Tenk at Nalle var seks år da jeg fikk Tassen.
De to har vært litt av ett par!


Tassen kunne ikke hatt en mer tålmodig storebror, det er sikkert.
Men de er jo veldig forskjellige, og har aldri leika sammen.


Tassen er nok fryktelig bortskjemt. 
Han har ett vidt følelsesregister, han er veldig glad, veldig sinna, veldig sjalu,
 veldig redd og veldig modig...
- og veldig søt!

og veldig, VELDIG glad i mamma'n sin.

 Til sist vil han takke ærbødigst for alle 85 gratulasjonene på Facebook! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar