En grå novemberdag

Det er ikke noe koselig å våkne av drit-lukt, men det gjorde jeg idag.

Tassen hadde gjort ifra seg på stuegulvet, og det var ikke ett vakkert syn. Skikkelig magasjuke.

Jeg vaska og lufta og fikk det bort -

og så kraup vi under dyna igjen, Tassen og jeg.

Og så drømte vi litt til...

 Bjørn var i Vassfaret, og vi hadde huset for oss sjøl. Jeg blei sittende på kjøkkenet og fortsette på det jeg hadde påbegynt natta før.

Jeg trudde vel kanskje jeg hadde gjort meg ferdig med dørskiltet, men nå er jeg ikke så sikker likevel. Men jeg er ikke sikker på om jeg gidder å gjøre mere med det heller, for det er jo bare ett dørskilt.

 Og jeg merker godt at jeg burde sjekke synet snart...

Det er en evighet siden jeg var 18.

Jeg var livredd for å kjøre bil, så jeg var forresten 20 da jeg tok lappen. 

Hadde det ikke vært for at ei venninne bestilte kjøretime til meg, hadde jeg vel aldri tatt førerkort engang (jeg kom litt i mimremodus etter blogginnlegget til Sognafaret ;)

Jeg er selvfølgelig veldig glad for at jeg har det, sjøl om jeg burde ha fulgt med i timene og fornya det mens jeg kunne fått med både det ene og andre tillegget. Jeg har altså fremdeles det samma gamle som jeg fikk i 1985. Det finns neppe mange slike rundt om. Det ligger alltid i bilen, for det er jo så digert at det ikke passer inn i verken mobildeksel eller lommebok.

Jeg har vist det fram i trafikkontroll en eller to ganger i mitt sjåførliv, og jeg måtte vise det fram igår, da vi skreiv under lånepapir i banken.

Førerkortet er det eneste identitetsbeviset jeg har, men jeg håper det kan bli liggende i fred i caddyens hanskerom noen år til..

Jeg ble ikke stoppa i kontroll idag, ihvertfall. Det var stille etter vegen da jeg kjørte opp til Gol, for å fylle opp med både pre og pro biotika til Tassen. Zoo1-Gol fører disse Canikur-tablettene, og de er helt supre for å stoppe diare.

Det var koselig å hilse på Tina og Thomas igjen, og alt var som før der oppe. Tassen ble satt på vekta, den viste 8,8 - men da hadde han både sele og refleksdekken på seg. Vi anslo utstyret til å veie 100 g, dermed har Tassen lagt på seg 100 g siden midten av september. Vektøkning kan indikere f.eks IL, men tatt i betraktning ett par veldig rolige måneder - så er det kanskje ikke så rart at vekta har økt litt. For Tassen har matlysta iorden.

Jeg snakka med Tord Erik Lien, veterinæren i Gulsvik, på telefon tidligere på dagen, og vi blei enige om at jeg skulle levere en tredagers avføringprøve på mandag, for forhåpentligvis å utelukke Giardia.

 Men jeg frykter det er på'n igjen.

Det var stupmørkt da vi kom tilbake fra Gol. Det var ikke så mye annet å gjøre enn å få i gutta litt mat, og noen gode tarmbakterier - og deretter sette seg ned med håndarbeid.

Det går i fingerlauser om dagen...

Garnet jeg farga dagen før, kan ikke kalles 100 % vellykka - men jeg tror det blir moro å strikke av det!

Garnet fikk ei veldig ujevn farge. Jeg syns det blei ganske fint likevel, men jeg burde nok ha rørt bedre i heksegryta. Dette garnet er en tråd angora og en tråd alpakka, men jeg slumpa med så og så mange gram av ditten og datten, så det får bare være som det er. Ganske umulig å få til to like nøster uansett - men jeg tror det skal være nok garn til fingerlauser eller lange pulsvarmere.

Stripa var skikkelig kjælen ikveld.

Den mjuke, gode prinsessa vår 💟

Ho vart med på kveldstur'n, men fant på noe anna å gjøre da vi gikk inn igjen. Bikkjene la seg, da jeg satte meg ved rokken.

Jeg satt der i kroken min, og glodde vel mest i akvariet...

Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre med det.

Etter at pumpa streika, har tanken om å avvikle hele greie, dukka opp hver gang jeg sitter der.

Jeg kunne levere fiskene i dyrebutikken, om jeg ville.

 Vil jeg?

Praktbotiaene er så velfødde og feite, at de nesten ikke kommer seg ut av gjemmestedet i skipsvraket lengre...

Jeg satt der og venta på at ålene og black ghost'n skulle dukke opp, men det gjorde de selvfølgelig ikke. Det var bare ancistrusene som lot seg lokke fram av ei agurkskive i kveld.

Hm.

 Jeg har ei lita pumpe oppi der, slik at vannet sirkulerer littegrann, og så skifter jeg noen vannbøtter i uka. De kan overleve lenge på denne måten. Og jeg liker å drive med akvariet, 

MEN jeg kunne tenke meg å bruke tida og plassen til noe annet...

Vel, jeg får se det an litt til.

Nå må jeg i seng. Denne regntunge novemberdagen vart liksom aldri helt DAG, men jeg ser jo at jeg fikk gjort endel forskjellig likevel.

Det er meldt like vått og grått i morgen og hele helga.

Helt greit å jobbe da.

💧💧💧💧💧