torsdag 29. november 2018

Kontraster

 Black friday - kiss my ass 😂


Høgdefjell - here we come!

Det var ikke folksomt på fjellet denne dagen, det var det ikke.


Men de som sto i handlekø, kunne bare ha det så godt!


En bedre dag enn dette, kan ikke kjøpes for peng'.


Jobbehelga var lør-søn-man denne uka,
 og derfor er det vel ikke rart jeg blir døgnvill...?


Jeg trodde jeg hadde min siste kveld i akvariekroken i går. Jeg har nemlig bestemt meg for å gi bort hele greia. Men han som skal få det, kunne ikke komme før til helga likevel, så da blir alt som før her i enda noen kvelder.
Det blir litt av en jobb å rigge ned alt sammen.
Greit at det blir litt mildere i været når vi skal fly ut og inn med vannbøtter og fisk, så det var nok lurt å utsette det litt.

Det har vært "skikkelig" kaldt i det siste.
Jeg kler meg som om jeg bor på Nordpolen, og måtte flire da jeg kikka ned på meg sjøl - da jeg skulle skifte vannbøtta hos hønene.
Ingenting å si på fargekombinasjonen!

Dette er altså fingerlausene som ble farga med den gamle navlelaven her om dagen...
Farga blei overraskende sterk! 


Kveldene er gode og lange uten den forbaska tv'n, og jeg har strikka noen små angorasokker.
Disse er kjempeenkle å strikke, her er oppskrift.

 Kveldstimene går med til å fyre, høre på lydbok og strikke.
Det er så koselig, atte!
Jeg har begynt å lage noen julegaver, men har ingen julestemning overhodet.
Og jeg skal ikke kjøpe mere jule-marsipan, for den blir bare spist opp.

I går kjørte vi ned til Strøen.
Det var ubeskrivelig vakkert, det glitra overalt!
Ett skarve bilde kan ikke gjengi virkeligheten - naturen skinte i sølv.


Jeg føler en slags rus når jeg står på demningen og ser nedover Strøselva

Jeg er nok avhengig av dette her

 Denne elva og denne naturen setter følelsene i sving.
Vilt og vakkert


Varmt og kaldt


Rimfrosten fra elva dekka alt

Den spesielle raslelyden når rimfrost drysser, hvordan kunne man glemme?

Iskrystaller glir lett ned, på tross av sylskarpe kanter



Badeplassen min...


 Det var godt å komme inn i varmen til kvelds.


Dølahytta var varm og god, så jeg måtte ta meg en blund,
før jeg i det hele tatt kunne tenke på å reise heim.


Men vi måtte vende snutene våre heimover til slutt.
Takk for nå, Vassfaret!



 I går tror jeg vi såg sola for siste gang på Bergheim, for i år.
Den sto så lavt på himmelen kl 10.20.

Nå har det begynt å snø.
Jeg er spent på føret i morgentidlig...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar