lørdag 17. september 2022

Fra varde til varde

Jeg er nok en gang litt på etterskudd med blogginga, men helt glemt er den ikke, sjøl om alderen gjorde seg bemerka sist lørdag. Bursdager er ikke like morosamt nå som da en var liten, men dagen innebærer visse privilegier, syns jeg.
Jeg jobba på dagen sist lørdag, men da søndagen kom skinte sola til min ære😇


Bjørn har jobba med vedlikehold på naboens garasjen, fordi jeg skal få bruke den.
Det var litt av en "bursdags-presang"!

Jeg pakka sekken, satte bikkjene i sine respektive hundebur, plasserte Bjørn i stigen.
og så kjørte jeg inn til Imlan.


Det var min dag.


Stien går først gjennom tett bjørkeskog, men etter en snau km eller så - er det rett opp og fritt fram!


Vi sikta oss inn mot den ene varden etter den andre.


Noen små, og noen litt større.


Tølle er tøff, han💓
Han blei forresten storebror til ett prosjektkull på bursdagen min! Stor stas!


Dette var verken varde eller grensestein, men det var fine steiner!




Dette var vel også "berre ein stein"


De rare lundegutta, en ungdom og en senior, men de er like spreke, de to.


En ny varde i sikte.


En navnløs topp 1242 moh


"Skal vi stikke ned til det vatnet og ta ei pause, kanskje?"


 Vi så noen rypejegere og hørte ett par skudd, men det var langt unna oss, så vi tok oss en liten matbit der nede, før vi rusla videre.


Det er tørt i fjellet!
Jeg hadde egentlig tenkt vi kunne gå opp på Ørnenatten. men oppdaga plutselig at vi hadde gått langt forbi den. Så da begynte vi å sikte oss inn mot neste varde.


Eller kanskje vi skulle ta enda ei pause først?


Vi hadde ikke gått mer enn 4-5 km, men vi hadde hele dagen å ta av, så gutta tok seg en blund.


Jeg tenkte litt på Bjørn som ikke tok seg tid til å unne seg en slik tur, men han kunne ha det så godt 😅


Dette var en fin varde.
Den hadde tilogmed innbygd sitteplass - og flott utsikt!


Full fart utover mot neste varde...


Den var ikke stor, men det var oversiktelig og jeg begynte å se meg ut veien videre. 


Det hadde jo vært kjekt å få til en runde.


Det er greit å følge stier og dyretråkk, men her var det ingen problem å gå i terrenget.


Vi kunne gå fra varde til varde, akkurat som vi ville.


Store steiner er også greit å sikte seg inn mot...


"Oh yes, vi ser neste mål!"


Den varden der borte er sikkert fin...


Det var den så absolutt!
Denne varden skiller seg ut, og den vises hele veien oppover fra Imlan mot Hallingnatten


Den neste var dagens høyeste - 1297 moh


Så kom vi ned til en mindre varde, som lå på en liten topp. Men vi måtte opp der også.


Det var liksom litt værbitt der


-men det var en tydelig sti å følge videre...


Denne stien var lite brukt, men merka med små steiner


Her ser vi rett imot der vi kom opp noen timer tidligere på dagen...


Vi hadde det ikke travelt med å komme hjem


Enda en liten varde 😊 og mange fine steiner


Tja, hva gjør vi nå?


Skyggene begynte å bli lange, og det var vel på tide å komme seg ned...


Det ligger ei fin tid foran oss nå. Høsten er den beste tida på året, mener nå jeg 


Ringen var sluttet, og vi var tilbake ved den første varden.


Utsikten måtte nytes ei liten stund. 
Takk gutter 💓for en alle tiders bursdagsfeiring!

Kartet viste ingen stier, men vi fulgte stort sett stier/dyretråkk.
Runden ble 8-9 km og kan trygt anbefales!






2 kommentarer:

  1. Det er flott i fjellet framover nå. Håpe på lite vind så en kan ta seg en tur 😊

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper vi får oss en fjelltur sammen snart! Fargene er nesten på topp :)

      Slett