Me kosa uss!

Denne onsdagen ble en ualminnelig stille og rolig - og koselig dag!

Temperaturen steg til opp imot 20 varme, så vi holdt oss stort sett i skyggen.

Tølle og Findus fikk hver sin tørrfisk, men de ville selvfølgelig ha den samme 😅

De holdt seg inntil hverandre i fred og fordragelighet, og gnagde tørrfisk på skift. 

Tasseladden var nok litt småredd for å dra på seg en forkjølelse i den lumske vårlufta, men han holdt meg med selskap likevel ❤️

Vi hadde potta om tomatplantene igjen, og sådd noen frø.

og raka litt i noen kjerr…

Stripa lå mest og venta på trekkfuglene. Det blir kjedelig med mus og firfisler i lengden…

Nå satt vi og prata om alt og ingenting, mens vi venta på ei liten frøken…

og Småtassene ante fred og ingen fare 😅

Vesle Molly kom, og tok gutta med storm ❤️

Ho lurte nok litt på hva dette var slags fyr, men han viste seg å være helt ufarlig for klein-spitzer.

Vi gikk en liten tur sammen, og etterpå viste de fram alle triksa de kunne, for vi tobeinte hadde lommene fulle av godis 

Nusselig gjeng 😍😍😍 

Det blir nok flere dater med damene fra Nesbyen!

Tilbake til sist lørdag.

Da var det siste dag i Hedalen med tægerdamene, og vi kom oss så tidlig av gårde at jeg fikk en kaffekopp hos Bjørn på Orrebu først. Og Småtassene fikk herja fra seg i snøen.

Denne dagen lærte jeg forhåpentligvis enda noe nytt; en spesiell teknikk som blir brukt i Finske vannbærervotter! Tusen takk Kirsten! Gleder meg til å prøve meg å strikke ett par. 

Men det var jo binding vi brukte timene våre på, mens praten gikk om livet utenfor.

En bitteliten begynnelse på noe som kanskje skal bli ei brosje? Her er bare de tynneste røttene brukt.

Og her er «begynnelsen» på to store korger. 

Jeg tok med stjerna mi da vi var innom Orrebu på heimvegen, men da var det så kaldt at jeg orka ikke å fortsette på den likevel. Jeg vet ikke hva det skal bli av den 

Det ble en kort stopp ved Grunntjern, der ett svanepar hadde funnet sitt lille paradis.

Skisesongen er ubønnhørlig forbi.

Siden jeg hadde jobba på fredag, ble det lørdagstaco denne helga.

Gutta var i ekstase da de fikk besøk av sin store flamme, Vesla (og ho mor)

Og på søndag ble tur med Varga og Lillian.

Litt av ei uke!

 

Langs velkjente stier

Småtassene oppfordra meg til å ta turens første bilde allerede mens vi ennå hadde Bergheim i syne…

Dette var på torsdag. Jeg hadde ingen klar plan for dagen, så jeg lot dem føre meg oppover og sørover(?) på  Mastestien. Der hadde vi ikke gått på evigheter.

Det er en grunn til det, og det er at stien er altfor bratt og egentlig litt skummel.

Rett og slett skummelt bratt og sleipt

Utsikten er det ingenting å si på

Waieren er bolta fast i fjellet, men jeg vet ikke om den er helt til å stole på etter at trær har lagt seg over her og der.

Dessuten er tømmerstokkene som liksom skal fungere som 

fotfeste, ja de har delvis råtna bort for lengst..

Men vi kom oss helskinna over de skumleste partiene, og jeg kunne puste letta ut. 

Stien går opp og ned.

Og noen steder er den skikkelig fin! 

Det er masse dyretråkk etter rådyr, hjort og elg 

Heldigvis var det lite vann i bekkene vi måtte krysse, der hadde vi flaks.

Og skogens dyr hadde gått opp alternativ sti, der den gamle stien var uframkommelig 

Da vi kom fram her, var jeg sikker på at resten ville være easy-peasy 

 

Både blåveis og tysbast satte pris på solvarmen

Jeg hadde ikke tenkt meg på langtur, men kunne ikke dy meg.. 

-så vi tok fatt på fineste delen av Mastestien også, siden vi først var i gang, liksom😅

Her er det åpent og stien er tydelig og fin, og en blir gående å se seg både fram og tilbake.

Og når sola slipper igjennom, blir det så fargerikt og flott her!

Bergheim

Strøm må vi ha, det er ikke til å komme fra. Vi må ha mer og mer og mer av den.

Når de gamle høgspentmastene skal oppgraderes, er vel neppe denne stien bra nok. 

Men jeg håper de ikke ødelegger den.

Endelig fant vi litt snø også 🥰

Da vi kom innpå veien, gikk vi ikke lenge før vi hørte stemmer. Antagelig var det de som driver å hogger langs jernbanen, så vi bråsnudde. 

Fant beinste-stien og slik unngikk vi å møte på noen som helst 

Det kjører vanligvis ingen på denne veien mellom Kolsrud og Bergheim, men det har blitt brøyta i vinter, sikkert pga tømmerhogsten. Det lå att noen snøhauger ved Dekkan.

Utsikt mot Høgrauk. 

Tølle har blitt like glad i å hoppe opp på store steiner som Tassen!

Vi tok enda en snarvei…eller det kan vel ikke kalles snarvei. Sidevei, heller…

Høgt der oppi lia over mastene går Mastestien.

Her var vi på trygg grunn igjen.

Nesten heime, litt slukøret.

Vi skulle nok gått en runde til, hadde vi hatt tid. Men da kvelden kom dro jeg på Strikke-kafe på Grønvold, for jeg har jo blitt så sosial i det siste😅