Parkeringsplassen ved Søbekkseter var full, da vi parkerte der på fredag. Men på tross av en tur på godt over mila, møtte vi bare ett menneske på turen. Slå den!
Været var det heller ingenting å si på, og at jeg glemte meg bort og gikk forbi ett par stolper, er det heller ikke noe å gråte for. Jeg kommer helt sikkert tilbake hit i løpet av sommeren.
Det var igrunn koselig at Bjørn ville være med på tur igjen også 😉
Vi fulgte stien over Svartvikfjellet mot Surtind denne gangen, motsatt av hva jeg vanligvis gjør.
Ved å variere litt slik, gjør sitt til at ingen tur blir lik
Men det blåste friskt oppå Surtind, slik som det alltid gjør.
Fjelltoppjakten ble registrert både her og på Svartvikfjellet, og nå følte jeg det var på tide å betale for moroa. Det koster bare noen hundrelapper i året, og det syns jeg gutta som står bak dette opplegget fortjener. Jeg har sannelig sjekka inn på 19 ulike fjelltopper siden mars 😅
Det er nesten så flatt som det ser ut, her på Hedalsfjellet. Rart hvor stor forskjell det er sammenligna med hallingsida, men det har så absolutt sin sjarm dette området her også. Spesielt på vinteren, kanskje.
Det er veldig mange rare steinformasjoner her, de står som minnesmerker fra is-tida
Stiene er lettgått og fine,
Og skiltinga i stikryssa er bare så søte 🥰
Så vi gikk og gikk
Jeg bestemte at vi skulle prøve ut en ny vri. Jeg liker best å gå på sti med tanke på hundepotene, og her går det stier på kryss og tvers, så det er flust med muligheter.
Store steiner ligger liksom slengt omkring. Det står noen busker og kjerr her og der, og det er mange småvatn. Likevel har jeg har aldri sett verken fugl eller fisk på de turene jeg har gått her.
De fleste vatna er nok grunne, så de bunnfryser om vinteren.
Men det er ett veldig idyllisk og snilt terreng!
Myrene er snille også! Steinen er lagt så omtenksomt på plass, så det er ingen problem å krysse myrene.
I hvert fall ikke denne myra 😉
Jeg begynte å lure på om det var rester etter flyslipp her også, og måtte ta en avstikker for å se - men disse rustne tønnene hadde vært brukt til noe anna. Småtassene trodde det var steinene jeg viste interesse for, så de spratt øyeblikkelig opp på hver sin stein
Det viste seg dessuten å være en lang mur som demte opp i den nordlige(?) enden av Sørvatna, og vi så flere tegn etter menneskelig aktivitet - uten at vi skjønte stort av det 😅
Stiene er merka med varder, men denne stien var ikke brukt så mye som den vi gikk sist.
Men det var like fint her, så vi gikk slettes ikke glipp av noe.
Vi fant ett veldig fint sted å kvile på denne gangen også!
Jeg tok meg en «dukkert»
Og etter at alle hadde fått seg en matbit, tok de firbeinte seg en blund
Tølle tok seg tid til å lage seg ei skikkelig seng,
mens gubben og jeg satt der med tekoppene våre, og lurte på om vi kanskje skulle prøve iste neste gang. Ingen store bekymringer, der altså 😅
Etter hvert som dagen gikk, kom vi inn så den stien vi hadde gått før - på Mathaugen.
Derfra er det utsikt i alle retninger.
Her ses Busufjell, og Søbekk der vi hadde vårt utgangspunkt
Der nede ligger Hellsenningen, med sine hyttefelt på nesten alle kanter…
I januar 2021 var det 992 hytter i Hedalsfjella, det er nok langt over 1000 nå.
Men i skogen er det fremdeles plass til troll!
De fleste av det snille slaget, selvfølgelig
Blogginnlegget fra turen i 25.9.24, ligger her 🤗
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar