torsdag 21. desember 2017

Ausehand og Skranteleggen

Nå er det vel ingen tvil om at det nærmer seg jul, 
og at nissen er litt lunefull i år!

Det har gått noen dager siden jeg måtte reise fra Berlingoen i Vassfaret. 
Redningsbilene har visst vært fryktelig opptatte disse dagene, så de rakk ikke å reise for å hente bilen min før i dag. 
Jeg kunne vel ha tenkt meg hvordan det gikk. 
Nissen hadde jo da hatt tre døgn på seg, så nå var bilen i skjønneste orden igjen. Den hadde starta på første forsøk.

Det skal ikke forundre meg om nissen vart med tilbake, 
så jeg satte ut risengrynsgraut, slik for sikkerhets skyld.



Ellers har jeg vaska litt ekstra godt i stua idag, og ikveld tok jeg tilogmed fram julepynten. 
Juletre slutta vi med for flere år sida, så det er bare noen juleduker og andre småtterier som jeg tar fram hvert  år, det er veldig lite styr igrunn. Men jeg skal kjøpe klementiner og marsipan, og kanskje ei julestjerne eller to.
Den siste julegava blei strikka ferdig i kveld, så nå er jeg virkelig sjeldent godt i rute. 
🎄🎄🎄



Jeg fikk litt vondt av disse to, som har sitti oppe i andre etasje og hutra i lang tid. 
De har rota bort nisseluene sine, og de visste heller ikke hvor de hadde gått av seg skoa!
Det var bare såvidt de huska hva de het....



Jeg måtte forbarme meg over tullenissene, og ta dem inn i varmen igjen
❤️❤️

tirsdag 19. desember 2017

Englesnø og nissestreker

På kalde dager er det ikke bare bare å komme seg avgårde når man er bonde!
 Alt blir litt mere tungvindt når det er kaldt over lengre tid. Mat er ingen problem. Jeg fyller opp i skåler og fôrautomater - slik at tilogmed musene kan fråtse i dagesvis. Men vannet fryser hos høner og kaniner, så det må fylles opp morgen og kveld... Jeg tør ikke tenke på hva nissen hadde gjort om jeg slurva med fjøs-stellet i disse dager!
Bjørn ville være heime hos Stripa - de to liker seg best i varmen.
💕
 Vi fikk omsider somla oss avgårde. 
Etter en liten stopp på Nesbyen hadde vi fyllt opp bilen med både diesel og annen proviant, og da vi kjørte ned mot Godvatna - kunne jeg ta ett djupt magadrag, og koble ut mobil og hele den gale verden...


Det var mørkt og kaldt nede ved Strøen, men Dølahytta er liten og blir fort varm. Jeg fyra opp i ovnen og så tok vi oss en liten skitur, og da vi kom tilbake, var det ihvertfall varmegrader innadørs. 
Stearinlys blei tent og bikkjene fikk maten servert.
Bordet ble raskt dekket med alle slags herligheter, og jeg inntok ett herremåltid.
Fjordlands Biff Stroganoff, juleøl, juleakevitt, juleklementin og
julemarsipan.
Glemte jeg å nevne at de spilte julemusikk på radioen..?

Jeg strikka ferdig ei julegave, før jeg tok kvelden. Nalle lå allerede i senga si, tett inntil mi. Jeg kunne bare slenge ned ei hånd og stryke over den mjuke pelsen. Tassen kraup langt innunder dyna mi.
 Vi var mette og varme alle tre,
 og jeg sovna mens det spraka lystig i vedovnen.


Det var kaldt da vi våkna til liv neste morgen, men da jeg kikka ut glaset og så rett opp på den fargerike dagen - var det bare å pelle seg ut! 


Joda, det var skikkelig kaldt, men det var nesten uvirkelig vakkert.


Hele Strøen er islagt nå.



I den åpne råken nedom demningen, tok Fossekallen sitt morgenbad.


Jeg gikk sakte over demningen, med finger'n på avtrekker'n


Jeg holdt pusten, for ikke å ødelegge motivene.

Nalle fikk meg tilbake til virkeligheten.
Han ville inn og ha frokost.

Kaffen kokte, og jeg åt grillpølser til frokost. Alt blir tilberedt på vedkomfyren, når det fyres likevel.
Etterhvert begynte gradene å krype oppover utendørs også, og vi blei klare til å ut igjen.


Vi fulgte skispora nedover mot Bringen. Det er ikke mye snø, men det var nå greit å gå i vegen, der det var skispor likevel.

Det såg veldig kaldt ut nede ved Suluvatn...


Jeg kan ikke skryte å si at sola varma der jeg gikk heller,
men det var ihvertfall vindstille.


Dyrespora fortsatte nedover, men vi snudde da skispora tok slutt

Det vart ingen rundtur om Trytetjern denne gangen heller.

Men sola fulgte oss på tilbaketuren...


...så da vi kom tilbake til demningen, måtte vi bare fortsette!

Jeg har ikke verdens beste gli, ikke verdens beste trekkhunder heller -
men jeg tok meg enkelt fram over isen!


Tassen sprang som en hare og viste vei...
Hare, rev, lundelapp - eller gudene veit hva 
- han er ihvertfall godt tilpassa kulde og norsk vinter!

Han forsvant da vi kom til Fønhus-koia.
 Der hadde det vært folk og dyr, og han fant helt sikkert noen spennende etterlatenskaper...


Nalle og jeg snudde.


Sett slikt vakkert pynta juletre! 

Noen har lagt ut reve-åte, og det var nok det som tiltrakk Tassen. 

Jeg måtte hente ham oppe ved ei hytte, og sette ham i bånd.
Så fulgte vi vegen heimover...

- og så var vi tilbake til start...

Da stengte jeg bikkjene inne i Dølahytta, før jeg tok på meg trugene.

Jeg fulgte revespora nedover langs Strøselva


....i andektig taushet...


tok jeg meg forsiktig nedover


...til jeg ikke vågde meg lengre...

Ett siste tilbakeblikk,
 og så inn i varmen til guttepelsene 😍


Det var faktisk 3.søndag i advent!


- og juletreet "vårt" var ferdig pynta.


Likevel kunne han ikke dy seg, den nissen. 
Da vi hadde pakka oss ut og skulle reise tilbake til Bergheim, ville ikke bilen starte!
Nalle og Tassen ble stående som to spørsmålstegn, men jeg måtte bare ta skia fått, og gå hele vegen opp til Godvatna. Det er jo ikke mobilforhold der nede ved Strøen....


Litt pussig at vi møtte Bjørn da vi omsider kom opp, men det viste seg faktisk at meldinga hadde nådd ham likevel. Hm.
Bjørn, vår kjære redningsmann - vår venn i nøden.
Tusen takk!
Det blei en svært spennende biltur heim. Det var finale i håndball VM, og vi fikk med oss nesten hele kampen.
Berlingoen (og nissen) kunne bare stå igjen der i Vassfaret og ha det så godt.

Norge tapte mot Frankrike, men de vant sølv -

...den dagen jeg fant gull 💓

🎇
🎅
🎇
🎇
🎇
Skjønner jo nå, hvem Tassen var på sporet av...

🎇🎇🎇