Til Sæterknatten med sørlendingene

En varm og vakker sommerdag blei det tur med Elin og Toivo 🥰

De skulle ha bilen på verksted i Hedalen, så jeg plukka dem opp forholdsvis tidlig om morgenen, og tok dem med innover til Fledda. Det er slakt og fint å gå på fjelltur derfra.

Vi hadde mange timer til rådighet og veien ble til mens vi gikk…helt til vi kom til ett stikryss 

- og det ble fristende å prøve en «ny» sti til Sæterknatten

En svak vind holdt knotten unna oss på stien, og humlene satt tett og koste seg på ett ensomt fjellgullris.

En flyttblokk lå strategisk plassert og holdt oppsyn med alt som foregikk på stien og like ned til Storaustetjern

Det ligger spredte steiner overalt på Hedalsfjellet, men denne var jo litt spesiell

Dette var snarveien til Sæterknatten, vi nærma oss fort den høgeste toppen i det flate landskapet

Det var en stolpe på Sæterknatten også, til sammen kom vi over 4 stolper på denne turen. 

Kanskje jeg skal ta ett skippertak og ta noen flere oppå Hedalsfjellet i løpet av høsten, jeg syns det er moro med stolper på fjellet.

Det er ikke dumt med utsikt heller. Elin hadde ikke sett Vassfaret fra denne kanten før

Foto Elin Jerdal

Jeg syns utsikten er like flott hver gang

   

Det ble tatt bilder i alle retninger

Foto Elin Jerdal

Jeg hadde stor glede av den vesle kikkerten min

Tølle og Findus liker å ha utsikt og oversikt, spesielt når sekken med det rare i skal åpnes…

Matpause!

Foto Elin Jerdal 

Alle koste seg.

Toivo hadde fått ett skikkelig bein å knaske på, så vi holdt oss på betryggende avstand 😅 

Det var knusktørt i fjellet, og vi sjekka ut de vannspeila vi kom over

Foto Elin Jerdal

Jeg måtte undersøke Elins teori om hvorfor det ligger så mange små spredte steiner over hele Fledda. 

Joda, herved dokumentert - de kan deles 😉

Det er moro å være på tur med Toivo og Elin, men tida gikk så altfor fort!

Foto Elin Jerdal

Vi skulle være tilbake på verkstedet kl 16, og klokka hadde gått ifra oss!

 Det er jo sånn at tida flyr i godt selskap

Lettelsen ble stor da vi oppdaga at vi hadde blingsa på klokka 😅

Vi rakk verkstedet med god margin,  bilen var i skjønneste orden, og Elin betalte for seg med ett smil. 

Tusen takk for en koselig sommerdag!

Vi ses igjen til høsten 🍁

 

Ørmevatn og Likkistefjell

Tittelen kan muligens assosieres med heksebrygg eller noe anna skummelt..?

- men så var det bare vi fire harmløse damene på tur til Blåfjell 😅

Vi parkerte bilene ved Lakrisputtan, måtte jo ha to biler siden vi hadde fire hunder også, 

og derfra gikk vi strake veien til topps

Der oppe ble det litt kaotisk da det kom folk og dyr fra alle kanter, så vi var raske med å logge det ene og det andre 

Varga duftet blomster, og vi hadde en stri tørn med å holde hannhundene på den smale sti…

Men vi fortsatte utover Blåfjell, på tross av knott og illsinte jordveps

Frisk luft, utsikt og drikkevann er det nok av her

Vi sikta oss inn mot Ormevatn til tross for at været kunne vært litt bedre.

Det viste seg at ingen som hadde lyst på en dukkert i idylliske Ormevatn denne dagen likevel…

I stedet for å gå en runde rundt Blåfjell, blei det en runde rundt Ormevatn

Da vi kom opp i høyden igjen, slo vi oss ned for å ta oss en matbit som seg hør og bør når en er på tur

Vi fant oss hver vår stein i sømmelig avstand 

Nina hadde masse godt oppi sekken sin!

Vi kunne fortsatt utover Saulifjell, men i stedet tok vi kurs tilbake mot bilene. 

Det blei en fin runde, lang nok i massevis for de to i turfølget som endte opp med gnagsår 😅

Vi lokka dem med oss bortom minnesteinen siden vi var i disse traktene, og takket være godt samarbeid, kunne jeg omsider signere loggen Johan, den siste som ble drept av bjørn i Norge

Det hadde vært en fin liten rundtur, men på tross av div uheldige omstendigheter blei vi enige om at Nina og Marlene burde avslutte og ta min bil ned igjen. 

Lillian og jeg syns det var altfor tidlig å avslutte en fin sommerdag på fjellet, så vi ville unne oss enda en liten fjelltur 😄

Lillian har blogga om dagens første tur for lenge siden, innlegget ligger her 

Vi tok farvel med mor og datter, parkerte ved Raufjellbommen og gikk strake vegen forbi Nedre Raufjellseter. Der hadde sauene slått seg til ro under det gamle fjøset, så vi gikk rolig forbi uten å forstyrre freden

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått til Likkistefjell, men jeg syns denne turen er flott hver eneste gang!

Stien er velbrukt, men jeg har utrolig nok møtt folk her bare en gang.

Det blei ny innsjekk på Fjelltoppjakten 👍🏼

Vi fant heldigvis stolpe nr 10 i Mikkeløypa også, til tross for at den skulle vært plassert ett helt annet sted i følge Stolpekartet. Det er synd det er så mye feilmerking, men vi er nå godt i rute med å finne alle 11 likevel. Dette var min 5.

Så slo vi oss ned for å nyte utsikt og det som var igjen av mat og drikke.

Været blei bare bedre og bedre utover dagen, og vi hadde god tid

Denne utsikta ned i Vassfardalen blir en jo aldri lei av 

Mot Bringen og Suluvatn

I år har Lillian og jeg faktisk ett lite 5-års jubileum, og mange fine turer sammen å se tilbake på! 

Denne turen har Lillian skrivi om her

Det var ikke den siste turen vår, dette heller. Jeg har bare ikke hatt tid til å fortelle om flere foreløpig 😅

Hundene våre trives veldig godt sammen, og noen ganger blir kjærligheten gjengjeldt med en liten nuss 

Skyene dansa og speila seg i vannet, men det ble ingen dukkert i løpet av denne dagen.

Vi rusla sakte heimover og nøt kveldens varme solstråler. 

Mandag den 20.juli ble nok en minnerik dag. 

Takk for turen 😎