De lange, lyse junikveldene var til for å nytes.
Ikke skjønner jeg hva jeg rota med hele denne dagen, men plutselig var klokka 15 og hele dagen hadde gått uten at jeg hadde gjort noe spesielt. Lillian derimot, ho hadde en arbeidsdag bak seg, innen vi skulle møtes ved Bukollplassen kl 16
Men jeg kom likevel litt for tidlig fram til avtalt sted, så jeg sendte henne ei melding og sa at jeg rusla sakte til i forveien…så kunne vi gå der og lukte på blomster…
….og studere noen rare, små sopper - og fundere på meningen med livet til både det ene og det andre
Det var forferdelig varmt i sola, men Lillian lot seg ikke affisere av noe - og plutselig så hadde ho nådd oss igjen.
Fjellelva var heller ingen hindring nå, vi hadde nok forventa litt mere spenning da den skulle krysses.
Findus syns det var skikkelig romantisk å være på tur med Bella igjen
Han hoppa nesten uti kulpen da ho lå der og gjorde seg til for ham 😉
Turen fortsatte oppover og oppover på velkjente stier.
Jeg syns det var usigelig langt opp til Skiltet i år! Om det var synet mitt eller at skrifta har blitt uleselig med åra, kan en jo lure på, men jeg husker godt hva det skulle stå;
En kommer itte til topps på flat vei.
Da vi omsider kom oss opp gjennom skogen, var jeg glad målet nærma seg….
Men fortsatt er det temmelig bratt opp-opp-opp
Jeg kan ikke huske jeg har vært så sliten her før. Bella og Varga utnytta pustepausene mine, og vi brukte tida til å ta bilder
Omsider flata det ut, da vi nærma oss toppen
Moltemyra sto tett i tett med blomster 🤩 For ett syn!
Småtassenes skygger var lange kvart over seks, men endelig var vi på toppen!
Gruppebilde må selvfølgelig tas etter en slik bragd 😅
Bukollen, en stigning fra 480 moh til 1122 på snaut 4 km
Vi sjekka inn på Fjelltoppjakten og skanna den første av de 11 stolpene i Mikkel-løypa
Lillian har skrevet og forklart så godt i ett blogginnlegg hva Mikkel-løypa innebærer, og vi har satt oss ett mål i sommer; vi skal ta dem alle.
Her er en link til Buøens presentasjon av Mikkel på Facebook https://fb.watch/I7a-14v3RF/?fs=e
Det er en fantastisk utsikt i alle retninger fra denne køllen!
Men Findus og Tølle var mer opptatt av de nære ting…
Vi slo oss ned og tok fram nista,
- mens vi koste oss med utsikten mot Sandvatnet og innover mot Vikerfjell
 |
| Lillians blinkskudd av Tølle! |
Vi hadde flere mål på denne nydelige sommerkvelden, så etter en snau halvtime vendte vi snutene og blikket utover mot Gråkollen og Storrustefjell igjen
Må bare ta med noen rosa bilder av Greplyngen først…
Vi gjorde det enkelt og fulgte stien tilbake. Da kan man nyte utsikten mens beina går av seg sjøl.
Langt der nede ligger Buvatn, Langevatn og Øvstevatn
Langt der framme renner Fjellelva, den ligna mest om en liten strek
Ei liten utsiktspause på den samme kvilesteinen som Bella og Varga kvilte på da vi gikk oppover
En må jo liksom nyte utsikten fullt ut!
Så kom vi ned i den frodige skogen igjen.
Skogen var full av lilla storkenebb og irrgrønne plantevekster
Lillian og jentene rusler fremst.
Det er den eneste måten som fungerer, for å få Findus til å gå framover
Nesten som å gå i ett eventyr
Vi gikk forbi Brennsetervollem og videre på stien mot Trollfossen…
Sola skinte på tretoppene da vi kom fram. Klokka var litt over 20
Jeg har lagt merke til at fler og fler har begynt å bruke det riktige navnet på elva og fossen igjen, og det er sannelig på sin plass, sjøl om det er eventyrlig fint her
Lillian blei nå litt forheksa, ho da.
‘Greit nok at Fjellelv-vatn ser friskt og fristende ut,
men en trenger vel ikke å gå såååå til de (kulde)grader inn i det!
Det var visst kaldt, ja! Men Lillian fikk seg årets første dukkert!
Hadde det vært solskinn, så hadde jeg blitt med, altså. Trur eg 🙃
Men sola hadde gått ned her ved Hellun, mens Bukollen fremdeles lå og bada i sol
Det var stemningsfullt ned gjennom skogen
Ei enslig liten bregne på en stein, fikk oss til å stoppe opp noen minutter
Alt må jo dokumenteres når to bloggere er på tur 😅
Jeg fanga de siste solstrålene på stien, det var rett før vi skulle krysse Fjellelva igjen.
Kvelden var virkelig magisk. Vindstille og myggfritt .
Da vi var kom ned til Bukollplassen igjen, var sommerkvelden fremdeles lys og fin
Myrull-myra lyste opp.
Nei, en skulle ikke sove bort sommer-natta….
