Her og der i aprilvær...

 

 

Næmmen tenk, det var forrige lørdag at vi møtte Mari og Kero i Nesbyen...

Det var så koselig. Vi gikk først en rundtur, og etterpå trente vi på litt forskjellig ved Hallingdalselvas bredd... Og Mari betrodde seg til meg og sa at ho egentlig er en skaphalling :)

Søndag var møtestedet på Svenkerud kl 13.oo

  Sarek og Guri, Ella og Monica kom hele vegen fra Ål, for å bli med på tur sammen med Marius, Mari og Kero, Berit og Kango, og Nalle og meg.

Gutta var litt på styr og alle ville gjøre inntrykk på Ella... Ho svinsa verdensvant imellom gutta, men "gamle-kjæresten" Sarek forble nok hennes favoritt.

Det var ikke så lett å svelge for Nalle.  Ei heller for Kango, dette var jo attpåtil på hans hjemmebane. Han som er lommekjent oppover i Haugaplassan, i Rensla og i skogene rundt...Spinning-Berit og Kango, de spant oppover og viste veg, tilslutt måtte Kero og Nalle slippe å bære de tunge kløvene sine sjøl...

Mat må alle helter ha! Vi satte oss ned omtrent på rundens høgeste punkt. Alt var bare velbehag, og den reineste idyllen hersket midt oppi hogstfeltet under høgspentmastene :)

Sarek får smaken av Haugaplassinger ;-)

Vis fullstendig album

Haugaplassinger, eller Snipp, er halling-kakemat, og Berit hadde med bakst til alle.

Heimvegen nedover mot Lien var temmelig bratt!  Kango og Ella gikk i tet. Nalle gikk stort sett bak meg og småpeip, men han er faktisk flink til å gå bak i nedoverbakker.

Aller bakerst gikk Sarek og Kero med følge.

Det vart en finfin rundtur, og vi var virkelig heldige med været. Først da vi kom til bilene, begynte det å regne for alvor. Status iflg. Berit ; ‎7,3 km og nesten 14000 skritt - og nye vennskapsbånd er knyttet!

Så fulgte noen dager med dårlig vær og hektisk jobbing. Det ble ikke tid til å treffe Kero og Mari engang. Fredag måtte bilen min på eu-kontoll, og dermed benytta jeg anledningen til en liten rusletur oppi Påverudlia.

  Se hvordan småstein er rydda vekk av arbeidsomme hender engang i tida!

  Olsenbråten ligger nydelig til høgt over Nesbyen og tett innunder Beia, men gården er ett sørgelig syn nå til dags. Så synd å se forfallet. Inngangsdøra lå åpen, og innafor låg det bilder og papirer i ett eneste virvar. Virkelig trist å se!

Innunder en diger stein, låg det noen bortgjemte og glemte "skatter" Bilen min viste seg dessverre å være like utslitt som disse skoa...

Ja,ja. EU-kontrollen kosta 551,-  og om det er verdt å koste på bilen noe mer, det vet jeg ikke enda. Det kommer litt av på hva fremtiden bringer.

Livet går uansett sin gang, og kaninene må ha sitt stell. Nalle er så treningsvillig om dagen, og lapphunden kan som kjent brukes til det meste ;-)

Han skulle nok gjerne hatt tak Anina og Angolina der de hopper omkring...

Jentene begynner å bli så langhåra nå, at de liker seg best inne i det kjølige rommet sitt, men Ullf er bare "smålodden" - så han storkoser ute med vårblomstene. Og den skjønne Ludde-gutten - han er så mjuk så mjuk! Fargen hans har blitt mer det som kalles madagaskar istedetfor isabella :)

Nalle begynner å bli noe lysere i ulla,han også, og røytinga er igang :)

Og se på våren,da!

Fargene har eksplodert denne helga!!!

I dag fulgte vi stier oppover bakkan, og endte tilslutt opp bak Nyseter-natten ett sted!  Det var vindstille og varmt...

...så snøflekkene var ekstra kjærkomne.

Jeg hadde blinka ut Bakli-tjednan på kartet, men vi fortsatte oppover.

Kaffepausa ble tilslutt på en topp bak en topp bak en topp ;-)

Nedatt var det fryktelig bratt, og vi var igrunn litt imponert over oss sjøl ;-)

Endelig nesten nede i vakre, vakre Bergheim

Dette har jammen vært litt av ei uke. Det er spennende dager på jobben, med eierskifte og jeg vet ikke helt hva... Det blir iallefall mye jobbing ei stund framover.

Godt det er fridag 1.mai - og ei værmelding som lover godvær!