Jeg er så glad vi fortsatt har søndagstengte butikker her i landet, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til på denne fridagen. Været var så som så, og jeg var igrunn litt sliten og ville vel helst bare ta dagen med ro.
Det beste sted for å finne ro, må være i Vassfaret.
Det striregna da vi kjørte ned mot Strøen. Men da jeg tok på meg både regnfrakk og hatt, og begynte å gå, da slutta det å regne. Typisk, ikke sant?
Her er en liten Tass på “ville veger” i Vassfaret for første gang
Først måtte vi vise Tassen bjørnehiet. Nalle blei brått så trøtt, og skulle gjerne ha lagt seg til å sove her i hiet til Rugg…
Tøffe gutter, det!
Vi hørte fossedur og beundra utsikt. Suluvatnet skimtes såvidt lenger nedi dalen.
Nede ved Trytetjernvelta møtes bekkene fra Trytetjern og fra Strøen.
“So what??” sa Tassen, som venta seg litt action. Han trudde nok det skulle være mere spenning blant Vassfarbjørner og trollelger..
Han fikk gå foran som stifinner, og utførte oppgaven som en ekte indianer. Han loste oss opp på vegen igjen, og så fulgte vi den tilbake til utgangspunktet ved Strøen.
Jeg satt trygt på utedassen… med Nalle ved mine føtter, og Tassen som speider…
Det er fint her ved dammen, og det finns mange spor etter gamle dager.Turistforeningens hytte “Fønhuskoia” er av ny dato!
Hytta ligger flott til nede ved Strøen. Jeg la merke til at den har hunderom, der man kan overnatte sammen med bikkjene. Kanskje jeg skal melde meg inn i Ringerike Turistforening?? Dette er ett flott utgangspunkt for mange fine turer. Det er tilogmed både båt og kanoer her, om noen skulle være interessert i slikt…
Vi gikk en liten runde her, før vi kjørte oppover. Jeg hadde sett meg ut en firkant på kartet, som jeg ville sjekke ut når jeg hadde anledning. Og det hadde jeg nå.
Dette er ei av Godvasskarsætrene. Denne ligger rett under den bratte sørveggen på Høgdefjell. Jeg aner ikke hvor mange setre det har vært her, vi såg bare denne, og restene etter ei løe. Det går en merka sti til Kviturdsetra som skal ligge ca 3 km unna, men den turen har vi til gode.
Jeg ville heller ta en liten tur utpå Høgdefjellet. Den turen ble anbefalt i boka mi (Turgleder i Vassfaret), og den skulle ikke ta mer enn en halvtimes tid en veg. Det begynte å li mot kveld, så det skulle passe bra nå.
Første stopp ved bautaene.
“Winston Churhcill… Kong Haakon… oberst Eriksen… Ch Hambro… Oscars Borg… The White Cliffs of Dover”
- i godt selskap.
Det var en artig tur utover mot varden. Det kjentes så godt med den friske fjell-lufta, og multene her oppe smakte himmelsk!
Det var flott utsikt ned mot Strøen og fjella omkring.
Vi tok en annen sti tilbake. Det skulle vi ikke gjort. Den bar i feil retning. Vi gikk over myrer og rundt små tjern. Det var egentlig veldig fint her, men jeg følte på meg at turen blei for lang, og greide ikke helt å nyte omgivelsene.
Det blei fryktelig kjedelig å følge asfaltvegen ett par km på tilbake, men vi blei veldig glade da vi endelig kom fram til bilen ved Godvatna…
Da var klokka 21.30 - og det begynte å regne!
Det blei en lang dag i Vassfaret – men vi kommer helt sikkert tilbake
Fin-fin tur! :) De er så utruleg flinke til å komme dykk ut og gå i fjellet!
SvarSlettDere går og går :) Takk for turen og mange flotte bilder nok en gang :)
SvarSlettDet føles nesten som om jeg har hatt ferie i hele sommer! Neida, jeg har egentlig jobba altfor mye. Men det har jo vært så mye godt vær, og da er det bare å komme seg ut så fort man har en sjans. Jeg trenger slik opplading :)
SvarSlett