Den 1. dagen i min 2. og siste ferieuke, begynte med angoraklipp
Buster blei så fin, atte – og jeg fikk mye flott ull, som jeg gleder meg til å få tid til å spinne av utpå høsten engang! Denne kvite ulla er bare så ubeskrivelig mjuk og delikat.
Så pakka jeg sekken og stappa alt jeg trengte inn i bilen…
Vassfaret neste!
Vi trudde det var bare å følge den blåmerka stien…
Etterhvert skjønte jeg at det var dumt, på en måte…
Men det var jo så forbanna idyllisk her… Silkevatna, het det visst.
Så selv om vi måtte snu med “uforetta sak”, var ikke turen bortkasta.
Vi (jeg) må bare studere kartet, så finner vi nok Kviturdsætra en vakker dag!
Høgt oppi lia ovafor Strøen, ligger den, eller rettere sagt, restene av den.
Dermed var mandagen over.
Tirsdag dro vi opp på hytta, med proviant for ett par dager. Det er helt utrolig hvor mye fint vær vi har hatt denne sommeren. Når sola skinner, må vi opp på toppene, slik er det bare. Nalle finner seg helst en skygge å kvile i, men Tassen – han setter seg alltid i sola.
Tassen begynner å få ett voksent uttrykk nå, syns jeg. Vakker, som han er.
Jeg stussa litt da vi kom over denne “stein-firkanten”. Hva kan det være?? Det kan ikke være en tilfeldighet at steinene ligger slik…
Jeg antar det er noe i forbindelse med dyregrav/fangstanlegg. Noen som vet?
Nalle og Tassen satte igang med arkeologiske utgravninger – etter lemen, tror jeg
Etter å ha traska toppelangs ei god stund, fikk vi øye på Hallingnatten i det fjerne…
Og på ett eller anna vis, havna vi her igjen 
Plutselig dukka det opp enda ei linselus – en viss mr. Nilsen fra Nesbyen!
Det blåste kvasst på toppen, og vi hadde ganske lang veg tilbake. Takke seg til en sykkeltur heimover, jeg fortrekker apostlenes hester.
Etter enda noen km sti fra Hallingnatten, var det greit å komme til vegen ved Brynhildstjern. Da går beina av seg selv, liksom.
Og jeg var ikke sein om å komme meg i seng den kvelden..
Dagen derpå, var i dag.
Etter mange kaffekopper og noen omganger med strikkepinnene, var vi på tur igjen.
Fint vær, og fint landskap.
Vi kvilte nesten mer enn vi gikk idag.
Disse søte, små potene…
Vesle Tassen som springer og springer, han må jo bli sliten han også, selv om han er liten og lett som ei fjør – og tror han kan fly!
Nalle syns det får være måte på til sprell, og han veit å si ifra.
Det er godt å strekke seg i lyngen
Da vi kom ned til hytta igjen, var vi skjønt enige om at det smakte himmelsk med lapskaus.
Gutta boys har sovi i hver si seng sia vi kom heim ikveld, nå må jeg finne min…
I morgo blir det ny tur.
herlig! Og ja, eg syns også at Tassen byrjar å sjå vaksen ut no - fine fine hunden :) Det er så fint å sjå dei bilda dei berre ligg og søv/slappar av midt i lyngen oppå fjellet! Det er godt at dei har roen over seg! :)
SvarSlettJa, vesle Tassen har lært seg å slappe av :) det er ikke om å gjøre å gå lengst mulig fortest mulig for vår del. Å være ute er nok i seg selv :)
SvarSlett