Det vart seint på kveld innen vi fikk rota oss avgårde. Jeg har ferie og god tid, må vite!
Jeg låste meg inn i hytta, ga bikkjene mat mens jeg sjøl tok en akevitt – og så krøyp jeg til køys. Jeg aner ikke når jeg våkna, men når man våkner til hundekyss, solskinn og fuglesang, så starter iallefall dagen bra!
Tok en kjapp tur nedi Strøen og fikk litt vatn i ansiktet, mens kaffen kokte. Lagde litt niste og så var vi klare for tur!
Vi fulgte den nyoppmerka stien til Slasetra. Det gikk noenlunde greit, og tok sånn ca tre kvarter.
Her oppe er det fantastisk fritt og flott!
Hm… Jeg øyna noen små snøfonner i det fjerne…
Vi fulgte stien videre mot Slafjellet, og så slapp jeg løs hundene…
Det gikk som det måtte gå - - - rett oppi den første snøfonna
Nalle tok seg tid til å nyte utsikten ned til Strøen. Han liker det, han – å sitte stille og bare se. Slasetra skimtes som en snauflekk øverst i høgre hjørne.
Men vi gikk videre
Her var det flatt og fint, og lett å gå!
Jeg slo på mobilen her oppe ved varden på Slafjellet.
Jeg ble gledelig overraska da klokka viste bare 11.30, og gleden ble ikke mindre da vi spora opp en cache enkelt og greit. Det var det lenge siden noen hadde vært, i følge loggboka.
Mobilen blei slått av da oppdraget var utført, og vi vandra videre
Flytende fjell…
Med ett så var vi framme ved Fjellvatnet.
Her var det idyllisk! Vi tok ei lengre pause. Drakk litt kaffe mens jeg studerte kartet. Valget sto mellom å snu og bruke dagen oppe på fjellet – eller å ta stien ned til Vassfarplassen.
Vi begynte å gå nedover…
Passerte gamle containere fra krigens dager. Disse er freda og skal ikke røres av menneskehånd. Jeg leste da jeg kom heim, at det skulle ligge en cache her ett sted, samt historien om 18 flylaster… Fjellvatn var faktisk den mest brukte slipp-plassen i Norge under okkupasjonen. Det blir nok en tur opp hit igjen i løpet av sommeren.
Stien var tørr og fin, selv om den fulgte bekken – men gudene skal vite hvor mange molteblomster jeg har tråkka på :/
Etterhvert blei det bratt ned gjennom skogen. Skikkelig bratt! Men stien var fin å gå på
Etter en times gange, sånn ca – kom vi ut av skogen…
Mobilen blei slått på igjen, og cachen på Vassfarplassen blei logga!
Så blei mobilen slått av, og jeg tenkte vi skulle kose oss her. Det var ikke en sjel å se på dette fantastiske stedet. Men, det krydde av knott!
Det var klin umulig å sitte stille, knotten var OVERALT – så vi hasta videre.
Etter ett par km langs vegen, kom vi omsider fram til Mølla.
Nalle fant dagens 3. cache under en stor stein
Her kunne vi slappe av!
Her var det litt mer drag i lufta, dermed var ikke knotten så plagsom. Deilig avslappende, lyden av fuglesang og fossefall. Noe så godt!
Idyllen blei brutt noen minutter, da noen kom farende i skogen. Tassen stilte seg opp med frambeina på ryggen til Nalle – og bjeffa for harde livet. Modige Tassen…
“Varför er det inte skiltat hit??” sa svensken – men jeg fant ikke på noe vettugt å svare. Så var han borte, og freden og roen senka seg igjen.
Mølla ligger i fossen mellom øvre og nedre Grunntjern. Fra Øvre Grunntjern er det 7 km til Strøen, så vi hadde fortsatt noen timers gange foran oss.
Stien er fin, og vi nærma oss Bringen sakte men sikkert.
Her er det urørt og vilt. Olsonheimen ligger på andre siden av elva, og bekkesus høres fra både Fetjabekken og Buvasselva.
Fisken vaker i Dreparhølen. Her drukna Randi-Gul-Anne og ungen hennes en gang i det forrige århundre, da de skulle krysse over vadestedet. De var på veg til Arnebu, ilag med Gamle-Gudbrand fra Vassfarplassen.
Her ved Suluvatn overvintra nylig en familie fra Hedalen. De kom på tv, og de skreiv bok om det året de levde her. Godt gjort og interessant nok, men tenk om alle de gamle hus og tufter i Vassfaret hadde skrevet sin historie.
Suluvatnet er ett av de fineste vatna i hele Vassfaret…
Dette stedet veit jeg egentlig ingenting om, og snart har naturen gjemt alle spor.
Strøen blei demt opp allerede på 1700-tallet, og det er imponerende å se alle de fine murene som er bygd opp nedover Strøselva. Dette er solide steinmurer, like fine som for 300 år siden – rett og slett mesterverk!!!
Det er drugt å gå den siste etappen opp fra Suluvatn, stien er steinete og våt. Det begynner å røyne på for både Nalle og Tassen!
Vi unnte oss ei lita pause og beundra Høgfossen, før vi tok siste innspurt.
Da var det godt å komme “heim”!
Nydelig!
SvarSlettVakreste sted på jord :)
SlettDet ser, som vanlig, helt fantastisk ut på dine turer. Du koser deg, Nalle og Tassen koser seg, og utsikten og fortellingene er vakre og spennende. Og jeg får til stadighet nye tips om hvor jeg har lyst til å tilbringe noen dager :)
SvarSlettNalle og Tassen måtte ha en kviledag, men i morgentidlig bærer det av sted igjen. Du må gjerne bli med ;)
SlettJo takk for det, men her er det jobb (i noen dager til) og sparing av penger (i all evighet?). Men en vakker dag, Nøve, DA skal vi bli med :)
SlettHei , lenge siden jeg har vært her.
SvarSlettHar du fått deg ny hytte ? Nydelig sted, og flotte turområder. Du er flink til å utnytte fridagene og feriene dine. Kos deg med gutta og nyt dagene.
Hei Anne-Liss! Koselig å høre fra deg igjen. Håper dere har det bra. Jeg har hatt ei ukes ferie, og koste meg nesten ihjæl :) Vi har akkurat får leie ei bittelita hytta, ett perfekt utgangspunkt for turer i skog og fjell, og med historisk sus... og fiskevann. Kunne ikke fått noe bedre!
Slett