Matnyttig ferie

 

Denne helga var vi på kantarellsøk-kurs hos Hilde, kjempe-artig!

bildet er “lånt” av Elinor

Gry og Tjorven kom hit fredagseftan. Tjorven og Tassen er perlevenner, så Nalle falt litt utafor nå når ikke Milli var med. Han prøvde å gjøre seg så morsom han kunne, han spannt rundt seg sjøl og ligna mest på Batman, men han fikk ikke væra med på leiken.

Men på Låplassen fikk han være med, både han og Tassen og Tjorven

Innlæringen foregikk med klikker. Vi klikka og belønte med engang hundene viste interesse for kantarellen vi viste fram. Etterhvert la vi soppen ned på bakken, og etter enda noen vellykka “snusinger” -  i en armlengdes avstand. Klikk og belønn – dette var topp!

Del 2 av innlæringen, besto av å frembringe en naturlig SITT, uten kommando. De forstår det så utrolig fort! Etter noen SITT og klikk på rett sted, kunne vi rygge fra hunden og den satte seg likevel ned.

Del 3 blei da å sette sammen disse to øvelsene. Hunden skulle sette seg når den fant soppen, og tro det eller ei – men samtlige greide det  løpet av noen korte timer!

bildet er “lånt” av Gry

Du vet du begynner å bli gammel når “happy hour” er ettermiddagsluren… leste jeg ett sted. Vel, Gry og jeg holdt ut til klokka var omtrent 21.. Da tusla gjestene opp i Olabu og la seg, på sjølvaste lørdagskvelden.  Det er ganske slitsomt med kurs!

bildet er “lånt” av Elinor – og takk til tolken som var fotograf

Søndag klokka 10.30 satt vi samla i Ljøtelende, en frisk og opplagt gjeng

Men det må sies;

Nalle, Tassen og prinsessa på erta, ville helst blitt under dyna idag tidlig…

I dag var det alvor. Nå skulle hundene finne kantarell i skogen!

 

Hilde er en meget engasjert instruktør. Det ene gullkornet etter det andre, kommer på løpende bånd og på klingende halling. Døvetolken fra Oslo gjorde en mildt sagt imponerende innsats disse dagene, det er nesten utrolig hvor flytende og leikende lett ho gjorde dialogen mellom hørende og ikke hørende!

Akkurat her tegna og forklarte Hilde hvordan vi skulle legge ut soppene, uten å trå hverandre på tærne.

Gry og jeg jobba sammen. Ho “gjemte” soppen, mens jeg gikk med sporhunden. Soppen skulle de selvfølgelig finne på overvær, ikke ved å følge spora hennes –-men for å fange interessen – skulle ho være litt klovn

Gry var flink

-og hundene var kjempe-flinke!

3,5 time går veldig fort når man har det moro, men i dag merka vi at hundene blei slitne også. De har lært så mye nytt på disse dagene. Nesten alle hundene hadde gått spor tidligere, men dette var jo en helt ny teknikk. Og denne framgangsmåten kan vi bruke til mange ting. De kan lære å finne nøkler, lommebøker eller f.eks mobiltelefoner… Men noe av det viktigste ved kurs, er at man jobber og koser seg sammen med hunden.

Jeg lurte med meg noen kantareller hjem, så vi får vel prøve litt i morgen. Det blir jo så stusselig nå som alle gjestene våre har reist!

Jeg har ikke helt fordøyd dagene med Petter og Doffen enda heller, og det har jo sine grunner.

Disse gutta setter spor etter seg, di også – og jeg var spent på hvordan Doffen med den følsomme magen, hadde takla “ferien” sin. Heldigvis kom de varme kjøttretter fra Hallingnatten ut i korrekt konsistens, og i riktig ende…kunne Petter fortelle.

Her kan dere lese med Petters egne ord, hvordan de opplevde dyrelivet i Hallingdal. God fornøyelse!

Doffen fremviser korrekt startstilling i "Jakt-attakk" for Lundehund.

“Doffen og Pappse’n har tilbrakt noen helt fantastiske dager hos «Tante Nøve», i et turterreng som nesten tok pusten fra oss.Et fyldig referat er planlagt for LHN’s høstnummer hvis vi rekker det, men som en liten forsmak så kan vi friste dere med en aldri så liten historie fra to fantastiske dager.
Doffen har aldri jaktet Lemmen før, men med god veiledning av Tassen, og ikke minst med Nalle som Coach, og viljen til å takle en meget bratt lærekurve, så forfinet vi taktikken til noe i nærheten av perfekt, i løpet av et par dager.
Det starta litt vilt, da Tassen jaga førstemann under en trerot, og der forskanset en illsint Lemmen seg, med hode og et sett sylskarpe framtenner stikkende ut. Tassen trakk seg klokelig tilbake, men en opprømt og uerfaren Doffen, stupte under rota og satte tennene i sinnataggen. Det var IKKE noe sjakktrekk, og det viste Tassen, for Doffen kom ut med en fresende sint Lemme i munn, som satte de sylskarpe tennene sine i leppa på Doff, som i en ren refleksbevegelse, sendte sinnataggen høyt opp i lufta med en kjapp hodebevegelse. Det som så skjedde fikk både undertegnede, og Nøve til å stå med åpen munn å bare stirre, for mens en illsint lemmen var på vei tilbake fra sin korte karriere som astronaut, så kom Tassen elegant løpende, og snappet lemmen i lufta som en håndballspiller. Kort prosess, og et nytt hakk i revolverbelte for lemmenjeger’n fra Bergheim.

Doffen har nå utropt seg til «førstekaster» i Det Norske Lundelandslaget i Lemmenjakt .
Jeg har selvfølgelig nevnt for «Førstekaster’n» at han ble bitt av en liten tass, hvorpå kastefantomet kom med følgende forklaring, «det er bare pingler som har ring i nesa nå Fatter’n!, reale mannfolk har en illsint lemmen hengende i overleppa skjønner du!!».
To lykkelige «mannfolk» «bøyer seg i hatten», og takke for en helt fantastisk opplevelse, i noe som for oss, fortonet seg som en ren eventyrverden. Vi setter utrolig stor pris på å få lov å tilbringe tid sammen med noen som vil ta oss med på denne typen eventyr, hvor turer i skog, mark og på fjell ikke regnes i meter, men i mil, og ikke i timer men i dager. Dette var balsam i skjel og kropp, for to som har brukt de siste 6 månedene til å kjempe for retten til livet.
Pappse’n ble vekket av en liten lykkelig tass klokka 07.00 i dag som lurte på om jeg hadde tatt litt for mye balsam .”