Den trettende dag jul

Det er god gammaldags folkeskikk å rydde bort julepynten på denne dagen, trur eg. Jeg fant noen røde duker og noen nisser som hadde gjemt seg rundt omkring. Nissene blei pakka ned i en pappeske, så nå skal de få kvile seg på loftet ett års tid.

Trettendedagsværet skal vare i de tretten ukene som følger. Dersom været er annerledes den tredje dagen, kommer været til å følge denne. Så man stjerner denne kvelden ville det bli mye skogsbær.

Jeg ser ingen stjerner. Det er varmegrader og regn.

For noen var det en tradisjon å spise søtgrøt på 13. dags jul. Man mente at kvelden den 13. dags jul var den farligste i hele året, for da var en farlig vette ute. Den hadde tretten klør og ble derfor kalt trettenkloa, og trollkjerringer og spøkelser var også aktive denne dagen… 

– og Åsgårdsreia begynte sitt tilbaketog.

  Tro det eller ei, men jeg hørte Åsgårdsreia allerede på søndag, den 11.dag jul!

Lørdag hadde jeg min første aktive dag i 2015.  Den dagen begynte ganske brått og brutalt, for Tassen hadde gjort ifra seg midt på kjøkkengulvet…

Etter å ha vaska både det ene og det andre, tok jeg en liten handlerunde oppi Nesbyen, før jeg kom meg heim igjen og gjorde reint inne hos kaninene. Nalle og Tassen fikk seg en skikkelig skogstur, og deretter var det Ullf som måtte til pers.

Han er verdens søteste og roligste angorakanin, og klippen tok bare en time…  - eller nesten to…

Jeg var dritlei julemat, så det blei Taco til kvelds, og vi åt oss stappmette som vanlig, gubben og jeg. Så satt vi der i sofaen, da,  nærmest apatiske -  inntil rastløsheten begynte å ri meg. 

Fullmånen lyste inn i stuevinduet.

Ved midnattstider var jeg plutselig tilbake i Dølahytta

Skiføret var ikke det beste, men det var så lyst og fint – så vi kom oss iallefall helskinna ned.

Nalle og Tassen var storfornøyde, og slurpa gladelig i seg blåbærbiola fra samme lokk

Det var som å komme til Paradis igjen.

Strålende sol, noen få minusgrader og nærmest vindstille, var det som åpenbarte seg da vi kom oss opp og ut på søndag.

Det har vært mildvær og regn i Vassfaret også, så jeg fant ut at det var best å gå til fots i det steinharde scootersporet. Kunne ikke risikere liv og lemmer akkurat nå…

Lapphund-Nalle storkoser seg, han spiser snø og myser mot sola

Jeg driver egentlig å tester det nye kameraet mitt, ett lite Lumix-kompaktkamera, ett såkalt “travelzoom”, ett snertent, lite kamera som det går an å dra med seg overalt. Moro å prøve seg på nærbilder og div innstillinger, og bikkjene syns jeg tuller fælt.

Det kommer jevnlig fly over Strøen, og de bråker forferdelig når de har passert!!! Det var egentlig grankonglene jeg hadde lagt merke til, det er så mange av dem – de stakkars grantrea har litt av ei bør i år. Det betyr kanskje at vi får en mild vinter, det kan jo se slik ut foreløpig, iallefall.

Sola går tidlig ned, og jeg lurer på om jeg rekker opp til Slakollen før ho har gått ned.

Scootersporet går rett opp til setra!

Men opp på kollen kommer vi ikke til fots, det blir så trasig i laussnøen.

Vi tar heller ei lita pause her ved setra, og nyter de siste solstrålene og utsikten herfra..

Spora våre vises ikke i den harde løypa, men Nalle må jo markere at’n har vært her

Og så setter vi kursen ned den samme vegen som vi kom.

Jeg må stoppe og studere reve-bæsjen ett øyeblikk. Han har bla. spist frosne bær, og Tassen konstanterer at den ser igrunn ut til å være ganske lik bæsjen hans. Ikke hard, men sånn akkurat passe  

Da vi kom ned til dammen igjen, hadde sola takka for seg.

Jeg fyra opp i ovnen, og bikkjene slo seg til ro med en gang.

Etter at de hadde spist, varma jeg opp en boks med Snurring til meg sjøl, og satte meg vel tilrette under parafinlampa med ett lite glass vin og ei Fønhus-bok…

En ubeskrivelig GO’-FØLELSE

Det var søndag og siste fridag i min lille “nyttårs-ferie”

I åtte-tida hadde månen kommi høgt opp på himmelen. Jeg pakka sekken og spente på meg skia, og så rusla vi sakte oppover mot Godvatna igjen.

Jeg var omtrent halvveis oppi lia, da jeg hørte Åsgårdsreia dundre over Strøen.