Landskap og selskap som gir sjelen din indre fred.
Ingen mobiltelefon, ingen facebook, ingen internett, ingen strøm, ingen vei, å ingen glorete neonlys!, bare endeløs vakker hvit natur, fylt opp av et stort mangfold av dyreliv, som ønsker deg velkommen inn på besøk.
Jeg har tatt meg den frihet og åpner dette innlegget med en annen manns kloke, stemningsfulle og velbalanserte ord.
Vi var nemlig så heldige å ha med oss ett par turkamerater igjen!
To som er vane med helt andre kår, enn hva vi har å tilby her inne – nesten så langt unna folkeskikken man kan komme…
Og slik fortsetter det;
“Han har ført opp Reinsdyrbæsj på lista over det som gjør livet vært å leve 
å fjellrype!.. det er nå ført opp på lista over nye spennende bekjentskaper, også har’n slått fast at 50cm med puddersnø er omtrent maksimalt av hva en liten Lundegutt kan håndtere, selv om navnet ditt er Hudson av Vinterskogen.
J.P.Nilsen
*****
Lørdagen var forholdsvis ung og været var bra, da vi la i veg fra Godvatna – og guttan var i syvende himmel over å møtes igjen.
Jøss, da – turen starta lovende, sjøl om Petter måtte bytte ut skia med de gode “gamle” trugene, nesten før vi begynte 
Men vi satte avgårde med friskt mot!
Bråstoppen skyldes reinsdyrbæsj og div andre “markeringsbehov”
“På denne tur’n så følte nemlig Doffen at han hadde så mye krefter, styrke, og energi nå, at det var på tide at ”verdens mest trente”, gjorde krav på det øverste trinn på rangstigen, og degradere 26 kilo Lapphund til plass nummer to – “
Men å utfordre Nalle om tronen, var IKKE det smarteste Doffen har gjort. Det gikk som det måtte gå, da han la framlabbene sine oppå ryggen hans og prøvde å presse Nalle til underkastelse…. Han fikk seg ei real lekse nedi snøhaugen, men siden det eneste som ble såra var selvtilliten – er det vel ikke lenge før Petters store lille lundegutt våger seg frampå igjen.
Vi hadde knapt installert oss i Dølahytta, før vi la ut på vandring igjen i gamle scooter-spor.
En av Tassens største gleder nå om dagen,
er å leike med tuppu (kongler) som han finner langt nedi snøen!
Ingen tvil om at gutten har nese for slikt, men
så var det det å få dem opp og fram i lyset, da 
Noen ganger er det bare helt håpløst å komme seg på rett kjøl igjen på egenhånd!
MAAAMMMMAAAAA!!!!
Månen sto høgt oppe på nattehimmelen…
og Dølahytta var blitt god og varm…
- da de to mette og fornøyde lundeguttene gikk til ro for natten.
SØNDAGSTUR’N.
Utkvilte, friske og raske – følte vi oss alle sammen, da vi la i veg oppover mot Slasetra. Nalle stortrives som kjentmann og storebror
Men hadde det ikke vært for Petter, hadde jeg nok snudd lenge før vi nådde Slakollen… Det var mest som å gå i sand oppover i scootersporet - det var tungt!
Sporet hadde tilogmed føyka bort da vi nærma oss toppen, men da var det for seint å snu, syns jeg…
Doffen tok saken i egne hender, og forlot pappsen sin noen minutter…
og sammen med Nalle og Tassen – erobra vi Slakollen og heeeeele Vassfaret
Jovisst er det vakkert og idyllisk her oppe…
men det blei skrekkelig kaldt for små lundehund-tasser da vi skulle lage pølsebål…!
Så vi gjorde kort prosess på hele bålet, og forta oss tilbake.
PØLSER ER PØLSER 
VENNER ER VENNER
PUSS PUSS – så får du en nuss…
Hmmm. Skeptisk???
”Mannfolk på villmarkstur har IKKE med seg tannbørste, deodorant, hårgelé osv. Her brukes Akevitt og gaffatape mot/for ALT...” J.P.Nilsen
Men å sove under varme dyner – det gjør de, Tøffingene 
Mandagen kom, og dermed bar det sakte men sikkert over dammen - og tilbake til hverdagen.
Det går ikke alltid så fort med Petter og Doffen, faktisk
Vi gikk i forvegen ned til Fønhuskoia, og venta på dem der.
Det var ikke så kaldt som det ser ut til – men skrubbsultne, det var de da de kom!
Nalle valgte å passe på lommer og ryggsekker, mens de modige småprinsene la på sprang for å utforske verden, og skispor, på egenhånd.
Lundehunder er ikke så tøffe som de ser ut…
Men SØTE – det er de 
og de liker seg aller best sammen med flokken sin
Trekkhund og ski versus truger = rått parti
Men vi hadde all verdens tid, nesten.
Takk for denne gang!
“Det er ikke mye som kan måle seg med å tilbringe dager og netter ute i Ulven, Bjørnen, og Jervens rike, med reale mengder med kuldegrader og jomfruelig snø. For de som eventuelt ikke har opplevd å tusle rundt ute i mørket, stillheten, snøen, og månelyset i ren villmark, nyte synet av et blågult månelys som bader i millioner av blanke snøkrystaller, og et par Lundegutter (og en lapphund!!!) som bader i iskald puddersnø i nærmest overdreven nytelse!, dere har noe å se frem til for DET må oppleves.” J.P.Nilsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar