Malkhyl tok steget ut, og dermed fulgte alle tuppene med ham...
Ho låg inni verpekassa og styra med sitt.
Dette var spennende for dem, ja. Det finns knapt ett grass-strå igjen inni hønsegården
Her ute fant de drøssevis av fine, små delikatesser. De lå strødd i det våte grasset....
Nesten hele hagen blei finkjemma på en timestid.
Tassen fikk være med å samle høner.
Jeg viste ham tillit. Litt dumt, skulle det vise seg...
Det endte med en vanvittig lurveleven, da han plutselig nappa ei høne i stjerten. Det blei flaksing og kakling ut av en anna verden. Noen høner sprang inn, mens andre flykta for livet og gjemte seg så godt de kunne.
Jeg bar Tassen inn mens han hosta og harka, kjeften var full av fjør...
Jeg fikk tak i henne, og konstanterte med stor lettelse, at ho fortsatt var "flyvedyktig" - før jeg slapp henne inn til de andre.
Spenningen var stor dagen derpå.
Men takk og pris...
Da jeg slapp dem ut om morgenen, kom de trippende ut i samla flokk. Rosetta med sine tre halefjær, var like stolt og lykkelig som før :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar