Frida har holdt seg hjemme i det siste, ho legger egg og oppfører seg meget bra.
Den andre Jærhøna har fått navnett Eggspressa – det er den med lysest hodet – ho som kakler så skrekkelig når ho har tenkt å verpe..
Her er resultat av den første uka; 12 perfekte egg! Størrelsen var litt forskjellig. Det minste egget var bare 24 g, men det største var hele 58g
Den andre uka kunne jeg plukke 21 egg! De aller fleste lå trygt og fint inni verpekassene, men jeg fant også ett egg ute, ett i sandkassa inne, og ett inne på gulvet… De verper hovedskalig om morgenen, men jeg titter innom så ofte jeg kan. Det er som å finne små skatter hver gang…fire om dagen, på det meste!
Gjennomsnittvekta ligger på 38g - 40 g, så de vil nok bli større etterhvert. I gårkveld lagde jeg meg en real porsjon eggerøre. Det smakte himmelsk…og idag var nistepakke nesten for fristende
VILLBRINGEBÆR er en av hønenes favoritt
Søndag blei mamma med oss på en liten tur, og jeg hadde selvfølgelig ett bærspann på lur. Gamlemor er ikke enkel å stoppe, når ho først er i gang med bærplukking.
Vi gikk opp til Rime Gård, og mamma forteller ivrig om gamle dager - og om ho Berit som budde her oppe med familien sin. Ho mener å huske det var i denne stua ho budde, men ho er ikke helt sikker. Berit husker jeg godt, jeg ogå, men da som ei gammal dame med sprudlende humør.
Praten går i ett sett. Etterhvert slår det ene minnet det andre ihjel – før det begynner på nytt igjen.
Ho blir stående tenkefull oppå “bergnøbben”. Slike berg var det “heime i Prestegardshuso me’”
Akkurat da vi skal til å ete niste, kommer det ei skikkelig regnskur.
Vi setter oss innunder tak, mens regnet høljer ned. Mamma har mye godt i sekken sin, tilogmed øl og potetgull - men jeg har det jeg trenger. Og ho må le, og skjønner ikke helt hva ho tenkte på da ho pakka sekken. Øl, da gitt. Jeg som er sjåfør – og ho som har problemer nok med balansen fra før…
Vi merker nesten ikke at sola skinner fra blå himmel igjen, vi hadde det så koselig der vi satt!
Vi pakker sammen sakene våre, og går en runde på tunet for å beundre de fine bygningene, enda en gang.
Mamma blir jo som en liten jentunge inntil det kjempestore stabburet…
Og under stabburet, ligger ei gammal rulle. Ei slik som blei brukt for å glatte ut jorda – de hadde slik heime i Hemsedal også. Men så svær, da gutt… Stakkars hest.
Vedskjulet står “so jiglent”, bygd oppå berre småstein! Men det var fin ved derinne, og bra med oppnøringsflis. De skal nok ikke fryse til vinter’n.
Men tenk å bu så avsides! Den lange, fæle skulevegen opp og ned i den bratte lia – i all slags vær.
Nei huttetu. Sa mamma.
Jeg syns dette stedet ligner ett paradis.
Men jeg trives veldig godt heime på Bergheim også 
Sammen med hunder, høner, kaniner og katt - og en Bjørn
Malkhyl og damene satte stor pris på bringebæra, det var oppspist før jeg fikk sukk for meg. Det var nok årets siste bringebær. Da fant jeg ut at jeg skulle prøve å gi dem nyper – det har vi massevis av.
Stripa har hatt mange timer i vinduskarmen den siste uka.
Det vises ikke så veldig godt, men det står ID inni øret hennes.
Magen er nesten helt flat igjen…
selv om storebror Nalle er veldig flink til å passe på at ho spiser opp maten sin
Men jeg er sikker på at det skal bli godt å få av den bodyen!
Bare en dag til nå!!
Theodor fikk klipt seg på fredag….
Han blir like fin igjen om tre måneder
Det var en effektiv fredag. Jeg gjorde reint i hønsehuset, dvs de fikk ny flis for første gang etter at de flytta inn. Jeg strødde ett tynt lag med Stalosan F underst, det skal visstnok hjelpe mot div.uønskede småkryp. Jeg har ikke merka noe slikt, det er tørt og fint der inne – men det er skader ihvertfall ikke. Jeg syns det har vært mindre fluer inne hos kaninene, etter at jeg begynte å bruke pulveret. Jeg må nok gjøre noen forbedringer med hønenes matbeholder, jeg fikk tips om å henge den høyere opp – for hønene søler og sløser forferdelig med pelletsen. En 20 kg’s sekk varer ikke lenge, for å si det sånn…
Men, etter to dager med “nyttige ting” – lot jeg resten være som det var…
Vegen opp til Siggeset er stengt for Hvermannsen, men når jeg spør om lov til å kjøre opp – er svaret alltid JA
På mandag valgte vi stien opp til Fjølaset – og strakeste vegen opp på snaufjellet
Berre lekkert… Kupert og variert – akkurat slik jeg liker det!
Jeg misunner nesten sauene som får bo her oppe om sommeren – for ett fritt og godt liv!
Det var over ei uke siden forrige fjelltur
- jeg følte meg fri og opplagt til å gå overalt!
Jeg peila meg inn på Kjerringtjern og Kjerringnatten…
Det er så vanvittig flott. Rypebærlyngen er knallrød
-og kreklingen er moden! Tassen velger faktisk den framfor blåbær!!
Der er den, Kjerringnatten…
Litt vrien og kronglete å nå fram til, sikkert derav navnet…
Men varden er høg og slank som den fagreste mø…
Og så den utsikten, da!
Jeg er elendig på himmelretninger, men våger å anta at Tassen beundrer utsikten mot vest..?
Kjerringtjern i sør..?
og Fjølaset mot nord…?
Og vakre Børdalen mot øst…?
Kjerringnatten er som sagt kronglete - og veldig spennende…
Jeg plundra litt denne gangen, for å komme ned på andre sida
men jeg hadde gått opp her en gang før, og etter litt att og fram – kom vi da ned dit jeg hadde tenkt
Ned til Kjerringtjern – før det bar oppover igjen
Denne rundturen er omtrentlig ei mil, men vi greier å bruke en hel dag på den!
Det er så fint er, og jeg føler at dette er litt “mitt stelle” – og Nalle og Tassens….
Jeg tror tilogmed at fiskeørna fra Bergheim kommer hit på fisketur!
Bildet blei langt ifra så fint som Thomas Mørch sine fantastiske ørnebilder, men det var moro å se den med egne øyne. At den hadde fisk i klørne, det kunne jeg ikke se før jeg zooma inn ørna etterpå.
Da Nalle virka som slappest…da slapp jeg båndet hans…
Da blir det liv i gamle-gubben
De leiker nesten litt da, de to. De nyter friheten sammen, om jeg kan si det sånn…
Den siste kvila tar vi som vanlig her oppe, omtrent der Lakastigen går ned til Børdalen.
Her kan jeg sitte og beundre utsikten i fred og ro…
Lapphunden Nalle koser seg visst, han også.
Tror jeg tok ca 20 bilder av ham i smug…
DEN FINASTE E VEIT
Sola forsvant etterhvert, men det kom ingen regndråper denne dagen, utrolig nok.
Alt har en ende.
Turen tok slutt, mandagen, august - og det gjorde sannelig sommeren også
VELKOMMEN SEPTEMBER
HÅPER VI FÅR EN FARGERIK OG FIN HØST
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar