Katter og sånn!

Stripa ser alt!

 

Det er ikke lett å lure seg unna den katta ☺️

Så når ho har bestemt seg for å bli med på tur, går vi bare den vesle runden 

- den tar 15-20 min. når ho er med.

 

Vi gikk runden sammen her om dagen, og etterpå fikk vi "rista henne av" hjemme,

slik at gutta og jeg kunne gå Masterunden.

Det er ikke mye snø i Bergheim nå!

 

Øverst i stien ligger det litt.  

Den er kjærkommen...

 

Det er ikke akkurat jule-stemning i grenda, sjøl om gutta gjør sitt ypperste!

 

Stripa ville ikke kle seg ut, men jammen fikk ho lurt seg med på bildet likevel.

Det har blitt mange timer på sofaen i det siste.

Altfor mange.

 

 Så da Nesbyens katter trengte noen som kunne hente en katt hos veterinæren i Gulsvik, var det lett å si ja. Da kunne vi bruke fridagen til å gå en tur i gamle trakter, i samme slengen.

Bilen blei parkert på snuplassen ved Stormyrdammen, og så fulgte vi det steinharde scootersporet innover. Broddene var det eneste fornuftige å sko seg med på detta føret. Det blir neppe skiføre, før vi får en halvmeter snø.

Tassen kunne springe oppå skaren, men Nalle og jeg måtte holde oss i sporet.

Sørbølfjellet skinte som det reineste Soria Moria bakom skogen.

 

Sola gikk tidlig ned, men fargene var så intense!

 

Vi gikk og gikk, det var jo så fint!

Jeg begynte å kikke litt på klokka etterhvert, jeg skulle være tilbake i Gulsvik ca 16.30.

Skulle jeg snu? -eller gå hele runden som jeg hadde tenkt?

 

Jeg mente at jeg var over halvveis, så da kunne jeg egentlig bare fortsette å følge sporet,

 ...som svingte tilbake mot bygda - akkurat som jeg trodde...?

 

Men så var det stopp!

 Jeg visste hvor løypa skulle gått, men scooteren hadde snudd. 

Det var umulig å ta seg fram i snøen.
Det tjukke skarelaget var ikke tjukt nok for Nalle og meg...

Vi måtte innse nederlaget og snu!

Månen kom opp, men vi hadde ikke tid til å somle.

I følge Endomondoen gikk vi 15,69 på 3:09:46 - så fort har jeg aldri gått før 😜

Og jeg hadde ikke orka å gå 100 m til.

 🐾🐾 🐾🐾

Vi kom tilslutt fram til veterinæren som holder til på gården Lien i Sørbygda,
og fikk henta den stakkars katta.

Denne veterinæren anbefales dessuten på det varmeste!

Han er en dyktig og sympatisk fyr, som gjør sitt ytterste for å hjelpe, og han følger opp pasientene sine etter behandling. Han bryr seg. Rimelig er han også. Jeg kjenner mange som har brukt ham, og har bare hørt positive ting. Heretter kommer nok vi også til å bruke ham. 

Navnet er Tord Erik Lien, Gulsvik - Flå kommune

Og så stiller han altså opp og gir ekstra god hjelp for Nesbyens Katter.
 Sånt liker vi!

Nesbyens Katter er ei organisert gruppe som jobber for hjemløse katter. Dette er ildsjeler som fanger inn de hjemløse, og gir dem den veterinærbehandling de skulle ha behov for.  Kattene kastreres og ID-merkes før de etterhvert plasseres i nytt hjem. Dette er mye arbeid, og de er avhengig av flere støtter opp om fangstarbeid, kjøring hit og dit, fosterhjem, og sist men ikke minst - økonomisk hjelp. 

Gruppa er registrert i Enhetsregisteret men org.nr 917 556 784

Konto.nr er 2351 76 02965

"De fleste hjemløse skyldes i første rekke menneskelig svikt og ansvarsfraskrivelse. Mange anskaffer seg katt uten å ta seg råd til kastrering, og lar de formere seg fritt. De med hannkatter anser ikke kattunger som deres problem. Det blir produsert for mange katter. Sjuke og skadde dyr som pines, sultne som leiter i søpla, slåss for å overleve, får kull gang på gang der ute....syns du det er greit?"

 På knappe tre måneder hadde de tatt inn 11 katter, 9 av dem hjemløse
- og dette var bare i Nes!!!

Gol har sin egen gruppe, de har mer enn nok å passe på, de også. Hemsedal har fått sin gruppe, men Ål, Geilo og Flå har ikke kommet så langt. Målet er i framtiden å få til en organisasjon som Dyrevernet avd Hallingdal. 

PS. Jeg har lånt tekst fra flygebladet som gruppa delte ut tidligere i høst.

Fløten Gård og Dyrepensjonat på Liodden i Nes har vært så hjelpsomme og sagt ja til å ta imot katter 'i foster', 

siden de har ledig kapasitet i katteavdelingen. 

 

Da vi kom fram, ble vi tatt vel imot og ført inn på rett sted. 

Det var fine katterom, med egen utgang til utebur(!),  klorematter, sandkasse, tepper og full matskål. 

Den svarte katten jeg hadde med, "Elvis"- han krabba rett oppi sandkassa og la seg til å sove videre

 

 Han ble døpt Elvis, fordi han var så pratsom og flink til å synge 😉

Det må da være noen som savner denne fine guttepusen???

Jeg tror han er helsvart, han har muligens noen kvite hårstrå på brystet.

Han sov hele tiden, stakkars lille mann.

Håper så inderlig det går ham vel!

Slenger på ett bilde av uteavdelingen også....

 

Månen skinte i tunet da vi kom heim.

Det lyste det i vinduet hos kaninene - og det lyste gjennom døra hos kaninene!?!

Jammen hadde Stripa fått egen inngang der også. Så utrolig praktisk for en musejeger!

 

Det lyste i Snekkerbua til Bjørn også.

Så jeg lista meg opp for å spionere....