Høst i Vassfaret

Jeg kom tilbake til Strøen lørdagskveld.

 

For første gang i min "eneboer-karriere", inviterte jeg gubben på middag -

 og det var for en gangs skyld ikke en boks med lapskaus 

- men stekte koteletter med surkål og kokte poteter!

 

Etter dette herremåltidet dro han mett og fornøyd til Bergheim, 

mens jeg blei værende og kunne slappe av i Dølahytta, vel vitende om at jeg hadde en pålitelig dyrepasser der heime.

 

 

Det blir tidlig mørkt nå i oktober. 

Og nettene er kalde.

 

Det var kvitt av rimfrost da vi våkna dagen etter, det så ut som ett skikkelig eventyr-landskap

men mobilen streika da jeg skulle ta det første bildet...

Typisk!

Jeg var mer enn klar for tur, men mobilen måtte altså lades før vi kom oss avgårde. 

Kan jo ikke gå noen sted uten kamera, i disse naturskjønne omgivelsene.

 

Vi begynte å gå oppover langs Strøen, og hadde vel gått nesten en times tid - 

 

- da Tassen spratt opp på den høyeste topp,  og stilte seg lagelig til for fotografering....

Det var ikke bjørnehi, men spor etter bjørn, det var det.

Ikke var det ferskt heller - men gurimalla så moro å komme over!

Tenke seg til, her hadde han gått og kost seg, og forsynt seg grovt av maurtua 

 

For ett år...eller kanskje to år siden.

Vi fortsatte rundt åsen, og kom tilslutt fram til Trytetjern.

  

 

Det er så vanvittig idyllisk der.

 

Og så stille!

 

Vi opplevde at ei haukugle kom svevende og landa ei furu rett foran oss. Ho hadde ei mus i klørne.

Hundene sto som paralysert og fulgte med, uten en lyd.

 

 

Ugla forsvant like lydsløst som ho kom...

 

Da var det vår tur til å slå oss ned, og kose oss med medbrakt.

 

 

Baderingen var dessverre ikke med denne gangen,

og vi måtte jo gå videre etterhvert. 

 

Da vi kom til Heimen-setrene, hadde sola gått ned bak Gørrbu-flaga.

 

Så fulgte vi Trytetjern-bekken ned til vegen, og deretter bar det rett opp til Dølahytta igjen.

Det blei en riktig så fin tur rundt Trytetjernåsen.

 

Vi våkna til ett like kaldt og fint vær dagen etter.

Det var ingen elgjegere på sida "vår" 

- så dagens tur gikk ned til Trytetjernvelta, og derfra fulgte vi stien nedover mot Bringen.

Stien går først over myr og langs myr...

deretter går den gjennom skikkelig spennende gammalskog!

 

Denne gangen tok jeg meg tid til å leite etter Arnebu. 

Det ligger flere steinhauger langs stien, så jeg visste vi måtte være i nærheten.

 Nalle la seg til å vente, mens jeg leita på øversida og på nedsida.

Jeg hadde nesten gitt opp

OG  DA  FANT  VI  HUSTUFTENE!

 

 Det vanka både godord og go'biter til Nalle og Tassen da, ja!

Sola går tidlig ned på denne sida, så vi fortsatte framover ut på Suluvassmoen

og kikka lengselsfullt over på den andre sida, da vi nådde det berømmelige vadestedet...

 

Nalle vassa resolutt over.

Jeg tok Tassen på armen, beit tenna sammen - og gikk "elegant" over, jeg å...

 

 

Skoa blei selvfølgelig fulle av vatn,  men ullsokker har en fantastisk egenskap -

de holder beina varme uansett.

Og så kunne vi trøstespise litt, mens det værste tørka opp

 

Vakre Suluvatn.

 

Lufta var varm, og det var helt vindstille.

 

Du snakker om å være på rett sted til rett tid!

 

På Hedal-sida var det muligens elgjakt,  jeg hadde hørt skudd dagen før -

men nå var det helt stille...

Så vi følte oss trygge da vi gikk oppover den blåmerke stien.

Forbi Høgfossen....

 

Det er lange bakker og glatte steiner oppover langs elva, men vi kom oss heilberga oppatt.

Turen var slutt, mandagen hadde blitt kveld

og ferien var over for denne gang...