Endelig skulle vi komme oss til fjells igjen!
Værmeldinga var særs lovende på onsdag, og da vi begynte å gå fra Kråkehaugen sånn ca i 12-tida, tipper jeg det var 10-15 varmegrader og en varm vind fra sør...eller øst eller vest.
Medvind, tror jeg vi kan kalle det.
Og vi hadde selskap av kjerringa med staven(e) denne dagen!
Vi fulgte den rødmerka stien forbi Søre Oddevatn, forbi Saulie, og videre innover mot Vassfarfjell...
Etter ei kaffepause ved Skardtjedn, var vi fulle av pågangsmot igjen.
Strøslifjell neste!
Og på en - to - tre - var vi ved dagens mål
Det måtte selvfølgelig dokumenteres med selvutløser-selfie.
Det morsomme er at kamera da tar ti bilder på rappen.
Jeg syns nesten det siste bildet blei det beste!
😅
Så blei utsikten beundra i det vide og breie.
Fargene er på hell, men fint er det lell.
Det var kanskje mer fargerikt og flott i fjor da jeg var her den 19.september ,
men været var utvilsomt mye bedre nå.
Snøen har kommet og gått en gang,
og den kan komme tilbake når som helst nå, så vi var utrolig heldige med denne fridagen.
Plutselig ble vi oppmerksomme på en skikkelse som kom gående rett fra Vassfaret.
Bikkjene satte i ett lurveleven, men så var det bare'n Bjørn!
Vi slo av en liten prat, før vi fortsatte i hver vår retning.
Tassen tok en liten ekstra-sleng med en lemen i kjeften...
Den blei begravd på Strøslifjell ett sted,
før vi kunne fortsette ned mot Skardtjedn igjen.
Det var litt brattere enn jeg mintes...
...og det var kanskje litt lengre å...
- men Wendy hadde antagelig like lyst som meg, til å kikke bortom Strøslisetra også, siden vi først var i nærheten...
Og siden vi hadde Vaffel fra Bromma og kaffe på termos'n!
Sola gikk ned mens vi satt der på vollen
Og da nista var spist, tok Nalle seg en blund.
Ikke mange steder i verden som er så bortgjemte, og så fredelig som her.
Men vi måtte videre.
Opp lia, som muligens var litt brattere enn jeg mintes...
De siste km blei vi gående med den låge kveldssola midt imot.
Det var bare nydelig, og vi lå godt an tidsmessig.
Det blir tidlig mørkt nå på høsten, men det var klarvær og helt vindstille da vi runda Søre Oddevatn igjen.
Vi tok dagens siste kaffepause oppå den siste fjelltoppen, akkurat idet sola gikk ned. Laaaangt der bak ligger Strøslifjell, dvs ca 4,5 km unna.
Og den store elgoksen vi såg ved foten av fjellet, han springer forhåpentligvis omkring der enda...
Jeg tror ikke Wendy tok skrekken likevel, for vi var ihvertfall enige om at det hadde vært en veldig fin tur.
😊
GOD HELG!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar