søndag 20. januar 2019

Når tida står stille

Så er det helg igjen.
Ergerlig å holde seg heime, og INNADØRS, har frihelg og alt, 
men får satse på at jeg greier å kurere denna forkjølelsen før den blir verre. 
Det passer jo aldri å bli sjuk. Jeg begynte å ta tran for noen uker siden, og trodde nok jeg skulle slippe unna disse bassiluskene. Tran hjelper vel, og en noenlunde frisk og herda kropp, gjør forhåpentligvis sitt til at det går fort over. Jeg bruker ikke å bli sjuk, enda jeg utsettes for masse smitte i jobben. Alle går jo rundt og hoster og harker på denne tida. 
En får bruke dagene til å mimre, og å se framover. Det frister ikke med håndarbeid engang, når formen er slik, enda jeg har så mye som jeg egentlig har lyst til å gjøre.

Og gutta ligger og ser anklagende på meg, for de har bare fått noen små runder ute i dag.
På en lørdag - med DET fine været. Uff. Snufs. Stakkars oss....

Onsdag hadde vi det skikkelig fint.


Vi hadde Orrebu for oss sjøl.
 Vi gikk på ski på vegen, og Nalle var tilogmed litt trekkhund!
Jeg hadde tatt med meg Trageton-rokken, den er så liten og snerten at den kan få stå her oppe.
Det var en kjempekoselig kveld, med trøtte hunder, fyr i ovnen, vin i glasset, og lydbok på øret
- og rokken og jeg satt der og surra - og koste oss til langt på natt.


På formiddagen kom Bjørn tilbake, han hadde jo slikt å gjøre....
Nå begynner kjøkkenet å bli veldig bra!


Vi fikk oss en skitur igjen.


Gutta har noen felles interesser, kan man trygt si ☺️



Men Tassen vil helst gå litt lengre, når Nalle vil heim...
Gamlefar fikk vilja si, vi snudde ved Driftesætra.


Sola fikk ikke skikkelig tak denne dagen, og det blei tidlig mørkt både ute og inne.
Bjørn har lagt opp 12v, slik at vi får litt lys i noen lamper, og muligheter til å lade mobiler og lykter.


Er jo kjekt, da..
Men vi har blitt så vant med å bruke hodelampe inne 😅


Vi kjørte heim utpå kveld, for jeg skulle på jobb dagen etter.
Tassen liker ikke at vi må stå opp og at jeg må reise....
Og jeg kunne nok også tenkt meg å holdt senga, men kom meg greit gjennom arbeidsdagen likevel.



Fredag var det knallvær!
Sola kom tilbake den 10. , og nå ei uke seinere, har vi sola en hel time på formiddagen.


Det var litt kjedelig å måtte reise til Hønefoss på en slik dag.

Det var 21,5 kuldegrader på Veme - huttetu!


Tassen satt som en prest i framsetet. Det var for kaldt å ligge i buret baki kassa.
Da vi kom fram til Hønefoss Dyrehospital ble det litt kaotisk, for timen vår hadde visst ikke alle fått med seg. Synd at ikke Stein, vår faste dyrlege, var der, for vi skulle jo hatt en liten prat - men det viktigste var likevel vaksinasjon denne dagen. Og de andre veterinærene kasta seg rundt, og fikk gjort det som skulle gjøres. 
Jeg kan snakke med Stein på telefon på mandag. 
Jeg er ikke sikker på at Tassen bør gå på dette Allergi/sensitiv-foret. Han gikk gradvis over fra torskogpotet til Hills ZD, og de to siste ukene har han bare fått oppbløtt tørrfôr.  Han har god matlyst, og har faktisk lagt på seg 200 g på en måned! Men magen/avføringen har ikke blitt hakket bedre, og jeg har begynt å gi Zoolac mm igjen. Sjøl om jeg kanskje ikke kan forvente å se effekt av foret på ett par mnd, så kan han ikke gå slik. Det er ikke mye moro å se bloddråper i snøen hver gang han har gjort fra seg, og jeg syns jeg ser han strekker seg påfallende ofte. Det kan tyde på at han har vondt i magen.
Vi må få bukt med bakteriekulturen i mage/tarm først og fremst, og det store spørsmålet er jo hva i all verden han kan spise..? Han må jo tåle maten.

Men han er leiken og spretten, og tilsynelatende frisk som en fisk..
den rare Tassen min.

  

Litt kjekt å sammenligne disse bildene tatt med nøyaktig ett års mellomrom!
Noe har ihvertfall blitt bedre.

På Facebook foregår det nå en slags 10 års utfordring. 
Man skal vise ett 10 år gammelt bilde og ett dagens.
Jeg har ingen lyst til å ta selfie akkurat idag, men en begynner jo automatisk å tenke litt på hva en gjorde for ti år siden.
Jeg blogga for ti år siden, og når jeg ser tilbake, føles det nesten som om det var i går.

Nyttårsnussen for 10 år siden...

Jeg hadde verken Tassen, Stripa, kaniner eller høner dengang, men Nalle, Jaco og to akvarier...
Og Nalle har den samma gamle stolen.


Jeg hadde begynt å jobbe i dyrebutikken og nesten slutta å male. Tror jeg malte min siste bestilling i januar 2009, og det var sikkert en elg. Eller bjørn. Det ble mest den slags motiver på bestilling, men det var jo mye artigere å male det man hadde lyst til...


Jeg kunne ikke spinne for 10 år siden!
Den hobbyen gir meg minst like mye glede som malingen 
Jeg hadde antagelig akkurat bytta ut min gamle Toyota Tercel med en vw stasjonsvogn - så det vil jammen si jeg har min 3.bil på ti år! 
Jøss, er det mulig...
[Vera 005[6].jpg]
Jeg savner Vicky... 
-og alle de fine turene med Kango!
Nalle blei pappa i juni 2009. Vi har fremdeles kontakt med dattera hans, Tussi - Fjelldronningens Hyvva. Ho skulle vært her i dag, men så måtte jeg avlyse.

Vi bor i det samma huset, her har vi snart bodd i 20 år - og jeg håper jeg aldri må flytte herfra.
Jeg hadde masse blomster og en ganske frodig hage, det er det slutt på.
Og så røykte jeg for ti år sida! Som en svamp!
Savner ikke det, akkurat. Men jeg var sikkert 10 kg lettere.

Nå skal jeg ta meg en kaffedoktor, så lese igjennom dette en gang, før det publiseres.
Håper jeg ikke angrer...

4 kommentarer:

  1. Uffda, håper formen kommer tilbake fort. Så fint det blir på hytta deres :) Bildene av Tassen i senga og bilen er herlige. Håper du finner ut av dette med mage og mat snart. Artig å se på mimringen din. Da måtte jeg jo ta en snartur inn på bloggen min i januar 2009 også. Mye som har forandret seg både hos deg og her .

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjedelig å være inne i finværet, men idag kunne Bjørn melde om 22 kalde på Orrebu, så da er det kanskje like greit ...
      Det har blitt noen forandringer her, forbedringer kan man kanskje tilogmed si! Det har det sikkert hos deg også.

      Slett
  2. God bedring til både deg og Tassen, det er ikke greit å ikke være i form om en har to eller fire bein. Jeg må le litt, en blir så frustrert når en ikke får til ting eller finner ut av ting når det er noe galt med dyra. De klarer jo ikke å fortelle noe som helst egentlig. Jammen hadde du endret noe på livet ditt du også iløpet av 10 år. Synes sånne tilbakeblikk er litt koselige jeg da.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja du, tenk om dyra kunne snakke...
      Jeg føler at alt går i den samma tralten dag etter dag, så det var greit å se det «svart på kvitt». Jeg har nok stort sett bare latt ting skje. Tilogmed håret har fått tid til å gro igjen, på mine gamle dager :-)

      Slett