"Reinsjakt"

Endelig ferie!

Det var meldt bra vær, så vi var ikke seine om å komme oss til fjells idag.

Turen starta i Buvasslia.

Findus har fått sansen for det søte liv, og han åt seg oppover.

Krekling og sauesprall er nok en fin kombo.

Stien slynger seg elegant opp lia fra ca 930 - 1200 moh,

før den nærmest går rett på en utedass som ved første øyekast virker fullstendig malplassert.

Det er den såkalte Gislerud-hytta som ligger her, langt fra folk.

Men gutta ble raskt oppmerksomme på at det var folk i nærheten denne gangen.

Det var ett par karer som dreiv med noe muffens...

Jeg tar bare solskinnsbilder.

Sola hadde stort sett vært fraværende, tro det eller ei.

Jeg burde ha sjekka kalenderen.

Det var lørdag og datoen var den 20.8. Det er dagen reinsjakta begynner!

Så det var ikke det minste rart at vi så rein på hver topp!!

Og reinsjegere...

Vi rusla videre, til vi fant oss ett fint sted å sitte.

Findus var rask til å legge seg og ta en kvil.

Tølle holdt vakt, men han hadde ikke oversikt over reinen som holdt seg på toppen bak oss.

Det er neppe mulig å se på bildet. men det svevde attpåtil ei kongeørn over oss

uten at han merka den 

Etter ei kvil, der jeg faktisk satt og hutra og fraus litt, begynte vi å gå videre i retning Skurvenatten.

I følge kartet er det ingen sti her, men det stemmer jo ikke 😉

Plutselig sto Tølle og Findus som paralysert.

Skurvenatten og Skurvenattjern.

Reinsbukken forsvant før jeg fikk fram kamera.

Det er nemlig ikke så greit å holde styr på tre hannhunder i band.

Da vi hadde runda Skurvenatten, åpenbarte utsikten seg mot Øyvatn og Rantetjerna.

Sola fikk fritt spillerom, og vi storkoste oss innover mot Reinsjøen.

Det kan muligens begynne å ligne litt på lemenår igjen?

Reinsjøen i sikte!

Vi kom ned på hovedstien, og beina gikk av seg sjøl.

Jeg tenkte vi kunne slå oss ned i vannkanten her, men 

- Findus bestemte at vi skulle fortsette -

- ihvertfall bort til båthuset -

Dette stedet er en perle, derom hersker ingen tvil.

Jeg måtte ta noen bilder i alle retninger, før vi slo oss ned og tok ei matkvil.

De har blitt så flinke til å posere sammen, atte 😅

Etter maten, var det på tide med en blund.

Jeg hadde med kikkerten min, og kunne telle fem rein jevnt fordelt på fjelltoppene.

Sjølve kongen av Reinsjøen sto oppå en av de taggete toppene, der han kunne speide utover vatnet.

Det er noe helt spesielt med rein!

Tølle ble nysgjerrig på ett par korp som dreiv på en topp på den sida vi kom fra. De hadde tydeligvis ett herremåltid der oppe, og etterhvert inviterte de ett par til. Moro å se de store luftakrobatene også.

Men alt har en ende, vi måtte bryte opp og vende snutene heimover,

sjøl om sola sto høgt på himmelhvelven blå.

https://neshistorielag.org/ord-ved-dansarsteinen/

Klikk på linken og les om Reinsjødansen 😉

Herfra gikk det nedover i fint driv.

Noen drikke og snusepauser måtte vi unne oss, og da blei vi innhenta av en reinsjeger med tung bør. Han gikk med lette, raske skritt, så han var nok fornøyd med dagen, han også.

Vi møtte på de samma sauene da vi kom ned som da vi gikk opp, trur eg.

- og Buvasslie og Imlevatn lå bada i sol, sjøl om klokka nærma seg 18.30

Det var igrunn greit å setta seg inn i bilen igjen, og kjøre heimover likevel.

Det hadde vært en helt fantastisk fin dag.

Runden blei 8-9 km, og kan trygt anbefales!

Når jeg først er i gang med bloggingen, 

så får jeg fortelle om en annen tur i samma landskap i samma slengen...

Den turen begynte fra Imle.

Det er slakk og fin stigning i begynnelsen der også, men litt mer skog

- og masse blåbær!

Dette var på mandag.

Værmeldinga var nok en gang lovende, men jeg hadde ikke tenkt meg til Hallingnatten.

Men det var perfekt temperatur å gå i, og før jeg visste ordet av det, hadde vi passert både Rantetjern og Øyvatn..

En kjempediger reinsbukk holdt øye med oss.

Hallingnatten med den aller, aller fineste varden . 

1314 moh, Findus 💗 Så høgt til værs har du aldri vært før!

Her har du Reinsjøen i sikte, forresten!

Kikkerten lå sjølsagt att i bilen denne dagen, 

men det "buskekjerret" der såg litt merkelig ut

Vi trengte ikke vente lenge, før det lea på seg og forsvant

Findus var bergtatt.

Og reinsdyr fulgte oss med blikket fra alle topper.

Vi opplevde regn, men aller mest sol på denna turen også.

Kan tru dette var spennende for en liten lundehund!

Men det er viktig å slappe av på tur - åkkesom!

Og Findus flata rett ut i lyngen 😅

Hallingnatten og reinsbukk i sikte.

Og så dukka det opp noen lundehunder på sten, gitt!

Findus 6,5 mnd

Tassen, snart 10 år

Tølle, snart 3.

"SKAL VI GÅ SNART, ELLER???"

Trekløveret

Så var vi nede ved Nordre Rantetjern igjen...på badeplassen vår, Tove😉

Sola var i ferd med å gå ned, så det ble ingen dukkert denne gangen.

Lundehunder på sten igjen!

Like håpefulle hver eneste gang 😋😉

Noen ganger går de sammen som om de aldri har gjort anna.

Så var vi der igjen. 

Hallingnatten 3,4 står det på skiltet, men det er mange stier som fører dit - og ingen er merka...

En snau km seinere var vi nede ved bekken. Aldri har jeg sett den tørrere, og vi kom oss tørrskodd tilbake til bilen uten problem av noe slag.

Nå ser det vel ut til at det skal bli litt fuktig vær i dagene som kommer,

 så gudene veit hva denne ferien har å by på.

Jeg skal kose meg hver bidige dag - uansett!