lørdag 1. oktober 2022

Åkrefjell og Trommenatten

Tirsdag den 20. september var en stor dag for lundehundene. 
Den dagen ble det stemt over forslaget om å åpne stamboka for noen utvalgte prosjekthunder F3 og over 90 % av medlemmene i Norsk Lundehundklubb stemte for. Krysningsprosjektet (somTølle er ett resultat av) gjennomføres i samarbeid med NKK, Norsk Genressurssenter og Nordgen, og målet er å tilføre sårt tiltrengte friske gener inn i en urnorsk, men sterkt innavla rase. Hittil har over 70 prosjektvalper sett dagens lys - og ingen av dem har utvikla den fryktede mage/tarm-sykdommen Il, som rammer så mange som 30-50% av alle lundehunder. 
NKK behandla søknaden i rekordfart, Forslaget ble vedtatt, og arbeidet for denne viktige norske hunderasen ble ønsket lykke til.
😊😊😊


Jeg hadde forhåndstemt, og hadde god samvittighet da Bjørn og jeg la ut på tur fra Båtstjernlia


Midtre Båtstjern


Den første delen av turen, går gjennom bjørkeskogen.


 Man møter på Drifteslepa før stien fortsetter slakt oppover.


Jeg syns det tok en evighet før vi endelig kunne se Åkrefjell foran oss...


ÅKREFJELL 1209 moh


Vi slo oss ned både her og der - i vår søken etter en lunere plass - og nista kom fram tilslutt.


Hundene poserte villig vekk, før vi gikk ned igjen.


Moro med kontraster 😅


Vi ble fort enige om å fortsette innover fjella. Jeg kalte turen Den gule runden, men det er visst Skiløypa som heter der. Turen vi gikk, fant jeg på UT.no da jeg søkte i skrivende stund. 


Jeg vil ikke akkurat beskrive turen som krevende, for dette er snille fjellområder.
Ganske fint her, da😉


Bjørn var veldig imponert over de mange lange og solide kloppene som var lagt over myrområdene


Det var litt kjedelig å havne inni bjørkeskogen igjen, men det varte ikke lenge.


Jeg hadde lyst til å gå til Trommenatten også, og gutta ville mer enn gjerne bli med.


Veien opp var lang og brei...


...lengre enn den kunne se ut som, men vi nådde toppen.


TROMMENATTEN 1176 moh


Siste rest av nista ble broderlig delt, og nye krefter kom i sving.


Det led mot kveld, og ikke en sjel i sikte...


Det skulle da bare mangle at de firbeinte ikke skulle få springe litt i Guds frie natur 😇


Så kom vi ned i skogen igjen, da


Den lave kveldsola gjorde skogen om til gull!


Det er nok folksomt her vanligvis, for bikkjene var overivrige og snuste og dro i bånda
- så gærne var de at Bjørn måtte ta seg av den ene 😅


Jeg hadde jo mest lyst til å gå sakte og se meg omkring
på trærne, og på himmelen som var så fantastisk fin.


Vi tok forresten en snarvei på slutten, jeg huska den sånn halvveis etter å ha gått der med Berit og Kango for mange år siden.
Det var akkurat passe mørkt da vi kom tilbake til bilen.


Det er godt å komme heimatt etter en dag på tur!
Og vi måtte samle krefter, for dagen etter var det meldt go'vær og vi hadde allerede lagt store planer for den dagen...
Den er jeg sannelig for trøtt til å skrive om nå 😅

2 kommentarer:

  1. Litt missunlig på den turen der gitt. Fjellet aleine i knall sol! Finnes ikke noe bedre. Gleder meg til turen i morgen. Da blir vi nok ikke aleine i fjellet er jeg redd.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleder meg til å ut på tur med dere likevel :)

      Slett