tirsdag 10. januar 2023

Året begynner bra :)



Jeg lot jul være jul - hele helga, men mandagsmorgen var det slutt på den idyllen. Den ene nissen etter den andre forsvant ned i esken sin, enten de ville eller ikke.
Det var egentlig mildværet som kom med regn og tunge skyer, som ødela julestemningen. Og da det blei kveld, vart det mørkt og tomt i stua. Så nå har jeg lagt i ovnen, bare for kosens skyld, tent stearinlys og bevilga meg sjøl en siste skvett "juleakevitt", mens jeg sitter her og blogger.
Så får jeg håpe at akkurat detikke påvirker innlegget 😉
....

Sender herved en hilsen til Bente og Anette!

 Lykketrollet som jeg fikk til jul, blei sittende helt forlatt oppi hylla etter at nissene dro. 
Men så kom jeg på at bamsen til Findus, han var også ensom. Han som har vært gjennom så mye på godt og vondt - han kunne også trenge en ny liten venn. Så nå sitter de der, de to💓
Vet dere, Lykketrollet er faktisk ett dansk design-ikon, jeg som trodde trollet var norskt! Det blei skapt av Thomas Dam og oppnådde verdensberømmelse i 1960 årene. 
Jeg husker godt jeg hadde ett lite Lykketroll da jeg var liten (jeg er født i -65)
 Det hadde turkis hår (😱) - men dette trollet, det har ekte saueskinnshår, altså 😇

 

Jeg fikk en rokkering til jul, også jeg. Det er visst nesten som om jeg går litt i barndommen nå😂

Jeg hadde ikke rokka på nesten 50 år, og ble nærmest stiv av skrekk etter at jeg hadde montert denne ringen. Monsteret kaltes Hula Hoop og den veide hele 2,2 kg. Jeg turde knapt å se på den, og ihvertfall ikke prøve!!! - før det hadde gått mange dager...
Jeg leste litt om bruken av en slik rokkering, og fant ut at den ikke var farlig.
 Men det anbefaltes å rokke bare noen minutter i begynnelsen, og en måtte regne med å bli både gul og blå. Jeg prøvde meg forsiktig fram en kveld, og jammen greide jeg noen runder. 
Dagen etter var jeg øm, men ikke flerfarget.
Nå greier jeg å rokke ganske lenge, flere minutter, og det gjør ikke vondt lengre. Det er ganske morsomt, faktisk!
Dette kan være en artig måte å trene mage og ryggmuskler på, og det kan saktens trengs. Jeg har begynt å innse at jeg ikke er ung lengre, men jeg vil jo helst beholde ei god helse.

Innboksen min flommer over av tilbud om div slankekurer og produkter nå om dagen.
Men jeg har fulgt Stig Wedvik i Lev Lettere siden august, så jeg har finni "min greie" for lengst!
 Det har ført til en omlegging av livstilen, der jeg holder meg unna sukker og karbohydrater, og jeg stortrives med det! Gubben er redd jeg skal bli fanatisk, men jeg tror han har innsett at jeg lever utmerket uten brød og potet (sjøl om han nok aldri kunne unnvære det 😅)
Mange er negative til slike "slanke-opplegg", men det må da være bedre å prøve å gjøre noe,
 istedet for å la det skure og gå år etter år, og bare finne på unnskyldninger for seg sjøl hele tida, slik som jeg gjorde.
 Vi har alle ett ansvar for vår egen helse. Nå har jeg tatt tak og gjort det jeg tror er best for meg.
😊
Rosene på det første bildet, de fikk jeg av en arbeidskollega. 
Ho sa det var fordi jeg fortjente dem, og det var jammen sant! Tusen takk😘


En god del av det farlige mageflesket har forsvunnet.
Nå kan jeg få på meg buksene som lå innerst og bakerst i skapet, stramme beltet, og alt føles så mye bedre. Jeg gleder meg til jeg kan komme meg ut på skitur og jeg gleder meg til sommerens fjellturer
 - ALT vil bli så mye lettere!
HVIS jeg greier å stabilisere vekta, og det tror jeg nok.
Nå det er det som er målet 😅


Jeg bakte ei ostekake til jul, og den var innmari god. 
Hønene var overlykkelige da de fikk de siste kakestykkene!


Nå verper de alle sammen, gamle og unge, og jeg kan endelig spise "lykkelige" egg igjen 😆


Jeg er lykkelig, jeg også. 
Det er bedre å smile mens man tar ett steg framover, enn å gråte og se seg tilbake.
Det svei riktignok litt da jeg måtte bytte batteri på bilen, men vi fikk oss en fin rusletur i Nesbyen mens vi venta på at Tore gjorde jobben. Og så tenkte jeg på de snille tantene mine som bodde på Hagaled ei helg da de besøkte meg for noen år siden. Gode minner som alltid dukker opp når jeg går forbi denne fine gården.


Det var veldig fint i Bergheim på søndag. Veiene var nybrøyta og temperaturen var "berre lekker".
Tilogmed Tassen var glad for å bli med på tur!


Findus var nysgjerrig og brøytekantene var høge.


Vi gikk like bort til Geitsund før vi snudde. Tølle og Findus lurte på hvor elghundene var, da vi passerte gården på tilbakeveien...
Ikke lett å se hvem som er hvem av dem nå?!?


Nå er det bare hålke her som det var så fint å gå, men jeg gråter ikke.
 Jeg har piggene ute 😉

4 kommentarer:

  1. Jeg har også sånn rockering, den ble ivrig brukt i november da målet var å komme inn i en litt trang kjole til julebordet på jobben. Så var det julebord og ringen lykkelig plassert på soverommet igjen. Spørs om jeg må ta den fram igjen, må snart inn i bunaden til barnedåpen i mars... Gleder meg til hyttetur og skiturer i februar. Med februar kommer vårsola varmende, så det er bare å nyte dagene framover. Planene for 2023 er brått blitt mange.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi er flinke til å se framover, og vi finner alltids noe å glede oss til :)
      Du får ta fram rokkeringen din, du også. Husker jeg kunne mange triks da jeg var liten, men vet ikke om det går an med slike tunge ringer? Må teste litt, men det blir litt liten plass i stua!

      Slett
  2. Så fint og morsomt du skriver, og mens jeg leser dukker til og med navnet mitt opp 😊Supre bilder var det også. Gleder meg til å følge deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er veldig glad for at navnet ditt dukka opp hos meg en dag i august! ;)

      Slett