Det var trolsk over Teinvassåsen i dag tidlig.
Klokka10 møttes vi ved Hedalen Stavkirke, fire kursdeltakere og læremester Bjørg. Alle fikk plass i bilen hennes, og så kjørte ho oss inn i Muggedalen.
Bjørg har drivi med tægerbinding siden 70-tallet. Ho har holdt mange kurs og gjort en stor innsats for å gjøre denne eldgamle håndtverksteknikken kjent. Jeg kom i prat med henne på Skrukkefyllhaugen i sommer, der Hedalen Kunst og Husflidslag viste fram mange fine tægerarbeider. Nå skulle ho holde kurs for oss, og jeg hadde virkelig sett fram til denne lørdagen.
Inne i Muggedalen hadde ho sin egen myr, så vi slapp å spørre grunneier om vi kunne grave etter bjørkerøtter. Å samle røtter er lettere sagt enn gjort, men vi var en særs lærevillig gjeng.
Det eneste utstyret vi trengte, var ei lita hakke, en ovnskrok, en kniv,
en plastpose til å oppbevare røttene fuktig i
- og ei regnbukse. For vi ville komme til å krabbe rundt på kne i den våte myra 😅
Det gjaldt å finne seg ei lita bjørk, og prøve seg litt fram rundt stamma først. Jeg var skikkelig heldig med bjørka mi - røttene strakte seg så fint utover!
Gullgraver'n 😅 Jeg visste jo ikke at det ble filma 😆
Min aller første rot 😍
Godt over 1,5 m og jeg var stolt som en hane.
Slik fortsatte arbeidet. Det var som å grave gull, dette her, og vi glemte både tid og sted.
Det var ikke like lett å se forskjell på røttene. Etter en omstendelig "arkeologisk utgraving" kunne vi stå der med ei dvergbjørkrot - og skjegget i postkassa - da var det bare å begynne på nytt.
Granrøtter kan brukes, men det var nå liksom bjørketæger vi ville ha da.
Ei enda lengre rot - kanskje 3 meter!
Vi fikk beskjed om at vi måtte ta oss tid til ei matpause, og vi hadde det riktig så koselig ilag da også. Det var ikke lett å slutte å skravle heller - og vi begynte å ymte frampå om overnatting.
😆
Arbeidet med røttene var ikke over. Nå skulle de renses for bark.
Bjørg skrapte dem kvite og reine, med baksida på kniven - og det så lekende lett ut...
Det viste seg at det var liksom to lag med bark, det ytterste mørke laget, og ei tynnere hinne mellom "barken og veden" - og begge lag måtte vekk. Rota måtte ikke tørke før man begynte med dette, så barken burde fjernes så fort som mulig.
Deretter ble røttene kveila sammen og lagt til tørk, og slik kunne de oppbevares i årevis.
Bjørg hadde ei fin nål under Marius-genseren sin, Den var laget av de tynneste tynne røttene.
De er utrolig slitesterke.
Denne kurven sto på bordet.
Den passer perfekt til potetlomper. Kanskje vi vil klare å lage noe lignende i løpet av kurset...
Tusen takk for gjestfriheten, for lån av myra og for en kjempekoselig dag!
Jeg gleder meg skikkelig til neste gang, og skal nok finne mere røtter.
Jeg dro ikke lengre enn til Orrebu i første omgang. Det var deilig å sitte ute i fred, uten ei eneste masebikkje, og rense ferdig alle røttene.
Etterhvert syns jeg det blei ganske lett å fjerne barken, men det tok sin tid likevel.
Moro å sitte med den glatte sluttresultatet i hendene!
Så tidkrevende som dette er, er det viktig å huske på av hver eneste lille stump er verdt å ta vare på
- de kan komme til nytte.
Dagens sluttresultat!
Jeg løfta knapt blikket opp fra det jeg dreiv med
- men innså da jeg var ferdig, at vi faktisk har noen småbjørk på myra vår også.
De fikk stå i fred etter en lang arbeidsdag😉
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar